Når kjenner du forskjell på når du trenger stabilisering versus samtaleterapi?

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert, urolig, stresset og sover lite. Jeg er ekstremt god til å "fake" bra form, så jeg jobber mine 50%.;Tanken min nå er at jeg ikke har overskudd til vanlig samtaleterapi (psykodynamisk terapi) og heller bør fokusere på søvn og å roe nervesystemet fremfor å trigge det ytterligere (blir svært aktivert etter timene). Hva gjør du når du kjenner deg overveldet?

Anonymkode: eecec...b86

[Sokk]

Den beste medisinen for meg når jeg har det sånn er avlastning fra ulike forpliktelser. Hvor god er jobben du gjør nå, egentlig? Er du der bare for å begrense din egen dårlige samvittighet? 

Jeg går også til psykolog nå bare for å hjelpe meg til å forbli stabil og til å holde hodet over vann, så det er ikke snakk om noen intensiv terapi. Jeg opplever derfor samtalene som noe positivt og ikke som en belastning. (En psykolog jeg gikk til før var derimot en belastning).

Kanskje du kan beholde timene, men be om at de har mer fokus på støtte og stabilisering så lenge du er i en tøff periode? Jeg tenker man bør ha et visst nivå av stabilitet før man kan nyttiggjøre seg intensiv terapi. Sånn var det i hvert fall for meg. Det var meningsløst å kaste psykoanalytisk terapi etter meg når jeg gikk inn og ut av depresjoner og hypomani.

Evt hvis psykologen gjerne vil kjøre deg i kjelleren og ikke tar hensyn til dine behov og/eller diagnoser, så kanskje du skal bytte psykolog. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (12 minutter siden):

Den beste medisinen for meg når jeg har det sånn er avlastning fra ulike forpliktelser. Hvor god er jobben du gjør nå, egentlig? Er du der bare for å begrense din egen dårlige samvittighet? 

Jeg går også til psykolog nå bare for å hjelpe meg til å forbli stabil og til å holde hodet over vann, så det er ikke snakk om noen intensiv terapi. Jeg opplever derfor samtalene som noe positivt og ikke som en belastning. (En psykolog jeg gikk til før var derimot en belastning).

Kanskje du kan beholde timene, men be om at de har mer fokus på støtte og stabilisering så lenge du er i en tøff periode? Jeg tenker man bør ha et visst nivå av stabilitet før man kan nyttiggjøre seg intensiv terapi. Sånn var det i hvert fall for meg. Det var meningsløst å kaste psykoanalytisk terapi etter meg når jeg gikk inn og ut av depresjoner og hypomani.

Evt hvis psykologen gjerne vil kjøre deg i kjelleren og ikke tar hensyn til dine behov og/eller diagnoser, så kanskje du skal bytte psykolog. 

Jeg er faktisk helt sikker på at jeg gjør en god jobb (jobber med mennesker). Jeg er rå på å fremstå "normal". Mange års øvelse i det (på godt og vondt). 

Jeg synes ikke at terapeuten tar seg særlig tid til stabilisering. Jeg kan foreksempel si at jeg har det så vondt/angst at det føles som om jeg revner i to. Da sier han gjerne "åh, det ser ikke slik ut" og går videre. Han er forøvrig en super behandler. Jeg skal tenke på det du sa om å beholde timene. Takk 

Anonymkode: eecec...b86

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Da sier han gjerne "åh, det ser ikke slik ut" og går videre.

Da går du tilbake og tar temaet opp igjen.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 timer siden):

Da går du tilbake og tar temaet opp igjen.

Ja, det er nok det eneste riktige.

Anonymkode: eecec...b86