Hva er galt med norsk skole? - Betydelig tilbakegang for norske tiendeklassinger i lesing og regning

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (6 minutter siden):

Hvordan brukes de klistremerkene ?

Klistermerker er noe alle får som takk for god innsats med leksene. Hos meg som spesialpedagog fikk de det for hvert besøk. De elsket det. Alle liker ros.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Får de små barna traumer av rødpennen nå for tiden?

Anonymkode: cf2f3...8f1

Nei, fordi nå bruker vi dem ikke. Men det var mange barn som levde i rødpennens tid som fikk traumer av det. Sikkert ikke du, siden du virker positiv. Men veldig mange. Den røde pennen fungerte godt hos de aller flinkeste. De fikk noen få røde streker og en overkommelig oppgave med rettingen. Den røde pennen fungerte som et mareritt for de svake leserne og gjorde at de presterte gradvis dårligere.

Generelt har vi lært at ros virker 10 ganger bedre enn straff. 

Hvis jeg ser en oppgave med mange og/å feil så gir jeg klistermerke for bra arbeid og konkrete kommentarer på det som fungerte bra. Og så, nesten umerkelig på magisk vis står og/å reglene på oppgavearket dagen etter med påfølgende repeteringsoppgaver.

Eleven satt igjen med følelsen av at han kunne jammen skrive en morsom historie og fikk repetert og/å på en gang. 

Anonymkode: a959d...af3

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Klistermerker er noe alle får som takk for god innsats med leksene. Hos meg som spesialpedagog fikk de det for hvert besøk. De elsket det. Alle liker ros.

Nei, fordi nå bruker vi dem ikke. Men det var mange barn som levde i rødpennens tid som fikk traumer av det. Sikkert ikke du, siden du virker positiv. Men veldig mange. Den røde pennen fungerte godt hos de aller flinkeste. De fikk noen få røde streker og en overkommelig oppgave med rettingen. Den røde pennen fungerte som et mareritt for de svake leserne og gjorde at de presterte gradvis dårligere.

Generelt har vi lært at ros virker 10 ganger bedre enn straff. 

Hvis jeg ser en oppgave med mange og/å feil så gir jeg klistermerke for bra arbeid og konkrete kommentarer på det som fungerte bra. Og så, nesten umerkelig på magisk vis står og/å reglene på oppgavearket dagen etter med påfølgende repeteringsoppgaver.

Eleven satt igjen med følelsen av at han kunne jammen skrive en morsom historie og fikk repetert og/å på en gang. 

Anonymkode: a959d...af3

Jeg er skeptisk til dette. Nekter å tro at unger i dag er så skjøre at de skal få traumer av å bli rettet på. 

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (10 minutter siden):

Jeg er skeptisk til dette. Nekter å tro at unger i dag er så skjøre at de skal få traumer av å bli rettet på. 

Unger i dag er snøfnugg. 

Anonymkode: ae4eb...1d2

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (24 minutter siden):

Jeg er skeptisk til dette. Nekter å tro at unger i dag er så skjøre at de skal få traumer av å bli rettet på. 

Forskjell på å bli rettet på og å få en lang rød strek under alt arbeidet du har lagt ned.

Ungene rettes på hver eneste dag. Men på en måte som fører til læring og ikke til vegring.

At den røde pennen er ødeleggende er for meg som lærer like åpenbart som at det er skadelig å sette unger i skammekroken. Vi har kommet noen steg videre heldigvis. Fått en masse nye utfordringer og gjort en del nye feil, den digitale satsningen feks. Men åpenbare feil fra gamle dager det tar vi ikke tilbake.

 

 

Anonymkode: a959d...af3

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Forskjell på å bli rettet på og å få en lang rød strek under alt arbeidet du har lagt ned.

Ungene rettes på hver eneste dag. Men på en måte som fører til læring og ikke til vegring.

At den røde pennen er ødeleggende er for meg som lærer like åpenbart som at det er skadelig å sette unger i skammekroken. Vi har kommet noen steg videre heldigvis. Fått en masse nye utfordringer og gjort en del nye feil, den digitale satsningen feks. Men åpenbare feil fra gamle dager det tar vi ikke tilbake.

 

 

Anonymkode: a959d...af3

Javel, men hvordan forklarer du da dette ? 

https://www.vg.no/nyheter/i/7poM4V/katastrofalt-daarlige-pisa-resultater

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (48 minutter siden):

Jeg er skeptisk til dette. Nekter å tro at unger i dag er så skjøre at de skal få traumer av å bli rettet på. 

får ikke eleven kommentarer på og-å feilen? får de kun positiv tilbakemeldinger?

Anonymkode: 02d7d...b88

[AnonymBruker]

Noe vi i vgs bruker er noe ala: Dette er bra… og dette kan du jobbe mer med…  

Anonymkode: ecfff...d52

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er det selvfølgelig. Det er jo helt egne fag. Pedagogikk og didaktikk. Å undervise er en vitenskap I seg selv. 

Selvfølgelig er det viktig å kunne det en underviser i. Men pedagogikk, didaktikk og personlig egnethet er likeverdige komponenter.

Anonymkode: a959d...af3

Ja, pedagogiske evner er svært viktig, men det hjelper lite om man ikke er meget dyktig også i faget. Man må ha begge deler. 
Mitt poeng er at man ikke kan kompensere for sviktende kunnskap/talent for det man skal undervise i. 

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (1 time siden):

Javel, men hvordan forklarer du da dette ? 

https://www.vg.no/nyheter/i/7poM4V/katastrofalt-daarlige-pisa-resultater

Ikke pga mangel på røde streker😉 Grunnen til at du er så opptatt av den røde streken er at lærerene på den tiden du gikk på skolen  hadde svært lite kunnskap om variert undervisning. Man holdt seg til den ene metoden. Så du sverger til at den fungerte. Fordi det er den eneste metoden du også kjenner til. Så da må den jo fungere.

Det virker på meg som om du er overbevist om at det kun finnes en metode å lære rettskriving. Og det er å motta en rød strek og så skrive det rette ordet tre ganger etterpå. Det viste seg at det fungerte på dem som var gode til å skrive riktig, men hadde en negativ effekt hos dem som slet med rettskriving.

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

får ikke eleven kommentarer på og-å feilen? får de kun positiv tilbakemeldinger?

Anonymkode: 02d7d...b88

Hvis du har har skrevet en jobbeapport. Rapporten handler om noe du har skapt alene og du er fornøyd med resultatet. Men du virkelig hater å skrive jobbrapporter fordi du vet du er virkelig dårlig på det. Men du må gjøre det, så du bruker alle kreftene dine på å gjøre det. 

Nå skal du gjøre et tankeeksperiment. Du skal få velge mellom to arbeidsmiljø. 

Miljø 1: 

Du kommer på jobb dagen etter. Sjefen din kommer mot deg med rapporten. Du ser det med en gang. Den er full av feil. Hele arket er fullt av røde streker. Sjefen din påpeker feil på feil. Du krymper deg.

Miljø 2:

Sjefen din kommer mot deg med et stort smil. Han sier så bra du fikk levert inn rapporten. Den fikk virkelig frem det du jobbet med i prosjektet. Det var nyttig informasjon for meg som sjef å få.

Så tenk at scenario en eller scenario to gjentar seg rundt hundre ganger i året. I 13 år. Hvor ville du jobbet? Hvor hadde du turt å prøve nye ting? Hvor hadde du turt å gjøre ting som du syntes er kjempevanskelig?

 

Når du skrev rapporten så handlet den om jobben du hadde jobbet. Om du kunne og/å regelen var ikke så viktig.

Eleven som lærer å skrive et eventyr skal lære helt andre ting enn rettskriving. Han skal lære å formidle, følge reglene til sjangeren, gripe leseren. 

og/å regelen hører til når vi har gramatikk eller når vi har superfokus på det. Jeg kan feks inngå en avtale med en enkeltelev om at nå har vi jobbet med regelen. Nå setter vi ekstra fokus på den i teksten du skriver på fredag. Da vil jeg rette (men med blyant som kan viskes ut)

nachnoo skrev (15 minutter siden):

Ja, pedagogiske evner er svært viktig, men det hjelper lite om man ikke er meget dyktig også i faget. Man må ha begge deler. 
Mitt poeng er at man ikke kan kompensere for sviktende kunnskap/talent for det man skal undervise i. 

Man må absolutt ha begge deler. Det wrench sann fryd å møte på lærere/forelesere som både har god faglig kunnskap og gode pedagogiske ferdigheter.

Jeg pleier alltid å si at for å kunne undervise ti centimeter må man kunne en meter.

Anonymkode: a959d...af3

[laban]

Hvis vi skal ha enhetsskole (noe jeg egentlig er positiv til) og unngå at for mange av foreldrene til de "problemfrie" elevene velger privatskoler, må vi også ha personale på skolene som har kompetanse på helse/omsorg, spesialundervisning, miljøarbeid osv. Og de må være mange nok til at de ikke bare settes inn i de mest ekstreme tilfellene etter at det allerede har skjedd mye skade. 

I dag kan en lærer ha en gruppe (jeg tror ikke det heter "klasse" lenger?) der noen ikke snakker elementært norsk, noen skal medisineres, noen er så funksjonsvarierte (eller hva det nå heter) at de har begrenset utbytte av det som foregår uansett, noen er såpass utagerende at de skremmer eller er voldelige mot andre barn, osv. Alt dette skaper en enorm uro allerede i første klasse der de yngste er 5 1/2 år, som ikke er gunstig for læringsmiljøet. Det er vanskelig nok for så små barn å konsentrere seg, om det ikke skal være konstant mangel på arbeidsro i tillegg.

Jeg har stor respekt for lærere, mange av dem gjør en formidabel innsats, men de har ingen sjanse til å ivareta alle i slike grupper. Lærerne må få undervise, noen andre må holde på med konfliktdemping, roing av elever under utbrudd, helserutiner og bruk av hjelpemidler som forstyrrer de andre. Det må være lov og naturlig å ta elever inn på grupperom (som kan være en integrert del av klasserommet, men som verner mot støy) ved behov. Ikke som straff - det kan godt være de som trenger oppgaver på høyere nivå, som flyttes på.  

Ved vanlige problemer med grunnferdighetene i norsk og matte (som f.eks. dysleksi), bør det settes inn spesialkompetanse uten å "se det an" i årevis først. Hvis det blir helt vanlig å få litt ekstra hjelp på de områdene det trengs, for kortere eller lengre perioder, blir det ikke stigmatiserende. Prinsippet om at det ikke gis ressurser før eleven har fått en mer eller mindre alvorlig diagnose, bør forlates. På alle skoler som ikke er bittesmå, vil det være behov for spesialpedagoger eller ekstra lærere som kan settes inn som ressurser der det trengs, i det minste på deltid. Dette er investeringer, ikke utgifter. Tenk på hva Liam som nå er 9 år, vil koste samfunnet hvis han fortsatt ikke kan lese og skrive skikkelig ti år senere, og hvor mye sintere han har blitt da...

Ikke dytt ansvar for egen læring, utforming av kompetanse- og utviklingsmål og andre klisjeer, på små barn som knapt nok har forstått hva de er på skolen for. Ingen kan forske og reflektere før de kan sitte stille i mer enn fem minutter. Det finnes gode digitale spill der elevene f.eks. kan teste ferdigheter i matte, men de må jo ha grunnleggende forståelse av tall, størrelser og regnearter først. 

Baseskoler rendyrker uro og mangel på struktur og bør avskaffes. Spar slike ideer til prosjekter som er felles for hele trinnet, når de har blitt eldre, f.eks. på ungdomsskolen. 

Læremidler må brukes som pedagogiske virkemidler, ikke for å unngå at elevene kjeder seg. Jobb på gamlemåten først, med bøker og oppgaver, slik at alle får med seg noe grunnleggende, i fag som f.eks. geografi, historie og naturfag. Så kan de heller se en film som passer til temaet i siste time fredag, hvis de har oppført seg brukbart de øvrige dagene. Skap variasjon med fag/emner der elevene også er  aktive og lærer noe, som musikk/sang/dans/drama, forming og fysisk aktivitet, ikke ved å prøve å underholde dem på TikTok-nivå, det går ikke uansett. Førsteklassinger kan lære mye gjennom litt styrt lek, det er mye kompetanse i å følge regler, spille på lag og samle poeng.

Mangelen på ro, orden og struktur blir verre når det er mye media, skjerm og lyd hjemme også. Barna er vant til at det er underholdning overalt hele tiden, så konsentrasjonen stopper opp på førskolestadiet. Førsteklassinger er sikkert gode på å betjene digitalt utstyr, men dårlige med fargeblyanter og andre gammeldagse verktøy. Det er vanskelig å føle mestring ved å knote til en dusk, noen luftmasker eller spikking, hvis de har forspist seg på YouTube. Jeg (som er en gammel røy) tror det trengs bøker, tegneserier og puslespill i hjemmene fortsatt, ikke bare skjermer alle kaster seg over når husarbeid og annet pliktløp er gjort. Forsøk å lage lekseplaner som både elever og foreldre kan leve med og har forutsetninger for å klare. Da må de ha tilgang til læremidler med eksempler og begrepsforklaringer. Mange foreldre er fortsatt interessert i og i stand til å følge opp barna sine, men da må de ha med bøker og tydelige planer hjem, ikke bare diffuse planer om mål de skal formulere selv. 

La lærerne og skolene få et minimum av selvstyre. Det er forskjell på skolene i Lillebygd, Storbyen og på Vidda. Kanskje kan de lære bort noe som passer i lokalmiljøet sitt, som er viktigere enn emner som yrkespolitikere har bestemt. Landets skoler kan ha samme målsetting og verdigrunnlag uten å implementere dette helt likt.  

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg pleier alltid å si at for å kunne undervise ti centimeter må man kunne en meter.

Innertier 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

At den røde pennen er ødeleggende er for meg som lærer like åpenbart som at det er skadelig å sette unger i skammekroken.

Det sier mest om deg, og din åpenbart manglende kunnskap om opplæringssystemet den røde pennen var en del av. Det var ikke slik at de som hadde mange rettinger med den røde pennen ikke fikk nødvendig hjelp og oppfølging.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (11 minutter siden):

Det sier mest om deg, og din åpenbart manglende kunnskap om opplæringssystemet den røde pennen var en del av. Det var ikke slik at de som hadde mange rettinger med den røde pennen ikke fikk nødvendig hjelp og oppfølging.

Jeg ser ditt kunnskapsnivå og hever med 8 år universitetsutdannelse innenfor skole (selvfølgelig inkludert plenty skolehistorie) 16 års erfaring som lærer i skolen og 4 års erfaring som leder i skolen (og så var jeg selv elev i den røde penn dominerte skolen)

Anonymkode: a959d...af3

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ser ditt kunnskapsnivå og hever med 8 år universitetsutdannelse innenfor skole (selvfølgelig inkludert plenty skolehistorie) 16 års erfaring som lærer i skolen og 4 års erfaring som leder i skolen (og så var jeg selv elev i den røde penn dominerte skolen)

Jeg leser din språkbruk her, og noterer meg begrepet "den røde penn dominerte" skolen. Det var ingen dominans av røde penner da jeg gikk på skolen. Det var derimot erfarne lærere som ivaretok elevene, og den røde pennen var ett av arbeidsverktøyene deres.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke pga mangel på røde streker😉 Grunnen til at du er så opptatt av den røde streken er at lærerene på den tiden du gikk på skolen  hadde svært lite kunnskap om variert undervisning. Man holdt seg til den ene metoden. Så du sverger til at den fungerte. Fordi det er den eneste metoden du også kjenner til. Så da må den jo fungere.

Det virker på meg som om du er overbevist om at det kun finnes en metode å lære rettskriving. Og det er å motta en rød strek og så skrive det rette ordet tre ganger etterpå. Det viste seg at det fungerte på dem som var gode til å skrive riktig, men hadde en negativ effekt hos dem som slet med rettskriving.

Hvis du har har skrevet en jobbeapport. Rapporten handler om noe du har skapt alene og du er fornøyd med resultatet. Men du virkelig hater å skrive jobbrapporter fordi du vet du er virkelig dårlig på det. Men du må gjøre det, så du bruker alle kreftene dine på å gjøre det. 

Nå skal du gjøre et tankeeksperiment. Du skal få velge mellom to arbeidsmiljø. 

Miljø 1: 

Du kommer på jobb dagen etter. Sjefen din kommer mot deg med rapporten. Du ser det med en gang. Den er full av feil. Hele arket er fullt av røde streker. Sjefen din påpeker feil på feil. Du krymper deg.

Miljø 2:

Sjefen din kommer mot deg med et stort smil. Han sier så bra du fikk levert inn rapporten. Den fikk virkelig frem det du jobbet med i prosjektet. Det var nyttig informasjon for meg som sjef å få.

Så tenk at scenario en eller scenario to gjentar seg rundt hundre ganger i året. I 13 år. Hvor ville du jobbet? Hvor hadde du turt å prøve nye ting? Hvor hadde du turt å gjøre ting som du syntes er kjempevanskelig?

 

Når du skrev rapporten så handlet den om jobben du hadde jobbet. Om du kunne og/å regelen var ikke så viktig.

Eleven som lærer å skrive et eventyr skal lære helt andre ting enn rettskriving. Han skal lære å formidle, følge reglene til sjangeren, gripe leseren. 

og/å regelen hører til når vi har gramatikk eller når vi har superfokus på det. Jeg kan feks inngå en avtale med en enkeltelev om at nå har vi jobbet med regelen. Nå setter vi ekstra fokus på den i teksten du skriver på fredag. Da vil jeg rette (men med blyant som kan viskes ut)

Man må absolutt ha begge deler. Det wrench sann fryd å møte på lærere/forelesere som både har god faglig kunnskap og gode pedagogiske ferdigheter.

Jeg pleier alltid å si at for å kunne undervise ti centimeter må man kunne en meter.

Anonymkode: a959d...af3

Høres fint ut dette, men hadde dette fungert så godt som du hevder, så ville nok PISA-resultatene blitt høyere. For meg høres det ut som at du senker kravene og nivået for alle. 

Rettskriving må gjennomsyre alt, og jeg skal love deg at om jeg hadde levert en rapport full av feil til sjefen min, så hadde han klaska den i bordet og bedt meg fikse det tvert. Intranettsidene inneholder forøvrig en helt egen del om rettskriving av de vanligste ordene vi bruker på jobb, dersom noen av oss skulle være i tvil.

Det handler tross alt om profesjonalitet i arbeidslivet, og det er det elevene må utdannes til. 

Anonymkode: 1cb68...c7b

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Jeg leser din språkbruk her, og noterer meg begrepet "den røde penn dominerte" skolen. Det var ingen dominans av røde penner da jeg gikk på skolen. Det var derimot erfarne lærere som ivaretok elevene, og den røde pennen var ett av arbeidsverktøyene deres.

Da må jeg gi deg en rød strek på leseferdigheter. Det er ventet på høyeste grad av leseferdigheter at leser er I stand til å hente informasjon fra teksten rundt. Det er derfor ikke nødvendig for forfatter å gi all informasjon.

Hadde du ligget på høyeste lesenivå, altså det vi også kaller voksent lesenivå, ville du forstått at ordet dominans viste til områdene som ble diskutert i teksten rundt som var rettskriving og tilbakemeldingsverktøy. 

Du ville derfor i en lesetest ikke nådd det høyeste nivået

(Så du for deg at jeg mente at lærerene sprang etter deg med rød penn når du hoppet bukk?)

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Høres fint ut dette, men hadde dette fungert så godt som du hevder, så ville nok PISA-resultatene blitt høyere. For meg høres det ut som at du senker kravene og nivået for alle. 

Rettskriving må gjennomsyre alt, og jeg skal love deg at om jeg hadde levert en rapport full av feil til sjefen min, så hadde han klaska den i bordet og bedt meg fikse det tvert. Intranettsidene inneholder forøvrig en helt egen del om rettskriving av de vanligste ordene vi bruker på jobb, dersom noen av oss skulle være i tvil.

Det handler tross alt om profesjonalitet i arbeidslivet, og det er det elevene må utdannes til. 

Anonymkode: 1cb68...c7b

Hvis jeg hadde vært sjefen din hadde jeg gitt deg et rettskrivingsprogram. Kanskje avtalt med deg at jeg leste gjennom tekster du skrev før det ble sendt ut til klienter. Jeg hadde også gjort som jobben din har gjort. Laget en plass på de interne hjemmesidene hvor de ansatte får hjelp. Men det hadde ikke vært den viktigste og mest synlige tilbakemeldingen jeg gav deg hver eneste dag. Jeg ville også vært ute etter at du utviklet deg på mer jobbrelaterte områder.

Pisaresultatetene har ingenting med den røde pennens farvel å gjøre. Rettskriving trenger en større plass i norsk skole. Men det finnes hundre metoder hvor en ikke bruker en rød penn.

 

Anonymkode: a959d...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Da må jeg gi deg en rød strek på leseferdigheter. Det er ventet på høyeste grad av leseferdigheter at leser er I stand til å hente informasjon fra teksten rundt. Det er derfor ikke nødvendig for forfatter å gi all informasjon.

Hadde du ligget på høyeste lesenivå, altså det vi også kaller voksent lesenivå, ville du forstått at ordet dominans viste til områdene som ble diskutert i teksten rundt som var rettskriving og tilbakemeldingsverktøy. 

Du ville derfor i en lesetest ikke nådd det høyeste nivået

(Så du for deg at jeg mente at lærerene sprang etter deg med rød penn når du hoppet bukk?)

Hvis jeg hadde vært sjefen din hadde jeg gitt deg et rettskrivingsprogram. Kanskje avtalt med deg at jeg leste gjennom tekster du skrev før det ble sendt ut til klienter. Jeg hadde også gjort som jobben din har gjort. Laget en plass på de interne hjemmesidene hvor de ansatte får hjelp. Men det hadde ikke vært den viktigste og mest synlige tilbakemeldingen jeg gav deg hver eneste dag. Jeg ville også vært ute etter at du utviklet deg på mer jobbrelaterte områder.

Pisaresultatetene har ingenting med den røde pennens farvel å gjøre. Rettskriving trenger en større plass i norsk skole. Men det finnes hundre metoder hvor en ikke bruker en rød penn.

 

Anonymkode: a959d...af3

Du tenker at sjefen min skal bruke tid og penger på noe jeg skulle ha lært meg i grunnskolen? Tror han forventer at det er på plass, så vi kan bruke tiden til å utvikle meg og bedriften på mer jobbrelaterte områder. 

Anonymkode: 1cb68...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du tenker at sjefen min skal bruke tid og penger på noe jeg skulle ha lært meg i grunnskolen? Tror han forventer at det er på plass, så vi kan bruke tiden til å utvikle meg og bedriften på mer jobbrelaterte områder. 

Anonymkode: 1cb68...c7b

Sukk.....så var det det med leseferdigheter da.

Dette var et eksempel for å sammenligne voksen hverdag og barns hverdag. 

Men ja.......vi ville gått glipp av enormt mye kvalitet i norsk næringsliv hvis vi ikke kunne ansette folk med elendig rettskriving. Vi hadde til og med som øverste leder i landet en person som måtte ha en rådgiver som rettet alle skrivefeil i teksten hen produserte.

 

 

Poenget er uansett at det finnes ikke et barn i skolen i dag som sliter med rettskriving som ikke vet det at der jobbes med rettskriving. Og blandt disse barna er det få som ikke jobber med å bli bedre på rettskriving. Og læreren bruker da mange metoder som kommer til målet. Fordi ja, forskningen viser at dette fungerer.

.....men dere som elsker rød strek. Dere må jo kjenne litt på det når jeg sier at det som er på vei ut nå er karakterene på tekstene også. Nå slutter flere og flere ungdomsskoler å gi karakterer (bortsett fra standpunktkarakter) Det må jo være krise eller?

Anonymkode: a959d...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sukk.....så var det det med leseferdigheter da.

Dette var et eksempel for å sammenligne voksen hverdag og barns hverdag. 

Men ja.......vi ville gått glipp av enormt mye kvalitet i norsk næringsliv hvis vi ikke kunne ansette folk med elendig rettskriving. Vi hadde til og med som øverste leder i landet en person som måtte ha en rådgiver som rettet alle skrivefeil i teksten hen produserte.

 

 

Poenget er uansett at det finnes ikke et barn i skolen i dag som sliter med rettskriving som ikke vet det at der jobbes med rettskriving. Og blandt disse barna er det få som ikke jobber med å bli bedre på rettskriving. Og læreren bruker da mange metoder som kommer til målet. Fordi ja, forskningen viser at dette fungerer.

.....men dere som elsker rød strek. Dere må jo kjenne litt på det når jeg sier at det som er på vei ut nå er karakterene på tekstene også. Nå slutter flere og flere ungdomsskoler å gi karakterer (bortsett fra standpunktkarakter) Det må jo være krise eller?

Anonymkode: a959d...af3

Problemet er jo ikke de barna som har dysleksi eller lærevansker. Jeg har en funksjonsnedsettelse selv, og får tilrettelegging for det på arbeidsplassen.

Det som er problemet er at PISA viser at de barna som normalt sett skulle ha prestert, ikke gjør det. Da er man inne på at man må senke kravene og tilrettelegge for snart et helt samfunn som ikke kan skrive og lese. 

Anonymkode: 1cb68...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Problemet er jo ikke de barna som har dysleksi eller lærevansker. Jeg har en funksjonsnedsettelse selv, og får tilrettelegging for det på arbeidsplassen.

Det som er problemet er at PISA viser at de barna som normalt sett skulle ha prestert, ikke gjør det. Da er man inne på at man må senke kravene og tilrettelegge for snart et helt samfunn som ikke kan skrive og lese. 

Anonymkode: 1cb68...c7b

Jeg har aldri diskutert mot fokus på rettskriving. Aldri sagt at det ikke er viktig. Det er ferdighet som ligger høyt oppe på prioriteringslisten. Det jeg diskuterer mot er en metode. Fordi det viste seg at denne metoden var en av mange metoder vi har og har hatt i norsk skole som fungerer best på dem som allerede får til det meste. Samtidig så viste det seg at metoden var skadelig for elevens trivsel, følelse av mestring og motivasjon til skolefaget. Så da fant man gradvis ut at man heller skulle ta i bruk metoder som favnet flere elever og som fungerte bedre.

Jeg tror når det kommer til rettskriving så kan de digitale flatene ta mye skyld. Mye gjøres automatisk i et dokument, noe som fører til at elevene ikke registrerer og integrerer regelen.  Elevene kommuniserer skriftlig med sine venner i mye større grad enn da jeg var ung. Her følges sjelden normerte regler for skriftspråket og elevene tar med seg denne måten å skrive på inn i skolen. Samtidig så er mengden elevene skal lære på skolen enormt mye større enn før så hver enkelt skriveregel får mindre plass. Så kan man ta det større og stille spørsmål om ikke utfordringer med adferd, vold i skolen, psykisk sykdom også påvirker.

 

Anonymkode: a959d...af3