Hvordan rettferdiggjør man for seg selv at man bruker av samfunnets ressurser mtp psykisk helsehjelp når man bor i Norge?

[AnonymBruker]

Bare noen tanker som har dukket opp hos meg i det siste. Det er så utrolig mye lidelse og smerte i verden. Jeg klarer ikke, så mye jeg enn prøver, å akseptere/godta at jeg skal bruke av ressurser som kunne bli til andre med lidelse. Kjenner at det er vanskelig.

Anonymkode: d89a8...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bare noen tanker som har dukket opp hos meg i det siste. Det er så utrolig mye lidelse og smerte i verden. Jeg klarer ikke, så mye jeg enn prøver, å akseptere/godta at jeg skal bruke av ressurser som kunne bli til andre med lidelse. Kjenner at det er vanskelig.

Anonymkode: d89a8...c9c

Kunne hjelpe andre...

Anonymkode: d89a8...c9c

[Vendi]

Er det så annerledes enn å bruke ressurser på fysisk/somatisk helsehjelp? Om du hadde fått kreft ville du vel ikke tenkt sånn, eller? 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (6 minutter siden):

Er det så annerledes enn å bruke ressurser på fysisk/somatisk helsehjelp? Om du hadde fått kreft ville du vel ikke tenkt sånn, eller? 

Nei, det er helt sant. Jeg har nok en litt sånn holdning at man kan "skjerpe seg og slutte å syte". Er vi blitt for navlebeskuende vi nordmenn?

Anonymkode: d89a8...c9c

[Vendi]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, det er helt sant. Jeg har nok en litt sånn holdning at man kan "skjerpe seg og slutte å syte". Er vi blitt for navlebeskuende vi nordmenn?

Anonymkode: d89a8...c9c

Nei, det vil jeg ikke nødvendigvis si. Det er f.eks mange som har en organisk sykdom i hjernen (eller hva det heter seg), og det har etter min mening lite med navlebeskuelse og syting å gjøre. 

[hattifnattus]

Jeg tenker at man har et visst ansvar for å gjøre sitt eget liv så godt som mulig, og det inkluderer å ta imot helsehjelp være seg fysisk som psykisk.

Om jeg skulle takket nei til helsehjelpen jeg fikk for flere år siden så gjør ikke det at lidelsene i resten av verden tar slutt. Det er heller ikke sikkert at noen andre hadde fått den eller klart å nyttiggjøre seg av den, og om de hadde fått den, hvorfor er deres liv og helse viktigere enn mitt? Hvorfor er de mer verdt å hjelpe enn meg? Hvorfor skal jeg være den som skjerper meg og tar meg sammen, mens andre ikke skal trenge det? (

Nå høres jeg kanskje egoistisk og kald ut, men jeg har brukt så store deler av livet mitt på å være hun som sier "unnskyld for at jeg er til " og som alltid har satt andre før seg selv, og det førte ikke til noe som helst godt. Jeg er ikke mindre verdt å hjelpe enn andre, og både psykisk og fysisk helsehjelp tar jeg gledelig imot om det blir tilbudt. 

Endret onsdag kl 12:26 av hattifnattus

[AnonymBruker]

hattifnattus skrev (15 minutter siden):

Jeg tenker at man har et visst ansvar for å gjøre sitt eget liv så godt som mulig, og det inkluderer å ta imot helsehjelp være seg fysisk som psykisk.

Om jeg skulle takket nei til helsehjelpen jeg fikk for flere år siden så gjør ikke det at lidelsene i resten av verden tar slutt. Det er heller ikke sikkert at noen andre hadde fått den eller klart å nyttiggjøre seg av den, og om de hadde fått den, hvorfor er deres liv og helse viktigere enn mitt? Hvorfor er de mer verdt å hjelpe enn meg? Hvorfor skal jeg være den som skjerper meg og tar meg sammen, mens andre ikke skal trenge det? (

Nå høres jeg kanskje egoistisk og kald ut, men jeg har brukt så store deler av livet mitt på å være hun som sier "unnskyld for at jeg er til " og som alltid har satt andre før seg selv, og det førte ikke til noe som helst godt. Jeg er ikke mindre verdt å hjelpe enn andre, og både psykisk og fysisk helsehjelp tar jeg gledelig imot om det blir tilbudt. 

Ble du ikke en mer ydmyk og empatisk person ved å sette andre foran deg selv?

Anonymkode: d89a8...c9c

[hattifnattus]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ble du ikke en mer ydmyk og empatisk person ved å sette andre foran deg selv?

Anonymkode: d89a8...c9c

Nei, jeg ble tvert imot utbrent, sykere og utnyttet. Dessuten kan man fortsatt være empatisk og ydmyk selv om man velger å ta imot i hjelp. Jeg ser ikke på hvilken måte man er noe bedre menneske enn andre fordi man alltid skal ofre seg selv på vegne av andre, og jeg håper du innser det selv også en dag at du har like mye verdi som andre og rett på hjelp.

[Grendel]

OK, så du vil hjelpe folk i andre land. Det er bra.

Er du sikker på at det er akkurat psykiatrien du vil kutte i?

[AnonymBruker]

hattifnattus skrev (6 minutter siden):

Nei, jeg ble tvert imot utbrent, sykere og utnyttet. Dessuten kan man fortsatt være empatisk og ydmyk selv om man velger å ta imot i hjelp. Jeg ser ikke på hvilken måte man er noe bedre menneske enn andre fordi man alltid skal ofre seg selv på vegne av andre, og jeg håper du innser det selv også en dag at du har like mye verdi som andre og rett på hjelp.

Takk. Det er "tilogmed " faktisk privat psykolog jeg får hjelp av nå, allikevel kjennes det helt feil ut.

Anonymkode: d89a8...c9c

[AnonymBruker]

Grendel skrev (7 minutter siden):

OK, så du vil hjelpe folk i andre land. Det er bra.

Er du sikker på at det er akkurat psykiatrien du vil kutte i?

Jeg knytter disse tankene aller mest mot meg selv. At jeg er redd for å bli for egoistisk. Lurte på hvordan dere andre tenker om dere selv.

Anonymkode: d89a8...c9c

[Marye]

Jeg betalte en halv million i arveavgift så føler jeg har betalt my share 

[AnonymBruker]

Marye skrev (25 minutter siden):

Jeg betalte en halv million i arveavgift så føler jeg har betalt my share 

Klart du skal få hjelp når du trenger det😘

Anonymkode: d89a8...c9c

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bare noen tanker som har dukket opp hos meg i det siste. Det er så utrolig mye lidelse og smerte i verden. Jeg klarer ikke, så mye jeg enn prøver, å akseptere/godta at jeg skal bruke av ressurser som kunne bli til andre med lidelse. Kjenner at det er vanskelig.

Anonymkode: d89a8...c9c

Hvis du klarte å kjenne mindre på at det er vanskelig å ta imot hjelp, kjenne mindre på at du er en byrde, at du er underlegen alle andre, eller lignende tanker du måtte kjenne på, så hadde du blitt psykisk friskere og faktisk en større ressurs for samfunnet og dem rundt deg. Ved å ta imot hjelp og å forsøke å jobbe med disse trekkene, bidrar du altså til noe positivt for omverdenen. 

[dusken]

Heldigvis er det ikke du eller jeg som bestemmer om vi «fortjener» hjelp eller ikke, de som avgjør dette har prioriteringsveiledninger de må forholde seg til 😄

Ta i mot hjelpen du får med god samvittighet ❤️

[AnonymBruker]

Sokk skrev (22 minutter siden):

Hvis du klarte å kjenne mindre på at det er vanskelig å ta imot hjelp, kjenne mindre på at du er en byrde, at du er underlegen alle andre, eller lignende tanker du måtte kjenne på, så hadde du blitt psykisk friskere og faktisk en større ressurs for samfunnet og dem rundt deg. Ved å ta imot hjelp og å forsøke å jobbe med disse trekkene, bidrar du altså til noe positivt for omverdenen. 

Riktig. Jeg har masse,masse omsorg og kjærlighet som jeg gir deg alle i min omgangskrets og på jobb (jobber med barn; med fokus på mestring/utvikling). Så jeg er absolutt en ressurs. Har bare ikke egenkjærlighet/selvmedfølelse.

Anonymkode: d89a8...c9c

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg klarer ikke, så mye jeg enn prøver, å akseptere/godta at jeg skal bruke av ressurser som kunne bli til andre med lidelse.

Så la være da, hvis det er så viktig for deg. Verdiene dine velger du selv.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (26 minutter siden):

Så la være da, hvis det er så viktig for deg. Verdiene dine velger du selv.

Ja, jeg er som jeg er tenker jeg. Men har, etter mange års terapi, gått fra selvhat til en slags forakt (mindre intens).

Anonymkode: d89a8...c9c

[Grendel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg knytter disse tankene aller mest mot meg selv. At jeg er redd for å bli for egoistisk. Lurte på hvordan dere andre tenker om dere selv.

Anonymkode: d89a8...c9c

Du får prøve å ta dette i bedre mening: Jeg synes de tankene bare er tull.

Du må ta vare på deg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Riktig. Jeg har masse,masse omsorg og kjærlighet som jeg gir deg alle i min omgangskrets og på jobb (jobber med barn; med fokus på mestring/utvikling). Så jeg er absolutt en ressurs. Har bare ikke egenkjærlighet/selvmedfølelse.

Anonymkode: d89a8...c9c

Så ved å ta i mot hjelp så kan du bli enda en større ressurs for andre og gi enda mer tilbake til samfunnet.

Anonymkode: bacd5...dae