Legen min vil absolutt at jeg skal gå på Lithium!/NHD

[Gjest Pialill]

Jeg har vært sykemeldt i et halvt år nå, og har til nå klart å holde meg unne medikamenter. Går ukentlig til psykolog, og føler at det hjelper.

Nå har derimot psykologen min en måneds permisjon for å skrive en artikkel, og psyken min har forverret seg.

Jeg lider av svak bipolar, med flest depresjoner, og legen min vil altså absolutt at jeg skal prøve Lithium. Jeg har ikke lyst.

Forrige gang jeg var sykemeldt for dette her, prøvde jeg fire-fem forskjellige antidep. piller, men ingen hjalp.

Nå har jeg ikke lyst til å gå gjennom samme mølja igjen, med nedsatt sexlyst, rastløshet, og alt det der. Må jeg?

[Gjest kaajza]

mamma ble kurert for svak bipolar etter at hun fikk

lithium. hun burde fått det for leeeenge siden, sa hun og legen etterpå.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Bipolar lidelse er en svært biologisk lidelse hvor medisiner er den viktigste behandling. Det vil være noe for optimistisk å tro at denne lidelsen kan behandles uten medisiner.

Litium er et godt forslag. Det påvirker ikke sexlivet.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Gjest Pialill]

Bipolar lidelse er en svært biologisk lidelse hvor medisiner er den viktigste behandling. Det vil være noe for optimistisk å tro at denne lidelsen kan behandles uten medisiner.

Litium er et godt forslag. Det påvirker ikke sexlivet.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Men vil ikke oppturene forsvinne, da?

Jeg har hørt så mye om de medisinene, og siden jeg bare har svak bipolar, så må det vel kunne gå an å jobbe med seg selv nok til å bekjempe lidelsen, eller?

Hva er eventuelt bivirkningene?

[Gjest helsearbeider]

Ingen kan tvinge deg til å gå på Litium hvis du ikke vil. Siden psykologen din bare skal være borte en kort tid, behøver du da ikke bruke det bare for den tiden. Det er vel ikke 100% sikkert at diagnosen er riktig heller? Jeg mener det finnes jo mye feildiagnostiseringer.

MEN: hvis din diagnose er sikker, og dersom lidelsen din forverrer seg med årene vil du nok merke at psykoterapi alene ikke er nok. Da vil jeg råde deg til å forsøke Litium. Manisk-depressiv lidelse har en sterk biologisk komponent, der litium vil hjelpe. Det er riktig at oppturene også blir dempet noe da. Dette kan kanskje føles ubehagelig for deg. Men dersom du har sterke maniske episoder, kan det være omgivelsene dine blir lettet hvis du bruker Litium. Man skjønner jo ofte ikke selv hvordan man virker på andre, når man er i en manisk periode. Det er en del av sykdommen.

[Gjest Pialill]

Ingen kan tvinge deg til å gå på Litium hvis du ikke vil. Siden psykologen din bare skal være borte en kort tid, behøver du da ikke bruke det bare for den tiden. Det er vel ikke 100% sikkert at diagnosen er riktig heller? Jeg mener det finnes jo mye feildiagnostiseringer.

MEN: hvis din diagnose er sikker, og dersom lidelsen din forverrer seg med årene vil du nok merke at psykoterapi alene ikke er nok. Da vil jeg råde deg til å forsøke Litium. Manisk-depressiv lidelse har en sterk biologisk komponent, der litium vil hjelpe. Det er riktig at oppturene også blir dempet noe da. Dette kan kanskje føles ubehagelig for deg. Men dersom du har sterke maniske episoder, kan det være omgivelsene dine blir lettet hvis du bruker Litium. Man skjønner jo ofte ikke selv hvordan man virker på andre, når man er i en manisk periode. Det er en del av sykdommen.

Hadde jeg enda hatt sterke maniske perioder...

Jeg har bare såvidt oppturer nok til å synes at jeg kan klare alt jeg går inn for, altså det som kalles selvtillit.

Jeg har _aldri_ forårsaket noen skade, hverken på nedturene eller oppturene.

Lysten til å begynne med medisiner er minimal, og det vil føles som et stort nederlag om jeg prøver igjen.

[Gjest selungen]

Hei på deg.

jeg er ei jnte på 26 som har Manisk Depresiv lidelse og har hatt det en stund. Jeg er et levende eksempel på at det går ann å ha denne diagnosen og likevel klare meg uten medikamenter.

Men da er det viktig å vite at man må ta de gode dagene og de vonde når ogf som de kommer. akkurat nå har jeg en grusom nedtur, men jeg fortsatt ikke medikament villig

[Gjest Pialill]

Hei på deg.

jeg er ei jnte på 26 som har Manisk Depresiv lidelse og har hatt det en stund. Jeg er et levende eksempel på at det går ann å ha denne diagnosen og likevel klare meg uten medikamenter.

Men da er det viktig å vite at man må ta de gode dagene og de vonde når ogf som de kommer. akkurat nå har jeg en grusom nedtur, men jeg fortsatt ikke medikament villig

Hvilken grad har du av manisk depressiv?

Jeg har som skrevet bare svak grad, og har så stor motvilje for å bruke medisiner, at det kommer til å bli et gigantisk nederlag hvis jeg må.

Jeg har mine svært tunge stunder, til og med med selvmordstanker, men har til nå ikke gjort noe med det fordi jeg vet at det går over.

Motpolen til mine depresjoner er at jeg føler meg normal, altså ikke de store oppturene der jeg gjør vanvittige ting.

Kan ikke du være så snill å forelle litt om hvordan _du_ takler sykdommen din?

Klem fra

[nirak]

Men vil ikke oppturene forsvinne, da?

Jeg har hørt så mye om de medisinene, og siden jeg bare har svak bipolar, så må det vel kunne gå an å jobbe med seg selv nok til å bekjempe lidelsen, eller?

Hva er eventuelt bivirkningene?

Du kan trygt begynne på litium og det skal du ikke være redd for. Det er den medisin som er minst bivirkning på sammenlignet med alle de andre antidepresive midlene. For det første taes det blodprøver 4-5 ganger i året slik at legen alltid har prøvene dine under kontroll i fall noe skulle skje.Jeg har vært plaget av biopolar, mest depresiv og svak manisk i 10-15 år og begynte på litium og har brukt det i snart 1 1/2 år nå og den eneste bivirkningen jeg har hatt er litt tørste nu og da så jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke være redd for denne medisinen.. Omså det skulle vise seg at du får skadelige bivirkninger, - det oppdager jo legen på prøvene og da blir du anbefalt å slutte med en gang.(jeg presiserer at legen oppdager det altså FØR skaden kommer til å skje. Min lege hadde i hvertfall aldri erfart at noen fikk noen særlige alvorlige bivirkninger av litium. Så LYKKE TIL - IKKE VÆR REDD. Tenk så flott å slippe disse svingningene............

[Gjest Pialill]

Du kan trygt begynne på litium og det skal du ikke være redd for. Det er den medisin som er minst bivirkning på sammenlignet med alle de andre antidepresive midlene. For det første taes det blodprøver 4-5 ganger i året slik at legen alltid har prøvene dine under kontroll i fall noe skulle skje.Jeg har vært plaget av biopolar, mest depresiv og svak manisk i 10-15 år og begynte på litium og har brukt det i snart 1 1/2 år nå og den eneste bivirkningen jeg har hatt er litt tørste nu og da så jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke være redd for denne medisinen.. Omså det skulle vise seg at du får skadelige bivirkninger, - det oppdager jo legen på prøvene og da blir du anbefalt å slutte med en gang.(jeg presiserer at legen oppdager det altså FØR skaden kommer til å skje. Min lege hadde i hvertfall aldri erfart at noen fikk noen særlige alvorlige bivirkninger av litium. Så LYKKE TIL - IKKE VÆR REDD. Tenk så flott å slippe disse svingningene............

Takk for svaret ditt, og det hørtes jo ikke farlig ut slik du beskriver det, bortsett fra at jeg har pilleskrekk og blodprøveskrekk( fordi de aldri finner årene, og ABSOLUTT skal prøve på innsiden av albuene HVER eneste gang selv om jeg sier fra).

Jeg blir derfor nødt til å tenke meg om et par ganger til. Jeg har nemlig også hovedsaklig depresjoner, og svake maniske perioder. Mest depressiv.

Men det er ikke selve svingningene som plager meg, det er mest når jeg er i den depressive tilstanden, det at jeg ikke får gjort noe, klarer ikke å gå på jobb, noe som resulterer i lang sykemelding.

Vel, livet skal ikke være lett, og gudene skal vite at MITT hvertfall ikke er det. :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Episodene i en bipolar lidelse har en tendens til å komme tettere/hyppigere, ha lengre varighet og være vanskeligere å behandle for hver episode.

Derfor synes jeg alle med bipolar lidelse bør bruke en stemningsstabilisator. Hvorvidt litium er den beste ss. for deg, kan jeg ikke si noe om så lenge jeg ikke vet mer om deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ingen kan tvinge deg til å gå på Litium hvis du ikke vil. Siden psykologen din bare skal være borte en kort tid, behøver du da ikke bruke det bare for den tiden. Det er vel ikke 100% sikkert at diagnosen er riktig heller? Jeg mener det finnes jo mye feildiagnostiseringer.

MEN: hvis din diagnose er sikker, og dersom lidelsen din forverrer seg med årene vil du nok merke at psykoterapi alene ikke er nok. Da vil jeg råde deg til å forsøke Litium. Manisk-depressiv lidelse har en sterk biologisk komponent, der litium vil hjelpe. Det er riktig at oppturene også blir dempet noe da. Dette kan kanskje føles ubehagelig for deg. Men dersom du har sterke maniske episoder, kan det være omgivelsene dine blir lettet hvis du bruker Litium. Man skjønner jo ofte ikke selv hvordan man virker på andre, når man er i en manisk periode. Det er en del av sykdommen.

Når du bruker dette nicket, vil mange tillegge dine synspunkt mer vekt enn mange andre nick sine.

Kan du ikke da like godt si hva slags helsearbeider du er, lege, sykepleier osv?

Du vil likevel beholde din anonymitet.

Pressiserer at jeg ikke har noe å utsette på dine innlegg :-)

[nirak]

Takk for svaret ditt, og det hørtes jo ikke farlig ut slik du beskriver det, bortsett fra at jeg har pilleskrekk og blodprøveskrekk( fordi de aldri finner årene, og ABSOLUTT skal prøve på innsiden av albuene HVER eneste gang selv om jeg sier fra).

Jeg blir derfor nødt til å tenke meg om et par ganger til. Jeg har nemlig også hovedsaklig depresjoner, og svake maniske perioder. Mest depressiv.

Men det er ikke selve svingningene som plager meg, det er mest når jeg er i den depressive tilstanden, det at jeg ikke får gjort noe, klarer ikke å gå på jobb, noe som resulterer i lang sykemelding.

Vel, livet skal ikke være lett, og gudene skal vite at MITT hvertfall ikke er det. :-)

Det er nettopp disse svingningen ned til depresjon som er den vanskeligste men dog ufarligste perioden fordi at du foretar deg ikke så vidløftige ting som når den svinger oppover. Det fodi at du rett og slett er så deppa at du har ingen lyst til noen ting faktisk. Dette med blodprøvetaking venner du deg snart til det er bare ett myggstikk å regne.

Hvis du begynner på litium får du en normal tilværelse og kan jobbe som vanlig. Lykke til!!!

[Gjest Pialill]

Det er nettopp disse svingningen ned til depresjon som er den vanskeligste men dog ufarligste perioden fordi at du foretar deg ikke så vidløftige ting som når den svinger oppover. Det fodi at du rett og slett er så deppa at du har ingen lyst til noen ting faktisk. Dette med blodprøvetaking venner du deg snart til det er bare ett myggstikk å regne.

Hvis du begynner på litium får du en normal tilværelse og kan jobbe som vanlig. Lykke til!!!

Hvilke bivirkninger har du erfart selv? Ble det noen forandring i libido? Kanskje søkt av meg å spørre etter nettopp det, men da jeg prøvde antidepressiva for noen år siden, forsvant all sexlyst. Det er jeg ikke veldig interessert i skal skje igjen.

[nirak]

Hvilke bivirkninger har du erfart selv? Ble det noen forandring i libido? Kanskje søkt av meg å spørre etter nettopp det, men da jeg prøvde antidepressiva for noen år siden, forsvant all sexlyst. Det er jeg ikke veldig interessert i skal skje igjen.

Jeg har ikke merket annet enn tørste ved bruken av litium og ingen ting i forbindelse med det sexuelle så der skal du være trygg. Jeg vet også av erfaring at de antidepressive midlene som jeg brukte tidligere som f.eks. seroxat, sarotex osv. osv. hadde nedsatt sexlyst, men litium har ingen negativ virkning på dette området. Fortsatt lykke til!

[Gjest Trinesus]

Jeg har ikke merket annet enn tørste ved bruken av litium og ingen ting i forbindelse med det sexuelle så der skal du være trygg. Jeg vet også av erfaring at de antidepressive midlene som jeg brukte tidligere som f.eks. seroxat, sarotex osv. osv. hadde nedsatt sexlyst, men litium har ingen negativ virkning på dette området. Fortsatt lykke til!

Hei

Jeg har en samboer som er manisk depresiv. Vårt forhold før han fikk diagnosen var et mareritt uten like. Alt som kunne skje skjedde. Det hadde gått så langt at jeg ikke orket lenger. Da sa han at han trodde han var manisk depresiv. Jeg fikk han med til min lege og i samarbeid med ham begynte han på lithionith. Til og begynne med merket vi ikke store forandringer, men etter 1års tid var det som om han ble et nytt menneske. Vi sliter enda med økonomiske, og følesemessige problemene fra hans maniske perioder. Han er veldig trist for at ingen gjorde noe da han var liten. Utrolig nok kjenner han seg ofte igjen i Røkke. Kanskje han har et lite snev av gammel mani i seg enda. Ikke Røkke altså, men min samboer. Nei, du skal ikke være redd for lithium. Du og dine nærmeste vil trolig få et nytt liv liv sammen. Hverdagen din vil bli lettere. Du vil kanskje savne oppturene,men når du har erfart konsekvensene av dem, vil du være dem forut. Husk å ta dosen hver dag,(selvom du føler deg fin)og ta en dag av gangen

Med Vennlig Hilsen

En som er glad lithium finnes

[Gjest Aina E]

Hadde jeg enda hatt sterke maniske perioder...

Jeg har bare såvidt oppturer nok til å synes at jeg kan klare alt jeg går inn for, altså det som kalles selvtillit.

Jeg har _aldri_ forårsaket noen skade, hverken på nedturene eller oppturene.

Lysten til å begynne med medisiner er minimal, og det vil føles som et stort nederlag om jeg prøver igjen.

Har diagnosen selv og bare svake svingninger (bipolar2). Jeg har fått Orfiril, fordi det er anbefalt å vente med litium, så lenge jeg kanskje kan klare meg kun på orfiril.

Det fungerer kjempeflott og noe psykiateren sa at var så fint var: Disse medisinene virker ikke hvis du ikke har diagnosen, så det er bare å sette i gang å prøve. Har du et bedre liv etter 6 måneder, vet vi at dette er det rette og at du virkelig ER manisk-depressiv, sa hun.

Jeg går på disse nå og har virkelig et bedre liv. Jeg hadde også medisinskrekk og nektet å ta ting som skulle påvirke huet mitt.

Men jeg skjønner nå at dette er det som kalles medisin. Jeg får ingen bivirkninger, jeg blir bare frisk!

Det er kanskje mer verdt å prøve enn å hive seg rett på litium. Det hadde ikke jeg tatt med det første heller. Det finnes alternativer når man bare har en lett grad.

Lykke til, mvh.