Dette tar livet av meg...trenger råd....

[Seth]

Noen må fortelle meg hva jeg skal gjøre.

Kort fortalt:

Det er en mann, verdens kjekkeste og nydeligste, jeg ser ham hver dag, han smiler til meg, vinker, slengkyss, sier "Hei Søta", men jeg har ALDRI snakket med ham. Detter er i en by jeg studerer.

Om en uke skal jeg hjem til min by, da får jeg aldri sett ham mer. Vet ikke om jeg kommer inn på samma skole til høsten i samme by.

Jeg drømmer om ham HVER natt, tenker på ham hele tiden, og jeg VET at han "ser" etter meg, men vet ikke hva han føler.

Problemet er jeg klarer ikke dra fra denne byen uten å konfrontere ham. Jeg er så ulykkelig forelsket, og da mener jeg _ulykkelig_. Har tatt av 10 kilo pga av dette. (er 1,68 og veier 50 kg).

Jeg har navnet hans,tror det er det riktige, han bor ca. 5 min unna meg, tok bilnummeret hans og ringte vegvesenet, men han er ikke listet i noen tlf. katalog.... fant ham heller ikke i emailsøk....

Jeg aner ikke hvordan jeg skal få tak i ham...

Det at jeg ser ham hver dag, gjør det ikke sånn at jeg bare kan gå bort å snakke med ham. (jeg ser ham til og fra skole).

Når jeg sier at denne situasjonen tar livet av meg så mener jeg det. Den spiser meg opp innvendig.

Om jeg ikke får denne mannen så må jeg få fortalt ham at ham sårer meg.

Vet ikke om noen forstår *sukk*

Jeg vil bare gråte. Tenker på ham hele tiden. Jeg er så sjenert, kan ikke bare komme på døren hans. Men jeg vil fortelle ham at han ikke kan behandle meg slik, at jeg bli såret. At det ikke er alle mennesker som har et sterkt nok hjerte til å bli lekt med slik....

Jeg trenger virkelig enn tanke fra noen, vær så snill.

Jeg klarer virkelig ikke å dra fra byen slik det er nå....

*gråter*

[Tornerose]

Du kan ikke skylde på ham at du er ulykkelig. Hvis du vil ha ham så gå til ham! Hva er det verste som kan skje? At det bare var litt uskyldig flørting. Men tenk hvis det kan bli noe mer enn det!

[naiv]

Send et brev.

[Seth]

Du kan ikke skylde på ham at du er ulykkelig. Hvis du vil ha ham så gå til ham! Hva er det verste som kan skje? At det bare var litt uskyldig flørting. Men tenk hvis det kan bli noe mer enn det!

Men det er ikke uskyldig flørting!!!

Og det er ikke bare å gå til ham...

Skulle ønske noen skjønte hva jeg snakket om, hadde opplevd dette _selv_.

Kan virkelig ingen kjenne seg igjen å virkelig ha lyst på en person, men så virker det som om hele verden er med på å legge ting i veien for at du ikke skal få den personen.

Og hadde det vært så enkelt, så hadde jeg gårr til ham for lenge siden, tornerose.

Hva skulle jeg forresten SI om jeg kom på døren hans??? (han bor forr. ho foreldrene sine)...

[Tornerose]

Men det er ikke uskyldig flørting!!!

Og det er ikke bare å gå til ham...

Skulle ønske noen skjønte hva jeg snakket om, hadde opplevd dette _selv_.

Kan virkelig ingen kjenne seg igjen å virkelig ha lyst på en person, men så virker det som om hele verden er med på å legge ting i veien for at du ikke skal få den personen.

Og hadde det vært så enkelt, så hadde jeg gårr til ham for lenge siden, tornerose.

Hva skulle jeg forresten SI om jeg kom på døren hans??? (han bor forr. ho foreldrene sine)...

Jeg vet omtrent hvor du har det. Da jeg studerte hadde jeg det slik med en gutt som jeg så hver dag. Og jeg hadde _sååå_ lyst til å snakke med ham. Det var egentlig ingenting som stod i veien, men jeg er litt sjenert og det å gå bort til folk som jeg ikke kjenner likte jeg ikke så godt. Så med litt hjelp fra andre fikk jeg tak i emailadressen hans og skrev til ham, og vi traff hverandre et par ganger. Det ble ikke noe mer enn det, men jeg er glad for at jeg tok sjansen for ellers ville jeg gått rundt hele livet og lurt på hva som kunne ha blitt av det.

[Aishana]

Jeg ville sendt et brev! Du har jo ikke noe å tape!

[Seth]

Jeg vet omtrent hvor du har det. Da jeg studerte hadde jeg det slik med en gutt som jeg så hver dag. Og jeg hadde _sååå_ lyst til å snakke med ham. Det var egentlig ingenting som stod i veien, men jeg er litt sjenert og det å gå bort til folk som jeg ikke kjenner likte jeg ikke så godt. Så med litt hjelp fra andre fikk jeg tak i emailadressen hans og skrev til ham, og vi traff hverandre et par ganger. Det ble ikke noe mer enn det, men jeg er glad for at jeg tok sjansen for ellers ville jeg gått rundt hele livet og lurt på hva som kunne ha blitt av det.

Det er akkurat sånn jeg føler det. Må få gjort et eller annet, eller gå å lure resten av livet.

Kanskje jeg sender et brev eller et kort, da får han ihvertfall vite....

Tusen takk for råd :-)

*tøker tårer*

[Lillemus]

Jaha. Han smiler, vinker, slenger slengkyss og sier "Hei søta!" og du synes han behandler deg dårlig? Synes han høres søt ut jeg da....

[favn]

Jesus Maria... Hva er det som feiler ungdommen i dag? Gå rett bort til fyren neste gang du ser ham og si: Hei. Derfra og ut improviserer du / dere. Du har INGENTING å tape. Lykke til )

[Gjest Den opprinnelige m&m]

Neste gang du ser ham går du fram til ham og sier: Hei, om en uke reiser jeg fra byen - har du lyst til å treffes en gang før det?

Du har ikke noe å tape!

[Seth]

.... med et hint, så han ved en enkel operasjon kan finne ut hvem det er fra, og da må jeg bare overlate det til ham fra der....

Jeg leser at dere mener jeg skal ta sjansen og snakke til ham, men det klarer jeg ikke..*sjenert*

*sukk*

Tusen takk alle sammen:-)

Jeg hadde nok ikke sendt et brev engang, om det ikke hadde vært for dere. Og da ville jeg _aldri_ fått vite.

Jeg trodde forresten forelskelser skulle være hyggelige....

Men dette er den verste tortur jeg har vært igjennom, håper egentlig at det skal vise seg at han er gift, e.l., slik at jeg får en unnskyldning til å komme over ham.

Jeg skal si fra om jeg får ham :-)