Gå til innhold

Livet


puff og blårøyk

Anbefalte innlegg

puff og blårøyk

Livet har vært hektisk de siste månedene. Store forandringer, fysiske og psykiske påkjenninger, stress, men også belønninger og muligheter. Det finnes på en måte en slags balanse i galskapen.

Midt opp i all viraken har forsøk nummer tre funnet sted. Forsøk nummer ett huskes best for den iver og optimisme vi da hadde. Nysgjerrigheten. Spørsmålene. Med så mye tro på å lykkes, kunne det umulig gå galt. Men det gjorde det.

Forsøk nummer to var det vanskeligere å motivere seg for. En lett pessimistisk holdning, som for å stålsette oss mot slaget vi "visste" ville komme. Håpet. Det inderlige håpet. Uroen. Og redselen. Redselen for hva en ny nedtur vil bety for oss. Og for den andre. Eggsentralen bekymret seg for meg, og jeg bekymret meg for henne. Sånn var det bare, uansett hva vi sa til hverandre. IVFere balanserer på galskapens knivegg. Vi har sjelden vært så høyt oppe som da vi testet positivt. Like brutalt var fallet da vi mistet. Biokjemisk graviditet. Atter et nytt ord i vårt språk. Atter et ord vi ville foretrukket å leve i lykkelig uvitenhet om. Vi var _så_ nære!

Forsøk nummer tre har foregått. Det finnes nesten ikke noen bedre måte å beskrive det på. Vi er proffe nå. Kjenner innsatsen og oddsen. Prosedyrene. Opp med kjøreplanen på kjøleskapsdøra. Dager, datoer, tidspunkter. 4 x spray, sprøyter, 3 x spray, UL. Tlf nr. til Røde Kors. I tilfelle. Alt er der. Alt unntatt spenningen. Det hele drukner i livet rundt oss. Med alt som skjer, blir forsøket en bigeskjeft. Nesten noe dagligdags. I den grad det er mulig. I bakhodet vet vi at forsøk nummer tre er et veikryss. Hvilken vei vi skal ta hvis dette går galt, har vi knapt nok diskutert. Alle lykkes da på tre forsøk? Gjør de ikke?

Vi har diskutert litt med Dr Holst. Vi har altså i utgangspunktet gode egg og masse bra spermier. Når man så slipper noen millioner spermier løs på noen stakkars egg, da bør det skje saker og ting. Nå er det mulig at sjokket ved å se disse hordene nærme seg får egget til å låse skallet og hive nøkkelen, alternativt er mine soldater en femi gjeng med homofile tendenser, men faktum er: Vi har dårlig befruktning. Selv med dempet belysning inne på labben blir det lite "action". Dette har vitenskapen funnet en løsning på. ICSI. Mikroinjeksjon. Eller på godt norsk: Vil du ikke, så skal du!

ICSI. Jeg har litt motforestillinger mot dette. Selv om vi er hinsides alt som heter normal befruktning, har jeg en formening om at det hele skal forgå så normalt som mulig. At et vennepar fikk et multihandikappet barn ved ICSI, spiller også inn. Dette går på følelser, intet annet. Men jeg innser at vi har et problem. Det finnes en løsning. Vi tar den lette utveien. Få egg = ICSI. Mange egg = 50/50. Midt i mellom, og vi lar legen avgjøre.

Mandag. Uttaket går greit. Å påstå at Eggsentralen _gleder_ seg til uttak, er å dra det litt langt. Fakta er at hun gruer seg mer til innsetting, enn til uttak. Rett og slett fordi hun ved innsetting ikke får noen bedøvelse. Det de gir henne ved uttaket gir et realt kick, så når hun tar av er alt bare morro. Noen smerter har det aldri vært snakk om. Ei heller denne gangen. 9 egg. Det blir ICSI på alle. Jeg avleverer min skvett, litt nervøs siden jeg har hatt noen dager med feber og forkjølelse. Alt er bra. Turid på labben får beskjed om å lage jenter.

Onsdag. 5 befruktet. 4 utvikler seg. Innsetting lørdag. Lørdag ??? Ny prosedyre, nå lar vi livmorslimhinnen få hvile litt før innsetting, dette skal gi bedre resultater. Jaha, ja.

Lørdag. Innsetting av 1 stk cystoblast og 1 nestenblast. Dette er et nytt nivå for oss, men så har det gått lengre tid mellom ut og inn denne gangen, enn ved de andre forsøkene. Vi er forsiktig positive. Ruger. Malstrømmen som er livet, gir oss knapt nok tid til å tenke over situasjonen.

Smugtester. Det er vanskelig å la være, spesielt siden vi har en test liggende. Tester. Testen blir liggende på toalettet, oppned. Går i sirkler rundt i leiligheten. Venter. Sammen inn for å sjekke. Konsekvensanalysene raser gjennom hodet i sekundene før vi raskt snur testen. To blå. To blå? TO BLÅ!!! Himmel, det er TO BLÅ!!! Glede, lettelse. Uro. Vi har vært her før. Det er vanskelig å slippe seg helt løs. Men vi er gravid! Igjen!

Blødninger. Igjen. Skal det da aldri ta slutt? Det er ikke så mye, men det var det ikke forrige gang heller. Prøver å muntre hverandre opp. Prøver å overbevise hverandre om at det ikke nødvendigvis betyr noe. At blødninger er svært vanlige. Det er de jo også. Innerst inne vet vi hva dette betyr. Vi har feilet. Igjen.

Fordi livet styrer oss om dagen, og ikke motsatt, blir vi nødt til å blodteste en dag før tiden. Vi er ikke optimister, men det blør ikke lenger, og RK blodtester alltid, bla for å kunne se om du _har vært_ gravid. Tallet vi får er så lavt at hun som tar telefonen må få Dr Holst til å ringe tilbake. Hun vil ikke konkludere med hverken det ene eller det andre basert på resultatet. Holst på sin side er full av optimisme, og mener at vi er gravid. Tallet er lavt fordi vi testet en dag tidlig. "Har hun hatt blødninger?" "En dag, ikke så veldig mye". "Mja, nei, jeg tror dette ser veldig bra ut".

Hva skal vi tro nå?

Dagen etter. Flyttebilen er pakket, og vi setter kurs mot et nytt liv. Nye muligheter. Men hvor mange er vi??? Er det en ny start som en ny liten familie, eller en ny start for å glemme det som ligger bak oss?

Ka-dunk, ka-dunk, ka-dunk, ka-dunk. Det banker et lite hjerte på ultralyden. Knapt nok til å se. Tårene triller. Vi _er_ en liten familie, hvis bare, bare, alt går bra.

Livet har akkurat begynt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi takker! Har du fått pengene for bilen?

Ja, rart du skulle spørre om det nå. Vi fikk faktisk siste avdrag for et par uker siden.. kun 1,5 år etter at de kjøpte bilen.... ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver vanvittig bra og levende, Puffen ! :-)

Jeg krysser fingrene for at det virkelig går bra for dere denne gangen ! :-)

*Kaster over en dryss med magisk baby-stjernestøv*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

puff og blårøyk

Du skriver vanvittig bra og levende, Puffen ! :-)

Jeg krysser fingrene for at det virkelig går bra for dere denne gangen ! :-)

*Kaster over en dryss med magisk baby-stjernestøv*

Tusen takk! :) Vi er fullstendig grønne på området, så det er godt mulig at vi kommer til å spørre om råd fra tid til annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

puff og blårøyk

Ja, rart du skulle spørre om det nå. Vi fikk faktisk siste avdrag for et par uker siden.. kun 1,5 år etter at de kjøpte bilen.... ;-)

Ikke dårlig, av og til tar saker mye lengre tid enn det man trodde i utgangspunktet. Den som venter, osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

puff og blårøyk

Gratulerer !

Da vil du vel snart glede oss med innleggene dine på foreldreforum også ?

Takk! :) Det er et slit å gå "gradene" her inne. Det blir nok mest for å få hjelp, tror jeg. Har ikke så mye å bidra med på området er jeg redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :) Det er et slit å gå "gradene" her inne. Det blir nok mest for å få hjelp, tror jeg. Har ikke så mye å bidra med på området er jeg redd.

"ikke så mye å bidra med"

Jeg dømmer etter det du har bidratt med hittil, og har store forventninger. Betraktningene dine er en fornøyelse å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :-))))

Og tusen takk for at du vil dele tankene deres med oss :-) Kjenner meg så igjen i måten du beskriver forsøkene på, men det er jammen ikke alle forunt å sette ord på det på den måten du gjør. Du skriver utrolig bra, gleder meg til å se deg aktiv på foreldreforum :-)

Hilsen fra mammaen til en IVF-gutt, lagd på tredje forsøk,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Fantastisk godt skrevet - vi kjenner oss alle igjen i de utrolige beskrivelsene. Lykke til - livet ordner seg som regel for de fleste....

Hilsen en som nettopp har startet på fjerde forsøk,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sidsel i FUB

Kjære Puff og Blårøyk og Eggsentralen!

Gratulerer så uendelig mye og lykke lykke til videre til dere ser de neste fantastiske to blå - de nydelige øynene til barnet som ser på dere for første gang!

Kunne du tenke deg å skrive historien deres til Utspring (FUBs medlemsblad)? Vi kunne trenge en liten føljetong med happy ending! Skriv til meg hvis du har lyst og mulighet!

[email protected]

Masse klemmer fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei!

Først : Gratulerer massevis!

Så: Du skriver fantastisk bra. :-) Kan du love meg at du ikke stikker helt av herfra, selv om dere får barn? Pliiiiz...!

Lykke til hilsen fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest juli1

Så fantastisk at dere lykkes på tredje forsøk!

Vi lykkes på andre ICSI-forsøk, og er snart 9 uker på vei med ett barn. Har også sett hjertet slå som bare det på ul! Også vi har tenkt på dette med risiko for misdannelser mv., men ny forskning viser jo at ICSI ikke medfører større risiko for misdannelser enn vanlig IVF, jf. rapport vist til på FUBs hjemmesider. Risikoen sammenlignet med barn unnfanget på vanlig vis er noe forhøyet, men mange fagfolk tar til orde for at dette skyldes den store andelen tvillingsvangerskap.

Vi gleder oss over endelig å være gravide!! Lykke til dere også!!

Klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sidsel i FUB

Hei igjen,

Ser at du er litt bekymret med tanke på ICSI, da dere kjenner et multihandikappet barn etter denne metoden. Nå spørs det om man kan si at ICSI-metoden er årsak til dette. Undersøkelser viser at det ikke er forskjell på risikoen for misdannelser når man bruker IVF eller ICSI, men at det er en liten økning av risikoen i forhold til naturlig befruktning. Dette ble klart i en norsk rapport som ble lagt frem nylig. Denne kan du se på:

http://www.sintef.no/smm

Den viser at det vil fødes 13 ICSI barn med alvorlige misdannelser per år. Når vi vet at ca. 1/3 av alle prøverørsforsøk er ICSI og at suksessraten er lik, vil det gi rundt 400 ICSI-barn per år. Prosent 3.25%. Visstnok er risikoen ved "naturlig befruktning" marginalt lavere. (13 barn tilsvarer en økning på 1,5 barn (for et tall....) i forhold til naturlig risiko, som det heter i rapporten.)

Vil med dette bare berolige dere med at det er tilbakevist at ICSI i seg selv medfører økt risiko for misdannelser. Klart det skjer, og det er forferdelig for dem det gjelder, men for de aller fleste av oss er det måten vi får våre elskede barn på.

PS. Trenger dere lettere lesning er Ben Eltons Inconceivable også anbefalt!! Men nå går det vel i bøker om Svangerskap og fødsler?!?!? :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sitter jeg, med gåsehud, hetetokter og trillende tårer. Hetetoktene kan jeg nok gi suprecur skylda for, men det andre ........

Gratulerer så masse til dere begge. Vi får håpe at det lille vidunderet arver sin fars litterære evner :o))

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye puff og blårøyk og eggsentralen!!!

Ja, jeg er enig med de andre her - beskrivelsene dine er veldig gode!

Lykke til videre med svangerskap og fødsel!

Klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj dette var kjekt. Gratulerer så mye. :o)

Jeg håper du kan komme tilbake til dette forumet og fortelle hvordan det går med dere. Tror nok flere enn meg gjerne vil lese føljetongen.

Lykke til videre med en voksende mage. Kjempeartig nyhet.

Hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...