Ånei! jeg tror jeg er forelska...

[Gjest betatt]

Det kribler i magen.. jeg dagdrømmer.. jeg blir mo i knærne av å se bilder av ham.. jeg rødmer nesten når noen nevner navnet hans.. Kjente symptomer dette her...

Men, hva er vitsen? Jeg er sikker på at hans følelser for meg ikke er i nærheten av de jeg har for ham. Det er ikke så lenge siden vi møttes, og vi smårota litt på en fest for ikke lenge siden.

men, hovedårsaken til at dette ikke kan bli noe er vel først å fremst at han er veletablert der han er i dag. Ikke så rart kanskje når man er tobarnspappa, har jobb, og er en skilt mann i midten av tredveåra.

Jeg kan godt forstå at ikke jeg er "den rette" for ham... Bare 22 og såvisst ikke etablert, bare hjemme på sommerferie og med planer om studier i utlandet i fremtiden...

jepp, et dødfødt opplegg! Men, pokker.. han er så nydelig.. så sjarmerende og morsom.

Noen som har gode råd for å bli kvitt denne irriterende sykdommen kalt forelskelse...?

*hjertesukk*

[avil]

Tja, det zyprexa kan kanskje gjøre nytten ;-)

Men nyt det så lenge det varer, kjenn at du lever!

God sommerforelskelse!