Dårlig folkeskikk!

[Babette]

Noe som irriterer meg en god del er følgende:

Telefonen ringer. Jeg tar den. Vedkommende sier: Er Robert hjemme? Jeg svarer: Nei, han er ute. Vedkommende fortsetter å snakke, fortsatt uten å presentere seg. Noen ganger hører jeg etter hvert hvem det er, andre ganger kjenner jeg ikke stemmen.Og nå snakker jeg om voksne mennesker, ikke om småunger.

Dette er da veldig uhøflig? En skal da vel alltid presentere seg når en ringer noen privat? (Noe annet blir det hvis du ringer til et sentralbord e.l., da trenger du ikke presentere seg før du havner hos den du skal snakke med, synes jeg.)

Nå spør jeg: Er dette vanlig oppførsel? Synes andre det er like irriterende som jeg synes? Og dere som har barn: Forteller dere dem at de må presentere seg når de ringer til venner og en av foreldrene (eller andre) tar telefonen?

[Gjest poi]

Jo, det er god folkeskikk å presentere seg.

Men jeg tror ikke jeg ville giddet å bli så veldig irritert hvis noen ikke presenterte seg, jeg ville bare spurt (før jeg fortalte noen hvor Robert var) "hvem snakker jeg med"?

[Mooni]

Jeg synes at det er uhøflig å ikke presentere seg. Jeg gjør det så å si alltid. Det er bare når jeg ringer mine foreldre og søsken at jeg ikke presenterer meg. Da blir det: Det er meg.

[Amiga]

Jeg presenterer meg bestandig og syns det er en uskikk at folk ikke gjør det samme, ungene lærer jeg opp til at de skal presentere seg i telefonen!

[oslogutt]

Jeg gir ikke opplysninger til folk som ikke sier hvem de. Altså: Hvem snakker jeg med? før jeg sier noe som helst om Robert eller meg selv!

[Anki]

Jeg syns også det er dårlig folkeskikk å ikke presentere seg når man ringer noe sted. Jeg presenterer meg heller litt for mye enn for lite tror jeg. Og sønnen min har allerede lært seg å presentere seg når han ringer til kamerater.

[Gjest ikke undertegnet]

Ja det er dårlig folkeskikk.

Har opplevd mange frekke voksne (Da spesiellt menn),som har spurt etter min mann.

De begynner samtalen med å si navnet på mannen min.

En gang skulle jeg undersøke om han var til stede,(noe han ikke var)

Da jeg kom tilbake og sa hallo,gjentok han navnet med en sur stemme.

Jeg lurte på om jeg kunne ta imot beskjed,og da slengte han bare på røret.

Slikt gjør meg forbannet.

Heretter gir heller ikke jeg ut informasjon til folk som ikke presenterer seg.

[CarpeDiem]

Det er dårlig folkeskikk og jeg liker det. Da kan jeg ta frem den gufne personen i meg og svare.

1. Beklager, men dette er Kongens Badeværelse.

2. Er du han negern'n som legger an på min kone ?

3. ( jeg holder meg for nesen og sier ) : Et øyebikk,.... du blir satt over til avdelingen for telefonkultur.

4. eller jeg sier NEI og legger på.

For litt skadefryd er også fryd.

[Gjest Den opprinnelige m&m]

Hvis det er til mannen min og de ikke presenterer seg roper jeg høyt: Det er telefon til deg, jeg vet ikke hvem det er - han turte ikke presentere seg.

[Gjest martine]

Det er dårlig folkeskikk og jeg liker det. Da kan jeg ta frem den gufne personen i meg og svare.

1. Beklager, men dette er Kongens Badeværelse.

2. Er du han negern'n som legger an på min kone ?

3. ( jeg holder meg for nesen og sier ) : Et øyebikk,.... du blir satt over til avdelingen for telefonkultur.

4. eller jeg sier NEI og legger på.

For litt skadefryd er også fryd.

Skadefryden er faktisk den eneste sanne fyd!

sier min svigerfar

[Mooni]

Det er dårlig folkeskikk og jeg liker det. Da kan jeg ta frem den gufne personen i meg og svare.

1. Beklager, men dette er Kongens Badeværelse.

2. Er du han negern'n som legger an på min kone ?

3. ( jeg holder meg for nesen og sier ) : Et øyebikk,.... du blir satt over til avdelingen for telefonkultur.

4. eller jeg sier NEI og legger på.

For litt skadefryd er også fryd.

Svare sånn er også dårlig folkeskikk og gjør deg ikke bedre enn den andre.

[favn]

Ringer jeg opp noen privat er det en selvfølge at jeg sier hvem jeg er. Ringer jeg offentlige telefoner venter jeg til rette vedkommende er i røret.

Ringes jeg opp hjemme svarer jeg konsekvent 'Hallo...?' - det er fordi jeg først vil vite hvem som ringer, hva enten det er en venn, en fjott av en selger eller en pervotulling.

[Gjest malun]

Jeg ble oppdratt til alltid å presentere meg i telefonen, og det har jeg fortsatt med som voksen. Det er en selvfølgelighet når man henvender seg til noen!

Dersom noen ringer oss uten å presentere seg, spør jeg alltid:

[Zirine]

Klart det er dårlig folkeskikk å ikke presentere seg.

Jeg svarer alltid med fornavnet mitt når jeg tar telefonen, men fortsetter ingen samtale uten å vite hvem jeg har på tråden. Sier de ikke det, så spør jeg før jeg svarer på spørsmål. Skulle noen mot formodning ikke ville si hvem de er, så legger jeg på.

[Solsikke]

Ja det er dårlig folkeskikk og jeg blir ganske irritert. Når jeg svarer på telefonen, presenterer jeg meg. Jeg svarer nemlig med Hei de e ho Solsikke(ehh selvsagt ikke nicket mitt da men). Og når det er noen som ikke presenterer seg som skal ha tak i min mann, sier jeg høyt og tydelig at jeg ikke aner hvem det er fordi de ikke presenterte seg. Dette gjør jeg selsvagt ikke om jeg kjenner igjen vedkommende på telefonen(nærmeste omgangskrets o.l)

Jeg er veldig nøye på å lære barna mine at de skal presentere seg når de ringer. Ofte blir det: hei er Lise hjemme, det er navnet sitt. De glemmer seg nemlig ofte, men er flinke til å ta seg inn igjen:o)

Så ja jeg synes det er dårlig folkeskikk og ikke presentere seg i telefonen.

[kati]

Hvis det er til mannen min og de ikke presenterer seg roper jeg høyt: Det er telefon til deg, jeg vet ikke hvem det er - han turte ikke presentere seg.

;o)

Den var ikke dum!

[Lillemus]

Selvfølgelig er det dårlig folkeskikk, men jeg synes det er enda verre når man ringer et sted og bare får et "Hallo?" i øret. Det er jo ikke alltid man kommer rett og da er det greit å vite _hvor_ man har havnet da.

[Babette]

Selvfølgelig er det dårlig folkeskikk, men jeg synes det er enda verre når man ringer et sted og bare får et "Hallo?" i øret. Det er jo ikke alltid man kommer rett og da er det greit å vite _hvor_ man har havnet da.

Det siste du sier der er jeg ikke enig med deg i. Det er den som ringer som henvender seg og dermed har utspillet, ikke den som svarer. Det er ikke uhøflig å svare hallo, men det er veldig praktisk hvis personen svarer med navn eller nummer, så vet en at en har kommet rett.

[joette]

Selvfølgelig er det dårlig folkeskikk, men jeg synes det er enda verre når man ringer et sted og bare får et "Hallo?" i øret. Det er jo ikke alltid man kommer rett og da er det greit å vite _hvor_ man har havnet da.

Jeg sier bare hallo når jeg tar telefonen. Og det kommer jeg til å fortsette med! )

Noe annet er det at jeg sikkert 100 ganger har blitt spurt: Er mamman eller pappan din hjemme? Kan jeg få snakke med de?

Hehe.

[Babette]

Det siste du sier der er jeg ikke enig med deg i. Det er den som ringer som henvender seg og dermed har utspillet, ikke den som svarer. Det er ikke uhøflig å svare hallo, men det er veldig praktisk hvis personen svarer med navn eller nummer, så vet en at en har kommet rett.

Og dette var altså til Lillemus.