ensomhet

[Gjest Tussi18]

Føler meg så ensom. Har jo venninner, men det er ikke mange.Ei venninne er naboen min. Hun har jeg ikke vært sammen med på flere måneder. Min egen feil, da hun gang på gang (ja så godt som hver dag) kom og spurte om jeg gadd ut å holde på med "ditt eller datt" (trimming), og jeg hele tiden sa nei. Hun ble vel så lei av at jeg ikke gadd mere, så hun ga opp å spørre mer. Uansett, en annen venninne av meg er på ferie. Skal være borte i flere uker. Men egentlig pleide jeg ikke være så mye sammen med henne heller. En tredje venninne bor så langt unna at jeg er avhengig av buss (eller at noen kjører) for å besøke henne. Huner ganske grei, men hun er lik den nabo-venninna mi.Hun også er sporty og liker å trimme og sånn.

Uansett......selv om jeg har noen venninner så er jeg ikke ofte sammen med dem. Like greit det, overfor dem, siden jeg ikke gidder noe særlig likevel....

Ikke at jeg er lat og ikke gidder sånn sett (pga. latskap), men det er liksom ikke noe som frister. Er så lite som frister. Veldig lite interesserer meg faktisk, ja....vet faktisk ikke om det er noe som interesserer eg i det hele tatt.

Hele denne uken (og flere tidligere uker) har jeg bare vært her hjemme.....og stort sett inne (når jeg ikke har vært sammen med moren min på butikken). Har sett TV, sett videoer,surfet på nettet, sovet, spist en masse mat (selv om jeg ikke er sulten en gang. Trøstespiser),lest blader. Folk synes sikker dette ikke er noe å klage over (det at jeg klager over at jeg ikke gjør noe, men så gjør jeg kanskje det likevel). Mener ikke å klage, men jeg kjeder livet av meg. Og det mener jeg odrett. Jeg er iferd med å kjede livet av meg. Ikke at jeg dør sånn av å kjede meg, men jeg blir bare mer og mer deprimert og mer og mer trøtt av livet som dagene går.

Hva kan jeg gjøre da, når ingenting interesserer meg???

Akkurat nå er jeg hjemme alene. Frister noe jævlig (sorry ordbruken men.....) å ta kniven å kutte meg. Kutte meg i håp om at jeg skal klare det denne gangen. Går ikke glipp av noe likevel, eller....jo...går glipp av mange år (sannsynligvis), men disse årene er vel like kjedelige og uintressante som de har vært.

Er rett og slett trøtt og lei av livet. Interesserer eller frister bare ikke mer, det å leve. For samtidig som jeg føler meg ensom, så sliter jeg med både det ene og det andre. (Altså, med tanker, et slags spiseproblem (som varierer fra dag til dag/uke til uke).

Om jeg bare klarte å se litt lysere på livet, fannt litt glede.

Folk rundt meg tror vel jeghar det helt ok, og bra, siden jeg smiler og er "meg selv". Men sannheten er en annen. Er egentlig en maske jeg har på. Hater denne masken, føler meg så falsk. Er redd folk skal bli usikre på meg (ja, for det er ikke rart om de blir det heller liksom).

Jeg har en smerte inne i meg, ikke fysisk smerte, men psykisk. En smerte jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å bli kvitt. Går på antidepp. men disse tar ikke bort smerten min. De tar heller ikke bort tankene og lyssten på dødstankene, det å ville dø. Skulle så gjerne ønske, for jeg vil så gjerne leve....men jeg ser ikke meningen i å leve når livet er så uintressant.

Folk sier bare at: men slik er er det vanlig å ha dte i denne alderen, bare vent noen år så skal du se at det forandrere seg. Ikke at jeg tviler på at det er mulig, men fortid er fortid, hva med nå da? Skal jeg liksom bare drite i hvordan jeg har det nå?? Jeg klarer det ikke. Jeg klarer ikke fortsette dette livet mitt i X antal år.

Jeg mener ikke at livet plutselig skal være skikkelig interessant, men litt interessant. Bare sånn at jeg fikk igjen gnisten, og fikk lyssten til å fortsette å leve tilbake.

Denne gnisten holder nemlig på å slukne nå.

For meg er det likegyldig om jeg er død eller ei (selv om jeg mest av alt egentlig vil dø nå).

Orker ikke mer av dette helvete lenger. Klarer det snart ikke...er så lei, sliten og oppgitt. Og egentlig ser jeg ikke noen muligheter.

Men jeg skal ikke gjøre noe nå. Kan ikke....har lovt å jobbe neste uke, og kan ikke trekke meg. Tror det er lurt og bra at jeg jobber neste uke, så har jeg noe å gjøre.

Men etter neste uke, da vet jeg ikke. Da har jeg ingen planer. Da blir det vel å forsette å ikke gjøre noenting, og dermed synke lenger ned (eller til der jeg er nå). Og det er ikke bra.....

Dere som gidder å lese dette synes vel jeg er skikkelig teit og ikke minst sytete....

Men jeg bare lurer på: er det noe jeg kan gjøre egentlig, for å få livsgnisten tilbake igjen???

[Paranoia]

Kan dessverre ikke gi deg noe svar på hva du kan gjøre, men vil bare si at jeg skjønner så inderlig godt hva du mener.. Det er som om jeg skulle skrevet det selv. Bare at du tydeligvis er flinkere enn meg til å sette ord på tankene dine.

Håper du får noen svar, og jeg håper at vi begge kan få litt hjelp et sted, til å dra oss ut av møkka.

[Gjest calestia]

synes du skal begynne å gå noen turer, jeg..

så får du lufta hodet litt også.

du synes sikkert ikke det er så kjempeartig.., ihvertfall ikke i begynnelsen..men det hjelper faktisk, bare så vanskelig å komme i gang. begynn i det små, og belønn deg selv for hvert skritt du tar.. og da mener jeg ikke bare på turene..

det løser ikke alle problemene.. men det er et skritt i riktig retning. det lønner seg å bevege seg litt. ikke dermed sagt at du skal begynne å hardtrene og gjøre masse rart du ikke liker.

eneste lure jeg kom på akkurat nå..

hmm ja... også var det den saken med aviser da.. hehe.. finn frem aviser, sett deg ned og riv i stykker alle sammen, i småbiter, bli skikkelig grinete.. også hopper du på det etterpå, og skjeller de ut..

mulig du begynner å le tilslutt.. også kan du storme ut av døra, og gå deg en tur i rask gange i 30 min.. og når du kommer hjem da, bør du være i bedre humør, selv om det kanskje ikke er så veldig varig..

( har prøvd det selv altså.. funka ypperlig.. følte meg litt komisk der jeg stod da, og hylte til noen istykkerrivi aviser..)

lykke til..

klemz

[Lingus]

Hei, jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg tror det er mange adre som også føler det sånn som deg.

Men selv om man kan mangle motivasjon til tider, så blir livet veldig mye bedre etterhvert. Selv om du har hatt noen kjedelige år bak deg nå, så kan framtida faktisk bli veldig mye mer spennende og interessant!

Prøv å finn ut hva du egentlig har lyst til å drive med i livet ditt, hva det er som gir deg glede.

Jeg vet om mange som hadde det utrolig kjedelig i ten-årene, men som virkelig fikk livs-gnisten tilbake etterhvert.

Jeg tror ofte det er lurt med et miljø-skifte. Hvis man begynner på en ny skole, begynner å studere, eller flytter på hybel, så kan man fort finne nye venner, folk som kanskje er mye mer spennende enn de vennene du har nå.

Og hvis du ikke har muligheten til det akkurat nå, så går det jo an å planlegge og drømme seg bort om hvordan du ønsker å ha det.

Uansett skal du vite at selv om du føler deg lost akkurat nå, så har du enormt mange muligheter og gleder som ligger og venter på deg i framtida.

Lykke til!