Gi bort barneklær til Russland

[naiv]

Likevel må du innse at du bor i det desidert rikeste landet i verden, med den desidert beste livskvaliteten, og da SÆRLIG for "fattige".

Du er kanskje fattig i norsk målestokk, men du er STYRTRIK og UHYGGELIG HELDIG sammenlignet med mesteparten av verdens befolkning.

Problemet er faktisk at du ikke aner hvor heldig og rik du faktisk ER - igjen sammenlignet med resten av verden!

Du har kjøleskap, du har komfyr, du får penger (slik at du slipper å stjele), og INGEN av barnene dine har sultet ihjel.

Og du har råd til datamaskin og internett!

Med vennlig hilsen

Det er da bare naturlig og menneskelig å sammenligne seg med familie, venner, naboer og resten av norges befolkning.

Jeg går ikke i lykkerus hver dag selv om jeg materielt sett har det bra.

[Sør]

Det er da bare naturlig og menneskelig å sammenligne seg med familie, venner, naboer og resten av norges befolkning.

Jeg går ikke i lykkerus hver dag selv om jeg materielt sett har det bra.

Hei,

Jeg forventet da ikke at noen skal gå rundt i lykkerus.

Jeg påpekte at det er forskjell på "ikke å være så rik som Røkke", og det å oppleve at barnene dine dør av sult fordi du ikke har mat å gi dem.

Forøvrig er forskjellen mellom rik og fattig i Norge alt for stor, og det er av politiske årsaker.

Med vennlig hilsen

[naiv]

Hei,

Jeg forventet da ikke at noen skal gå rundt i lykkerus.

Jeg påpekte at det er forskjell på "ikke å være så rik som Røkke", og det å oppleve at barnene dine dør av sult fordi du ikke har mat å gi dem.

Forøvrig er forskjellen mellom rik og fattig i Norge alt for stor, og det er av politiske årsaker.

Med vennlig hilsen

..og jeg påpekte at det ikke er så rart at man føler seg fattig her i Norge hvis en kun har igjen ca. to tusen kroner til mat og klær for en hel familie.

Ingen behøver å dø av matmangel her i Norge, men en sammenligner seg automatisk med andre nordmenn, ikke med afrikanere.

[thinkerbell]

..og jeg påpekte at det ikke er så rart at man føler seg fattig her i Norge hvis en kun har igjen ca. to tusen kroner til mat og klær for en hel familie.

Ingen behøver å dø av matmangel her i Norge, men en sammenligner seg automatisk med andre nordmenn, ikke med afrikanere.

godt poeng.

[Gjest LuIa]

Likevel må du innse at du bor i det desidert rikeste landet i verden, med den desidert beste livskvaliteten, og da SÆRLIG for "fattige".

Du er kanskje fattig i norsk målestokk, men du er STYRTRIK og UHYGGELIG HELDIG sammenlignet med mesteparten av verdens befolkning.

Problemet er faktisk at du ikke aner hvor heldig og rik du faktisk ER - igjen sammenlignet med resten av verden!

Du har kjøleskap, du har komfyr, du får penger (slik at du slipper å stjele), og INGEN av barnene dine har sultet ihjel.

Og du har råd til datamaskin og internett!

Med vennlig hilsen

Jada, jeg vet at Norge skal være så rikt. Ja, jeg vet at vi liksom skal ha det så bra her, men vi føler faktisk ikke det. Det er ingenting du kan si som får meg til å forandre meningene mine.

Ja, vi har internett og datamaskin, faktisk gjennom jobben til mannen min, og nei, vi har ikke telefon.

[Gjest LuIa]

Nei, det gjør jeg ikke. I din situasjon hadde jeg hatt mer enn nok med å tenke på - å sørge for - min egen familie.

Kjøper forresten stort sett klær på Fretex selv. Forskjellen er at jeg gjør det fordi jeg har lyst, - er sær, og kan ikke fordra nye klær - mens du gjør det av nødvendighet. Spørs om jeg hadde syntes det var like morsomt hadde jeg vært i din situasjon.

Har du eller mann/sambo noen mulighet til å ta utdanning nå eller i overskuelig framtid? Hva med gjeldsanering? Ikke noe jeg har spesielt god greie på, men vet at det finnes ulike ordninger med bankene.

Vi er nå i samtale med rådgiver på sosialkontoret og det ser ut til at vi får "gjeldsordning" som vil si at gjelden blir slettet om 5 år. Fram til da får vi se hva som skjer. Jeg har nå fått barnehageplass til minsten (som svigermor betaler til jeg får meg en jobb), eldstemann begynner på skolen. Det vil nok bli bedre, ihvertfall om en del år. Og ja, vi er veldig heldige som har fått sosialkontoret til å hjelpe oss. Historien vår er lang og vanskelig, vi har aldri fortalt disse tingene til noen før nå de siste ukene.

Men det provoserer meg så veldig når folk er så opptatt av alle de stakkars barna rundt i verden. Det er faktisk synd i mine barn også. I norsk målestokk. De går ofte sultne, de spiser havregrøt til middag i ukesvis i strekk.

Dagen i går var en opptur, da hadde minsten bursdag og inn kom det noen etterlengtede klær og nye leker. Ungene setter så umåtelig stor pris på det. Jeg vet at det ikke er det viktigste i livet, men for oss som ikke kan gi ungene våre noe sånt i det hele tatt, betyr det veldig mye.

Dette innlegget ble veldig rotete tror jeg, og jeg beklager at jeg har øst ut min frustrasjon over dere i kveld. Det var aldri meningen å fortelle så mye, men nå har jeg sagt det

[Gjest LuIa]

Ingen "klander" deg for det, men for din manglende forståelse for at andre faktisk har det utrolig mye verre enn deg, og oss i Norge.

Til orientering så mistet min eks sin bestemor 20 (!) av sine 26 barn pga sult og barnesykdommer.

Med vennlig hilsen

Herregud, selvfølgelig vet jeg at andre har det verre enn meg. Men det er faktisk i utlandet, og jeg har valgt å fokusere på dette landet. Jeg har ikke overskudd til å bekymre meg på alle andres vegne.

Og den der bestemoren fødte sikkert ikke disse barna i 2002, tidene forandrer seg.

[Gjest Synes jeg]

Fordi vi er gjeldsofre. Fordi vi ikke har fått barnehageplass til barna. Fordi jeg av den grunn ikke har jobb. Fordi ingen av oss har noe særlig utdannelse og dermed ikke får noe veldig godt betalte jobber. Fordi det koster å bo i en storby.

Gå på sosialkontoret da!!!

[kie]

Jeg ringte Frelsesarmeen for å spørre om noe av det samme. Jeg vil gjerne hjelpe fødeavdelinger i Russland med slike ting som tåteflasker, nyfødttøy, bleier osv.

Fikk til svar at Frelsesarmeen har sluttet å sende til Russland fordi alt blir åpnet i tollen, og tollerne tar mesteparten. Russland er et ekstremt korrupt land.

Samme erfaring.

Har slekt i Ukraina og det er ikke bare bare å sende noe.

:-(

Men, det hjelper når folk med litt erfaring "eskorterer" sakene frem til rette mottakere, da. :-)

[Taj Mahal]

Ikke for å virke ja hvordan skal jeg si det, rasistisk men;

Hvorfor ikke gi bort noe til norske familier som er fattige og ikke har råd til klær til barna sine?

Det er så alt for mange av dem i Norge idag, ikke bare norske familier men også innvandrere og flyktninger.

Jeg føler at det er svært få som tenker på dette, joda NOEN får hjelp på sosialkontoret, men det betyr ikke at det er klær og utstyr det blir brukt til, som oftest går desse tillskuddene til mat og husleie.

Noen ganger bruker også foreldrene pengene opp på alkohol og narkotika.

Dette er et problem som ikke blir tatt opp av dagens samfunn, selv om vi har slitt med desse problemene i mange tiår!

Hvorfor har ikke norke barn rett på å motta hjelp i fra frivillige organisasjoner som slike som sender lassevis med klær,utstyr og diverse?

Det er ikke det at jeg mener at de ikke trenger det, og jeg priser alle som er villige til å hjelpe de stakkars barnene i russland og andre plasser!

HAr selv vokst opp som fattig, og er idag endel av den fattige befolkningen i Norge, som knapt nok har råd til nåla i veggen.

Husker hvordan det var når vi skulle på skitur i klassen og på skolen,da måtte jeg late som om jeg var syk fordi jeg syntes det var for flaut å si at mamma ikke hadde råd til å kjøpe ski til meg.

Slik var det også når vi skulle på sykkeltur.

Husker enda den først sykkelen jeg hadde, da var jev 15 og kjøpte den selv på auksjon for 100 kr, en gammel rusten skraphaug som var så tungtrådd å jævlig.

Det jeg mente med dette innlegget var at vi må begynne å se på oss selv som et land med stadig større fattigdom, og behovet for hjelp er også stort større nå enn før.

>Og da mener jeg at det er påtide at vi også hjelper våre egne.

Eier ikke nåla i veggen?

*lurer på hvordan Mistera kommer på nett*

[Sør]

..og jeg påpekte at det ikke er så rart at man føler seg fattig her i Norge hvis en kun har igjen ca. to tusen kroner til mat og klær for en hel familie.

Ingen behøver å dø av matmangel her i Norge, men en sammenligner seg automatisk med andre nordmenn, ikke med afrikanere.

Ingen bestrider at noen folk i Norge er fattigere enn andre. Det er åpenbart. Jeg har også påpekt nettopp at det er *psykologisk* vanskelig å være fattig i Norge, fordi det er lite sosial tilhørighet (få fattige).

Men når 40-50% av verdens befolkning lever på "en dollar om dagen", så bør man gjerne tenke seg om før man kritiserer andre for å ville gi klær til Russland!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Vi er nå i samtale med rådgiver på sosialkontoret og det ser ut til at vi får "gjeldsordning" som vil si at gjelden blir slettet om 5 år. Fram til da får vi se hva som skjer. Jeg har nå fått barnehageplass til minsten (som svigermor betaler til jeg får meg en jobb), eldstemann begynner på skolen. Det vil nok bli bedre, ihvertfall om en del år. Og ja, vi er veldig heldige som har fått sosialkontoret til å hjelpe oss. Historien vår er lang og vanskelig, vi har aldri fortalt disse tingene til noen før nå de siste ukene.

Men det provoserer meg så veldig når folk er så opptatt av alle de stakkars barna rundt i verden. Det er faktisk synd i mine barn også. I norsk målestokk. De går ofte sultne, de spiser havregrøt til middag i ukesvis i strekk.

Dagen i går var en opptur, da hadde minsten bursdag og inn kom det noen etterlengtede klær og nye leker. Ungene setter så umåtelig stor pris på det. Jeg vet at det ikke er det viktigste i livet, men for oss som ikke kan gi ungene våre noe sånt i det hele tatt, betyr det veldig mye.

Dette innlegget ble veldig rotete tror jeg, og jeg beklager at jeg har øst ut min frustrasjon over dere i kveld. Det var aldri meningen å fortelle så mye, men nå har jeg sagt det

Hei Lula,

Du skriver: "Men det provoserer meg så veldig når folk er så opptatt av alle de stakkars barna rundt i verden. Det er faktisk synd i mine barn også. I norsk målestokk."

Og det er det INGEN her som bestrider. Jeg har skrevet før at det er en SKAM for Norge at det finnes fattigdom her. Selvsagt skulle både du, mannen og barnene dine ha nok til å leve OK for.

MEN akkurat det samme gjelder folk utenfor Norges grenser - det er uhyggelig frekt å si "de kan sulte ihjel fordi de bor utenfor en geografisk strek på et kart".

Jeg sier heller ikke at vi skal være "hele verdens sosialkontor", men det er faktisk STOR forskjell på å sulte ihjel (som 60 000 barn i DØGNET gjør) og på å måtte spise havregrøt til middag. Det siste betyr faktisk at man faktisk HAR middag.

Kanskje du burde vise like mye empati for andre som du forventer (helt riktig) at vi skal føle med deg?

Med vennlig hilsen

[Taj Mahal]

Ingen bestrider at noen folk i Norge er fattigere enn andre. Det er åpenbart. Jeg har også påpekt nettopp at det er *psykologisk* vanskelig å være fattig i Norge, fordi det er lite sosial tilhørighet (få fattige).

Men når 40-50% av verdens befolkning lever på "en dollar om dagen", så bør man gjerne tenke seg om før man kritiserer andre for å ville gi klær til Russland!

Med vennlig hilsen

jeg tenkte det samme da jeg leste innlegget, og hadde tenkt å poste det også.....men

nettopp det du peker på med at det ikke er akseptert å være fattig her, gjør det til at man kanskje burde snu litt på den flisa?

Man skal jo bry seg om sine egene, nabo osv også.

Man ser en farlig tedens som spirer her til lands.

Land (stat)bør hjelpe land(stat). Mennesker bør hjelpe først og fremst de man ser trenger det rundt seg.

Om man reiser rundt for å hjelpe blir noe annet.

synes jeg

[Sør]

jeg tenkte det samme da jeg leste innlegget, og hadde tenkt å poste det også.....men

nettopp det du peker på med at det ikke er akseptert å være fattig her, gjør det til at man kanskje burde snu litt på den flisa?

Man skal jo bry seg om sine egene, nabo osv også.

Man ser en farlig tedens som spirer her til lands.

Land (stat)bør hjelpe land(stat). Mennesker bør hjelpe først og fremst de man ser trenger det rundt seg.

Om man reiser rundt for å hjelpe blir noe annet.

synes jeg

Hei Taj,

Selvsagt hjelper man gjerne familie / venner først, men her er det snakk om noe som i 80% av verden ville bli betraktet som "luksus-problemer".

Men her er sammenligning mellom fattige i Norge, og fattige i Russland (som DØR av sult), og argumentet er at man ikke skal sende klær til dem fordi det finnes fattige i Norge....

Store deler av verdens befolkning ville risikert livet for å leve like godt som Lula.

Med vennlig hilsen

[Taj Mahal]

Hei Taj,

Selvsagt hjelper man gjerne familie / venner først, men her er det snakk om noe som i 80% av verden ville bli betraktet som "luksus-problemer".

Men her er sammenligning mellom fattige i Norge, og fattige i Russland (som DØR av sult), og argumentet er at man ikke skal sende klær til dem fordi det finnes fattige i Norge....

Store deler av verdens befolkning ville risikert livet for å leve like godt som Lula.

Med vennlig hilsen

Ja, vi som har sett og opplevd fattigdom i andre land vet jo det men.... lite hjelper det å bli provosert av at noen (en person) synes at man kan hjelpe andre i hjemlandet sitt med et par sekker med klær.

I stede for å gi bort klærene til naboen som er "fattig", så sender man de to sekkene til Russland.... Om hele landet gikk til aksjon, ville det hjelpe betraktelig, noe som trengs der.

Russland er vårt naboland, og Norge burde yte mye mer og større (respektabel) hjelp til dem.

Men dog så er det mye Norge BURDE ha gjort....

Ikke det at man skal la være å bry seg om de i andre land. men kanskje de har behov for litt større og mer velorganisert hjelp?

[Sør]

Ja, vi som har sett og opplevd fattigdom i andre land vet jo det men.... lite hjelper det å bli provosert av at noen (en person) synes at man kan hjelpe andre i hjemlandet sitt med et par sekker med klær.

I stede for å gi bort klærene til naboen som er "fattig", så sender man de to sekkene til Russland.... Om hele landet gikk til aksjon, ville det hjelpe betraktelig, noe som trengs der.

Russland er vårt naboland, og Norge burde yte mye mer og større (respektabel) hjelp til dem.

Men dog så er det mye Norge BURDE ha gjort....

Ikke det at man skal la være å bry seg om de i andre land. men kanskje de har behov for litt større og mer velorganisert hjelp?

Hei,

En av de tingene som faktisk er overraskende er hvor LITE hjelp som egentlig skal til!

Men det er faktisk veldig viktig at enkeltmennesker også er med på å "gjøre noe", slik at det ikke bare blir "staten" som gjør det. Det er viktig at "folk flest" har et forhold til dette, slik at de støtter det.

Man burde kanskje ha byttet ut verneplikten i Norge med å sende folkene som "hjelpearbeidere i Russland" i et år. Slik fikk folk se hvordan forholdene var.

Med vennlig hilsen

[Gjest retvizan]

Vi er nå i samtale med rådgiver på sosialkontoret og det ser ut til at vi får "gjeldsordning" som vil si at gjelden blir slettet om 5 år. Fram til da får vi se hva som skjer. Jeg har nå fått barnehageplass til minsten (som svigermor betaler til jeg får meg en jobb), eldstemann begynner på skolen. Det vil nok bli bedre, ihvertfall om en del år. Og ja, vi er veldig heldige som har fått sosialkontoret til å hjelpe oss. Historien vår er lang og vanskelig, vi har aldri fortalt disse tingene til noen før nå de siste ukene.

Men det provoserer meg så veldig når folk er så opptatt av alle de stakkars barna rundt i verden. Det er faktisk synd i mine barn også. I norsk målestokk. De går ofte sultne, de spiser havregrøt til middag i ukesvis i strekk.

Dagen i går var en opptur, da hadde minsten bursdag og inn kom det noen etterlengtede klær og nye leker. Ungene setter så umåtelig stor pris på det. Jeg vet at det ikke er det viktigste i livet, men for oss som ikke kan gi ungene våre noe sånt i det hele tatt, betyr det veldig mye.

Dette innlegget ble veldig rotete tror jeg, og jeg beklager at jeg har øst ut min frustrasjon over dere i kveld. Det var aldri meningen å fortelle så mye, men nå har jeg sagt det

Du er i såfall ikke den første som får frustrasjonen ut på dol, he he.

Jeg ser helt klart problemet til deg og familien. Vi er alle produkter av den tida, og det miljøet, vi lever i, og foretar sammenligninger deretter. Ser ut til at dere har dyktige saksbehandlere, håper det ikke går så altfor lang tid til økonomien bedres.

Litt mer om dette med å prioritere hvor vi skal drysse disse små smulene av overskuddet vårt. For min egen del er jeg svært lite opptatt av hvilke deler av verden som skal dra nytte av min ev hjelp. Det jeg imidlertid prøver å være sånn noenlunde bevisst på, er å yte noe der hvor behovet er størst.

Så har vi problemet med hvilken type bistand man skal fokusere på; Brannslukning i forhold til akutt sult? Mer langsiktige prosjekter som utdanning og forbyggende helsearbeid? Frigjøringsbevegelser? Litt her og litt der?

Det hele er avhengig av hva jeg SER. Store sultkatastrofer blir formidla gjennom media, kontonummeret står oppført på tv-skjermen og det er bare å løfte av telefonrøret, så har man gjort dagens gode gjerning. Det meste av det som skjer av elendighet rundt omkring kommer imidlidlertid ikke fram til meg. Det blir valgt bort av mennesker i maktposisjoner som ikke finner det formålstjenlig å gå ut med informasjon.

Nå har jeg surra meg langt ut på vidda her. *Ler* Ble litt engasjert, vettu.

Lula; mener jeg var inne på hjemmesida di en gang. Det var du som hadde disse skjønne ungene? Send meg en mail da, mulig jeg kan være til litt hjelp. Til tross for at du bor i Norge. ;-)

[email protected]

[Taj Mahal]

Hei,

En av de tingene som faktisk er overraskende er hvor LITE hjelp som egentlig skal til!

Men det er faktisk veldig viktig at enkeltmennesker også er med på å "gjøre noe", slik at det ikke bare blir "staten" som gjør det. Det er viktig at "folk flest" har et forhold til dette, slik at de støtter det.

Man burde kanskje ha byttet ut verneplikten i Norge med å sende folkene som "hjelpearbeidere i Russland" i et år. Slik fikk folk se hvordan forholdene var.

Med vennlig hilsen

Ja, du sier no der )

SOm de fleste vet så er Russland ikke fri for korrupsjon og kriminelle...om man vil hjelpe, burde man ha lyst til å reise dit for å gjøre det selv. Det ligger jo bare rett der *peker*

Og begynne å pakke inn klær for å sende over som aldri kommer i rette hender er bortkastet.

Kom med en organisajson damen kan gi det til da? slik at det faktisk kommer til hjelpes.

*s*

[Gjest retvizan]

Hei,

En av de tingene som faktisk er overraskende er hvor LITE hjelp som egentlig skal til!

Men det er faktisk veldig viktig at enkeltmennesker også er med på å "gjøre noe", slik at det ikke bare blir "staten" som gjør det. Det er viktig at "folk flest" har et forhold til dette, slik at de støtter det.

Man burde kanskje ha byttet ut verneplikten i Norge med å sende folkene som "hjelpearbeidere i Russland" i et år. Slik fikk folk se hvordan forholdene var.

Med vennlig hilsen

The Hungersite er ok å ha som startside, et klikk og du har sikra noen mat i dag.

Er forøvrig helt enig med at bevissgjøring er viktig, ikke minst i forhold til ungene. Gi dem litt ballast så de kan utvikle ansvar og empati.

[Dorthe]

Min definisjon av fattigdom (i Norge) er når man ikke har råd til å kjøpe middag til alle dagene i måneden, når man ikke har råd til å gå til lege når man er syk. Når man ikke har råd til bleier til barna, ikke har råd til melk til frokosten. Ikke har råd til å betale regningene sine og dermed ender opp som gjeldsoffer.

At folk dør av sult i andre deler av verden er meg revnende likegyldig.

Når det gjelder hvor godt vi skal ha det før vi "bryr" oss, mener jeg at man skal ha råd til det som jeg nevnte over her. At man skal ha minimum livsopphold i forhold til de satsene som er gitt innen feks. sosialvesenet. Det har ikke vi, og da klarer jeg ikke å bekymre meg over "alle andre".

Har virkelig alle andre her på Dol så god råd at klær man får til barna ikke er velkomment. Jeg blir veldig glad for klær til minstemann, det gjør at jeg kan kjøpe noe annet og kanskje bedre til de to eldste enn jeg ellers ville hatt råd til.

Da de andre var små hadde jeg mye dårligere råd enn nå og jeg ser jo at bl.a alenemødre med en liten trygd og høye boutgifter strever skikkelig for å få ting til å gå rundt.

Det er mange i dagens Norge som ikke har råd til middag eller ta med ungene på aktiviteter. Må også si at i min omgangskrets er det bare jeg som har PC og ingen har bil. Pengene strekker rett og slett ikke til for folk.