Er det bare jeg som føler det slik?

[annerledes_barnet]

Jeg har ikke vært her før, men føler nå for å søke litt råd...

Jeg har vært utsatt for overgrep over en periode på fem år, og jeg sliter sånn med senvirkninger. Selvtilliten er på bånn og jeg føler meg så annerledes. Ikke at det er så viktig for meg å være som alle andre, men jeg finner liksom ikke noe felleskap der jeg føler jeg kan bli respektert for den jeg er. Livet har jo formet oss alle, men det virker som om at en del skygger unna når noen (som meg) går litt under overflaten. Jeg vet at jeg nok er en "komplisert" person, men det er så vanskelig å ha noen tett innpå meg og jeg klarer ikke å forholde meg til noen som på ett eller annet vis prøver å påvirke meg og moralisere. Jeg vil bare at de skal lytte. (Unnskyld hvis dette er litt rotete og usammenhengende, men jeg skriver rett fra hjertet.) Jeg er en person som er fullstendig følelses-styrt, noe som av og til kan gjøre meg til en levende skyte-skive for sladder og den slags. Så hva gjør jeg da...i ett samfunn som dette. Vil leve mitt liv på min måte, men finner ikke min plass. Alt er så kaotisk og psykologen min har ferie. De fleste irundt meg tror alt er så bra med meg nå, men sannheten er en annen. Dagene preges av trening, angst som sliter meg i stykker, søvnløse netter og telling av kalorier. Egentlig vil jeg løsrive meg fra dette stedet og flytte på meg...men er redd jeg bare møter meg selv i døren og at problemene er med meg på flyttelasset uansettt hvor jeg drar. Noen som skjønner hva jeg snakker om og som har noen gode råd. Hva skal jeg gjøre?

[tsofia]

Nei du er aldeles ikke alene. Jeg er også annerledes men har vel ikke opplevd overgrep i den forstand som du og alle andre her inne. Mest mobbing og en far jeg ikke kommer overens med.

Han er bare kjemperar, men han har sin bakgrunn han også. Han har psykikske problemer og overfører vel en del av sin fustrasjon på meg, men det er jeg kommet over. Holder avstand.

Så var deg råda:

1. Unngå drittsekkene. De som ser at du er skyteskive.

2. Hold på venner som godtar deg som den du er.

3 Snakk med noen om det du sliter meg. Når du har satt ord på det som plager deg. Får du oversikt. Om med tid og stunder kan du faktisk gjøre noe med det.Da mener jeg SMI eller DIXI.. Mental Hjelpetelefon..eller Kirkens SOS...mm

Lykke til:-)))))

[thinkerbell]

Du skriver dundrende godt.

og -nei, det er ikke bare du.

-håper på å høre mer fra deg

Ønsker deg alt godt..

[Gjest mistethåpet]

Nei dette var bra skrevet.

Tro meg, vi er mange med deg.

ta vare på de vennene du har.

Stol ikke blindt på alle.

Ellers så håper jeg som de andre at du flittig kommer til å bruke forumet

[Gjest j.d.s.]

vet hvor du er akkurat nå. sånn psykisk sett. men vet du hva? vær deg selv! ikke lev i dette samfunnet om du ikke vil det! jeg brøyt ut av de vanlige kretsene, orket ikke mer falskhet. trodde jeg skulle ende opp alene, men jeg er ikke alene.

kanskje det ikke er så dumt å flytte på seg? synest det høres smart ut, jeg. prøve noe nytt, starte helt forfra. kanskje du ikke hører hjemme der du er nå? kanskje er det et sted der ute der du vil finne det du leter etter? hva det nå enn måtte være...

vet du har det vondt, vet du lider med deg selv. vet du gråter når du er alene, vet du skammer deg når du ikke trener. jeg vet det, kjære deg. jeg vet det så alt for godt. jeg var en gang deg!

du har nok hørt det før, men du kan ha det bedre enn du har det nå! du kan få ha et bedre liv, om du bare griper det! gjør det for din egen del!

for jeg har klart det, og jeg er stolt!

[annerledes_barnet]

Tusen takk til Dere alle som har svart meg og faktisk så begynner tåken å lette litt nå. Idag gledet jeg meg faktisk til å starte dagen når solen skinte inn på soverommet...får håpe solen vil skinne litt til!