Gjest Liza i London Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Jeg har sittet og lest innleggene her nå, alt som har vært skrevet mens jeg var på ferie. Sorgen og fortvilelsen her berører meg. Jeg vet ikke om jeg gråter for dere, for meg selv...eller for barna mine. Vi har reist den samme veien som vi gjorde i fjor, da han var med, mannen jeg elsket, papan som var grunnfjellet i ungenes tilværelse. I år hadde vi en liten Alexander med, men ingen papa. Ingen mann jeg kunne le med, krangle med, elske med. det er den tyngste ferien jeg noengang har hatt. Jeg er kommet hjem, mer tynnhudet enn før vi reiste. Men samtidig...viljen min har fått sterkere muskler. For i hvert savn,så var det et minne om noe som var godt. Nå er morspermisjonen snart over. og kanskje kan jeg gjøre enda bedre nytte for meg nå, med all min nye lærdom....når jeg bare klarer å tørke tårene igjen. Tenk om jeg ikke hadde hatt alt savnet! Hva hadde jeg ikke gått glipp av da? Hadde jeg ikke måttet gjennomleve sorgen, DA hadde jeg kanskje hatt grunn til virkelig å sørge! For han gjorde livet mitt rikt. Men jeg er rimelig forbanna for at han måtte gå hen og dø! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ulykkelig Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Hei. Hva er det som egentlig har skjedd med din mann? Tok han livet sitt? Föler med deg , livet er ikke lett 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Liza i London Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Hei. Hva er det som egentlig har skjedd med din mann? Tok han livet sitt? Föler med deg , livet er ikke lett nei, han døde en naturlig død...men veldig uventet, og altfor ung. Du har helt rett, livet er ikka alltid lett. Men det er veldig godt..og tross alt, det er det eneste vi har! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Ferien har vært tøff for deg.. og dine søte små barn. Du valgte bevisst en rute som du visste ville gjøre vondt. Minner har strømmet på, nettene har vært fulle av savn, - -likevel har du fortsatt turen. "Kom fram til randen av stupet. - Nei vi kommer at falla. Kom fram til randen av stupet. -Nei vi kommer at falla. De kom fram til randen av stupet. Han knuffade dem, och de flög" -(g.apollinaire)- Du tok sats. Du hoppet. Du vant. Du står levende _i_ stormen. Jeg er stolt av deg. Nå har du vært der for barna dine... geleidet dem med støddig hånd gjennom den tøffeste ferien de noensinne har hatt. Men omsorgspersoner trenger også omsorg. Len deg tilbake kjære venn.... du er blant "kjente" nå. Da du dro ut på denne ensomme og vanskelige reisen, meldte vi oss på. Veien er vanskelig og terrenget er turbulent, ..ha tålmodighet kjære ugla mi, du er på rett vei. La oss få lov til å gå ved siden av deg. Tynnhudet og skjør. Sterkere og vakrere enn noensinne. Slik ser jeg deg. jeg er glad i deg 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ulykkelig Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 nei, han døde en naturlig død...men veldig uventet, og altfor ung. Du har helt rett, livet er ikka alltid lett. Men det er veldig godt..og tross alt, det er det eneste vi har! Beklager, jeg föler med deg. De som er gode mennesker dör gjerne så alt for tidlig. Men jeg har en barnefar som er ute etter å drepe meg han dör nok aldri, det er nok meningen at han skal pine meg resten av livet.. Vit at jeg tenker på deg!!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Liza i London Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Ferien har vært tøff for deg.. og dine søte små barn. Du valgte bevisst en rute som du visste ville gjøre vondt. Minner har strømmet på, nettene har vært fulle av savn, - -likevel har du fortsatt turen. "Kom fram til randen av stupet. - Nei vi kommer at falla. Kom fram til randen av stupet. -Nei vi kommer at falla. De kom fram til randen av stupet. Han knuffade dem, och de flög" -(g.apollinaire)- Du tok sats. Du hoppet. Du vant. Du står levende _i_ stormen. Jeg er stolt av deg. Nå har du vært der for barna dine... geleidet dem med støddig hånd gjennom den tøffeste ferien de noensinne har hatt. Men omsorgspersoner trenger også omsorg. Len deg tilbake kjære venn.... du er blant "kjente" nå. Da du dro ut på denne ensomme og vanskelige reisen, meldte vi oss på. Veien er vanskelig og terrenget er turbulent, ..ha tålmodighet kjære ugla mi, du er på rett vei. La oss få lov til å gå ved siden av deg. Tynnhudet og skjør. Sterkere og vakrere enn noensinne. Slik ser jeg deg. jeg er glad i deg Du er nå ganske så skjønn du! men....jeg tror du tillegger meg mye mer enn det jeg er/ har! *klemmer drittungen min paddeflat* Og forresten, er det noen som er tøff, er det du!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Liza i London Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Beklager, jeg föler med deg. De som er gode mennesker dör gjerne så alt for tidlig. Men jeg har en barnefar som er ute etter å drepe meg han dör nok aldri, det er nok meningen at han skal pine meg resten av livet.. Vit at jeg tenker på deg!!! Takk skal du ha! men du må leve under et umenneskelig press! jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si til deg i den situasjonen du er i. Men jeg håper du har gode rådgivere og nære mennesker som slår ring rundt deg og barnet ditt!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Du er nå ganske så skjønn du! men....jeg tror du tillegger meg mye mer enn det jeg er/ har! *klemmer drittungen min paddeflat* Og forresten, er det noen som er tøff, er det du!! Etter ET år... vil jeg påstå at jeg kjenner deg _riktig_ så godt. Så klapp igjen du... og ta til deg ordene mine. klem 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Liza i London Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Etter ET år... vil jeg påstå at jeg kjenner deg _riktig_ så godt. Så klapp igjen du... og ta til deg ordene mine. klem Er det bare ett år??? det kjennes som tjue! men...jeg savner ham så fryktelig i kveld, vi er begynt på flyttingen nå 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
goliane Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Du er tøff, du Liza. Ungene dine er heldig som har deg som mamma! Mannen din var heldig som var gift med deg! Det var urettferdig at han døde. Men livet er ikke rettferdig. Det ser en når en leser innlegg på DOL. Du er også heldig som klarer å sørge på den måten som er rett for deg, og som til tross for sorgen ser at livet er verdt å leve! Håper du får en fin høst, og en fin start på arbeidslivet når du begynner på igjen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Er det bare ett år??? det kjennes som tjue! men...jeg savner ham så fryktelig i kveld, vi er begynt på flyttingen nå føles det som tjue? *grynt* ..*litt usikker på om jeg skal ta det positivt* spray er nede.. og nameplanet er ustabil.. jeg vil gjerne ta en røyk med deg.. orker du å rangle litt? klemmer 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Liza i London Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Du er tøff, du Liza. Ungene dine er heldig som har deg som mamma! Mannen din var heldig som var gift med deg! Det var urettferdig at han døde. Men livet er ikke rettferdig. Det ser en når en leser innlegg på DOL. Du er også heldig som klarer å sørge på den måten som er rett for deg, og som til tross for sorgen ser at livet er verdt å leve! Håper du får en fin høst, og en fin start på arbeidslivet når du begynner på igjen. Så godt du gjorde meg nå!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
libra Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Du skriver så flott Liza, og det virker som om du har så mye styrke inni deg. Du klarer å formidle sorgen så jeg nesten kjenner det på kroppen selv! Det virker som om du har hele spekteret i deg, og at du tillater deg å føle på både glede og forbannelse. Takk for at du deler så mye av deg selv med oss! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Liza i London Skrevet 14. august 2002 Del Skrevet 14. august 2002 Du skriver så flott Liza, og det virker som om du har så mye styrke inni deg. Du klarer å formidle sorgen så jeg nesten kjenner det på kroppen selv! Det virker som om du har hele spekteret i deg, og at du tillater deg å føle på både glede og forbannelse. Takk for at du deler så mye av deg selv med oss! Det er jeg som skal takke. For at dere gidder lese...og ikke minst dere som tar dere bryet med å svare. Det betyr så enormt mye, mer enn du aner, når jeg sliter slik som jeg gjør i kveld/ natt 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
punkyB Skrevet 14. august 2002 Del Skrevet 14. august 2002 Både vondt og godt å følge noen av innleggene dine Liza. Vondt fordi du opplevde å miste mannen din og den sorgen det fører med seg både for deg , barna og familien - godt fordi du viser at du er en sterk person , du tø å kjenne på følelsene dine og ta dem fram. Selv om du har det vondt nå så vil det gå over - og du kommer ut som en enda sterkere person. Virker som om du har mange rundt deg som stort sett er til støtte ! Og så har du noen 'snottunger' her på DOL som er til hjelp , støtte OG underholdning. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
libra Skrevet 14. august 2002 Del Skrevet 14. august 2002 Det er jeg som skal takke. For at dere gidder lese...og ikke minst dere som tar dere bryet med å svare. Det betyr så enormt mye, mer enn du aner, når jeg sliter slik som jeg gjør i kveld/ natt Det er nok mange flere som leser innleggene dine, enn som svarer. Jeg leste en god del av det du skrev før jeg svarte første gang. Det er så vanskelig å finne ord overfor andres sorg, så vanskelig å finne ord som føles riktige, ikke påtrengende og svulstige. Jeg tror du har mange ukjente som følger med deg, føler med deg og tenker på deg! Håper du har det litt bedre i dag. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Magna Skrevet 14. august 2002 Del Skrevet 14. august 2002 Takk skal du ha! men du må leve under et umenneskelig press! jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si til deg i den situasjonen du er i. Men jeg håper du har gode rådgivere og nære mennesker som slår ring rundt deg og barnet ditt!! Når du skriver at du har en liten Alexander med, som ikke var med tidligere, betyr det at du har fått ett lte barn til? Og at pappaen til barnet døde like etter/før fødelsen? I alle tilfeller så fikk du meg til å se nøye på hva jeg har av kjære rundt meg. Jeg vet de alle er uenderlig kjære for meg, og jeg gjør alt jeg kan for dem. Problemet mitt har vært å ivareta meg selv oppi alt ansvaret jeg har følt for mine nærmeste. Ta vare på deg selv, Liza. Jeg var i London i fjor og forrige året... Det er et deilig sted, har du det bra der? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest dame40 Skrevet 14. august 2002 Del Skrevet 14. august 2002 Hei! Sorg, savn, glede og sinne ER forvirrende i en slik prosess. Du har mistet din mann og er blitt alene med dine barn. enke. Du kan allikevel glede deg over lille Alexander og de andre barna. Jeg er selv enke,og har vært det i 4 år. Jeg har to skjønne jenter. Jeg mistet mannen min brått, uten å gå nærmere inn på det. Jeg var gravid i 6mnd. da dette skjedde. Når jeg var kommet til 8mnd.kunne legen på klinikken med ultralyd fastslå at barnet ikke hadde hjerteaktivitet. Jeg fikk altså totalt sjokk enda en gang, 2 mnd. etter jeg hadde mistet mannen min! Så året -99 mistet jeg to av mine kjære. Og barna mistet sin far og sin bror. Jeg forstår hvordan det kan føles å ha sorg, savn, glede og sinne! Vil bare si at først nå, 4 år senere opplever jeg enorm glede og lykke i livet, og jeg tenker på min mann og minnes ham med glede! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest dame40 Skrevet 14. august 2002 Del Skrevet 14. august 2002 føles det som tjue? *grynt* ..*litt usikker på om jeg skal ta det positivt* spray er nede.. og nameplanet er ustabil.. jeg vil gjerne ta en røyk med deg.. orker du å rangle litt? klemmer Utrolig! Mener du det?????hva da?????????????? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest dame40 Skrevet 14. august 2002 Del Skrevet 14. august 2002 Hei. Hva er det som egentlig har skjedd med din mann? Tok han livet sitt? Föler med deg , livet er ikke lett Hei! Nei han tok IKKE livet sitt!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.