Erkjennelse:Jeg har blitt utsatt for mindre overgrep

[Gjest Kasiopeia]

Så har endelig noen flere brikker i puslespillet falt på plass. Det føles godt, men samtidig vanvittig smertefullt! Jeg har brukt mye tid og krefter på å lete bak i historia mi for å finne "noe". Jeg har massevis av ting jeg strever med som er typisk for senskader etter overgrep. Men jeg fant ingenting. Inntil for et par dager siden. Det dukka fremdeles ikke opp gamle minner som jeg trodde ville komme. Men jeg så plutselig det som hadde ligget langt fremme i lyset hele tida men som jeg har oversett. Jeg husker jo alt! Og det verste; det pågår enda! Det har vært noen grusomme døgn med å erkjenne dette, prøve å si til meg selv at jeg faktisk har vært/og blir utsatt for mindre overgrep, som jeg vil kalle det. Det måtte en tur innom sykehuset med overdose for å komme fram til dette. Det ble for vondt da det begynte å gå opp for meg.

Tok mot til meg og stakk innom smi i går. Var forferdelig usikker på om jeg hadde noe der og gjøre i det hele tatt. Ville jeg bli avvist? Har jeg ikke opplevd nok til å kalle det et overgrep? Sjokket ble derfor stort da jeg fikk høre av en av de ansatte at jeg absolutt på alle måter hadde noe der og gjøre. Den har jeg ikke helt fordøyd enda. Har mye angst for tida, og må liksomo se meg selv i et nytt perpektiv. Dette er jo noe som gjelder andre, ikke meg.

Nå gjenstår det å fortelle behandleren min hva jeg har kommet frem til. Har time nå klokka 11. Hun har nok visst det lenger enn meg, men det blir noe annet når jeg har oppdaga det selv. Må erkjenne det ovenfor andre også. Det er vanskelig.

Håper jeg greier det. Etterpå tar jeg fly til Tromsø. Må komme meg litt bort herfra, ha ferie (?).

Livet er vanskelig og nådeløst.

[Devania]

Så flott at du tok turen til SMI da! Det er en god start på bearbeidelsesprosessen. Ønsker deg lykke til videre!

Klem fra

[huufsa]

**Sender deg masse styrke, Kasiopeia...**

Mye er gjort nå.. du er en tøffing, tror jeg.

Dette kommer du deg ut av! Dette klarer du!

*klem*

[martine1365379969]

Huff vennen... skjøner at du er redd d ikkje skal vera nok. Men uansett kva du har oppkevd, så er det dine kjensler etterpå som er vikteg å behandla og tas på alvor. Ingen overgrep er for lite, berre så det er sagt!!! D er ille nokk å oppleva at andre tukler med en når ein sjølv har sagt nei!! Håper du klarer det, det er vondt nå, men det vert betre. Berbeid det som har skjedd, snakk om det, men når du klarer det, og ikkje når andre forventar at du skal klare det!! D er tøft å snakke om det, I know.. Men du, hold ut!!! Fyren er ikkje verdt at du skal miste livet!!!