samvitigheten?

[Petroline]

Derre som har vore utsatt...Korleis er derres forhold til dekkans eigen samvitighet??blir derre lei derre ved å såre andre?fort lei når noken sårer derre?Når derre evt sliter med samvitigheten korleis da komme over det og videre i livet?Er derre veldig utrygge?Korleis er dekkans forhold til eigen samvitighet??????

[huufsa]

Hei, Petroline !

Jeg er livredd for å såre andre, jeg strekker meg kjempelangt før jeg evt. blir nødt til å gjøre det.

Jeg er også livredd for å komme i konflikt med andre... at andre skal bli sint / irritert på meg.

Og etter en evt. konfrontasjon med noen, må jeg komme meg for meg selv raskt. For jeg reagerer med en voldsom skjelving, og gråter og gråter.

(folk kan ikke tro det når de ser meg, jeg går for å være rimelig kald)

Har alltid dårlig samvittighet for et eller annet, om noen har forventet noe av meg som jeg ikke har gjort..( selv om jeg ikke har visst at det ble forventet)... Om jeg må si nei til å hjelpe noen fordi jeg rett og slett ikke har tid. (stort sett om jeg må si nei til noe i det hele tatt... uansett hva det gjelder)

hmm.. - litt slitsomt...?

)

[annleis]

Hei Petroline

Jeg har det sånn som du skriver her, blir lei meg når jeg sårer andre. Alltid redd for å såre andre, tenker at jeg sårer andre, når den personen jeg sårer ikke en gang har fått med seg at jeg har gjort noe sårende...om du skjønte det der..

Jeg blir også veldig fort lei meg og såra selv. Men prøver så gått jeg kan å ta meg sammen og ikke bli såret over idiotiske små ting, men det er ikke alltid like lett.

Jeg har veldig lett for å tenke alt for mye. Men når det er noe som plager meg så prøver jeg å bagatellisere og tenke at dette er ingenting å bry seg med osv, for å unngå å "grave meg ned" i tankene. Jeg prøver også å aktivisere meg selv, sånn at jeg ikke sitter å tenker. Dette bruker som oftes å hjelpe for meg, men ikke alltid da.

Håper du finn en måte som funker for deg,

Klem

[Gjest dukkelise]

Er helt pyton med alt det der.....derfor ett nei fra meg er like sjeldent som å finne gull i sanda her....

Jeg ble innblanda i en døds ulykke i sverige i sommer...gjett hvem som tar på seg skylda for att han ene fyren døde....jo meg.for att jeg føler jeg brukte alt for lang tid på å være redd de to andre....

Livet er rart ja...en evig kamp noen ganger,men se opp..det er alltid håp:-)

Masse gode tanker fra meg....