Flytteforbud for skilsmisseforeldre vurderes

[Solsikke]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=9803999

Hva mener dere dolere? Jeg mener at dette flytteforbudet burde ha vært kommet for lenge siden. I alle fall når det gjelder foreldre som faktisk VIL ha kontakt med sine barn. Slik det er i dag kan hovedforsørgern ta med seg barnet og flytte på andre siden av landet og normal samværsrett kan ikke opprettholdes. Jeg tenker nå bare på barnas beste jeg. Når man får barn, setter man vel seg selv i annen rekke?

Så hva mener dere?

[red]

-Barn skal alltid komme først.

-Noen ganger er det kanskje best for barnet å flytte.

-Barn med idiotforeldre kommer til å slite selv om foreldrene nektes å flytte fra hverandre.

flytteforbud ? nei, sånn med en gang tror jeg ikke på det.

[Solsikke]

-Barn skal alltid komme først.

-Noen ganger er det kanskje best for barnet å flytte.

-Barn med idiotforeldre kommer til å slite selv om foreldrene nektes å flytte fra hverandre.

flytteforbud ? nei, sånn med en gang tror jeg ikke på det.

Hvorfor tror du ikke på flytteforbud red? Er ikke det til barnas beste? Skal en mor eller en far kunne ta med seg barna og flytte til den andre siden av landet bare fordi h*n ikke kan samarbeide med den andre part? Da blir barna skadelidende.

Jeg mener at alle barn har rett til en mor og en far og også ha samvær med disse så framt det er mulig.

[MsSophie]

Hvorfor tror du ikke på flytteforbud red? Er ikke det til barnas beste? Skal en mor eller en far kunne ta med seg barna og flytte til den andre siden av landet bare fordi h*n ikke kan samarbeide med den andre part? Da blir barna skadelidende.

Jeg mener at alle barn har rett til en mor og en far og også ha samvær med disse så framt det er mulig.

....hva gjør vi eventuelt i de situasjonene hvor den personen som IKKE har daglig omsorg for barnet velger å flytte?

Skal vi da kreve at den personen med daglig omsorg flytter etter.....?

[Solsikke]

....hva gjør vi eventuelt i de situasjonene hvor den personen som IKKE har daglig omsorg for barnet velger å flytte?

Skal vi da kreve at den personen med daglig omsorg flytter etter.....?

Nei flytteforbudet må jo gjelde begge veiene. Om ikke er det ingen vits.

[red]

Hvorfor tror du ikke på flytteforbud red? Er ikke det til barnas beste? Skal en mor eller en far kunne ta med seg barna og flytte til den andre siden av landet bare fordi h*n ikke kan samarbeide med den andre part? Da blir barna skadelidende.

Jeg mener at alle barn har rett til en mor og en far og også ha samvær med disse så framt det er mulig.

Jo, men slik jeg ser det, vil ikke et forbud for å holde usammarbeidsvillige mennesker tilbaker automatisk gjøre dem bedre til det.

Hvis de i utgangspunktet er slappfisker og dårlige foreldre, tror jeg ikke at barnet får det noe bedre.

I tillegg vil det hindre de som ønsker å flytte bort, fordi den andre parten er mindre normal i huet, og det faktsik er det beste for barnet å komme inn i granskauen bort.

Jeg ser ikke hvordan dårlige foresatte blir bedre bare fordi de tvinges til å bo i nærheten av hverandre.

Er det snakk om oppegående mennesker, vil de automatisk tenke på barnet, og ikke flytte. Ikke fordi de må, men fordi de vil.

[Gjest 5barnsmor]

Tja, igrunnen en interessant problemstilling...

En jente fra nord gifter seg i sør og de får barn. De bygger på tomten de får av hans foreldre sammen med de andre søsknene hans, altså foreldre og tre søsken bygger i umiddelbar nærhet. Jenta er hjemmeværende og har ikke lett for å bli kjent med nye mennesker, og er i grunnen fornøyd med familien rundt seg.

Etter ti år viser det seg at mannen har vært utro i de siste seks årene uten at hun visste det, altså samtidig som de fikk de siste barna. Han går fra henne da han blir avslørt og hun er alene med barna. De er så store (ingen over 12) at de vemmes av hva far har gjort mot mor. Jenta har mistet mannen og familien hans, dermed det som gav henne tilhørighet til byen. Hele hennes egen slekt og familie bor fremdeles i Nord.

Hun skal altså flytte til et annet sted i Sør hvor hun ikke har venner eller familie slik at mannen hennes skal treffe barna i ny og ne.

Hun reiste fra nord for hans skyld. Han forlot henne. Hun må ofre liv, helse og trivsel slik at han kan leve som før i tillegg til å treffe barna.

Dette er en sann historie, jeg har bare forandret litt på antall familiemedlemmer for anonymitetens skyld. Denne damen flyttet nord igjen til sin familie og barna tar fly for å treffe far med jevne mellomrom. De får være lenger når de reiser og de har lenger ferie om sommeren med sin far.

Poenget er at også mor fikk starte et nytt liv borte fra den byen hvor hun ingen røtter hadde i tillegg til å ha blitt ydmyket på det groveste.

Hvor går grensen for hva man kan kreve av offer? Jeg tror ikke barna er tjent med en mor eller far som vantrives det de bor...

Det skal bli spennende å se hva det blir til.

[Amiga]

Jeg er i mot det! Innlegget til 5barnsmor er et godt eksempel, men det finnes mange andre også!

[Solsikke]

Tja, igrunnen en interessant problemstilling...

En jente fra nord gifter seg i sør og de får barn. De bygger på tomten de får av hans foreldre sammen med de andre søsknene hans, altså foreldre og tre søsken bygger i umiddelbar nærhet. Jenta er hjemmeværende og har ikke lett for å bli kjent med nye mennesker, og er i grunnen fornøyd med familien rundt seg.

Etter ti år viser det seg at mannen har vært utro i de siste seks årene uten at hun visste det, altså samtidig som de fikk de siste barna. Han går fra henne da han blir avslørt og hun er alene med barna. De er så store (ingen over 12) at de vemmes av hva far har gjort mot mor. Jenta har mistet mannen og familien hans, dermed det som gav henne tilhørighet til byen. Hele hennes egen slekt og familie bor fremdeles i Nord.

Hun skal altså flytte til et annet sted i Sør hvor hun ikke har venner eller familie slik at mannen hennes skal treffe barna i ny og ne.

Hun reiste fra nord for hans skyld. Han forlot henne. Hun må ofre liv, helse og trivsel slik at han kan leve som før i tillegg til å treffe barna.

Dette er en sann historie, jeg har bare forandret litt på antall familiemedlemmer for anonymitetens skyld. Denne damen flyttet nord igjen til sin familie og barna tar fly for å treffe far med jevne mellomrom. De får være lenger når de reiser og de har lenger ferie om sommeren med sin far.

Poenget er at også mor fikk starte et nytt liv borte fra den byen hvor hun ingen røtter hadde i tillegg til å ha blitt ydmyket på det groveste.

Hvor går grensen for hva man kan kreve av offer? Jeg tror ikke barna er tjent med en mor eller far som vantrives det de bor...

Det skal bli spennende å se hva det blir til.

Skilsmisse eller samlivsbrudd er vondt uansett. Og ja jeg skjønner godt hvorfor denne dama valgte å flytte nordover igjen. Men det jeg reagerte på umiddelbart i denne historien var det du sa om at barna vemtes av hva far har gjort. Fortalte virkelig denne kvinnen sine barn under 12 år at pappan deres hadde vært utro?

Siden jeg ikke er i den situasjonen hvor jeg trenger å ta stilling til dette problemet, har jeg kanskje litt vanskelig for å sette meg inn i situasjonen.

Men jeg vet om så alt for mange barn som ikke får treffe sin far. Ikke fordi far ikke vil, men fordi mor har valgt å ta barnet med seg å flytte.

Mange fedre i dag, spesielt får ikke ha den kontakten med barna sine som de vil. Nettopp på grunn av at barna blir må på mammas flyttelass.

[Solsikke]

Jeg er i mot det! Innlegget til 5barnsmor er et godt eksempel, men det finnes mange andre også!

Ja det skjønner jeg Amiga. Men i utgangspunktet mener jeg at barn har rett på to foreldre. Og når den ene parten velger å bosette seg langt vekk så fratar man barna en rett til å se sin andre forelder. Men selvsagt finnes det også her unntak. Ingen regel uten unntak.

Men som sagt Amiga, jeg forstår hvorfor du er i mot det.

[libra]

Nei, jeg mener det blir helt feil å innføre flytteforbud.

I en ideell verden der kardemommeloven rår og alle er snille og greie med hverandre, kanskje, men ikke slik virkeligheten er.

Jeg er selv en av de som ville blitt rammet av loven. Jeg valgte å ta med meg datteren min og flytte til motsatt kant av landet.

Det var et vondt og vanskelig valg, og jeg brukte lang tid på å ta avgjørelsen. Faren hennes fikk også en sjanse til å endre på årsaken til at jeg flytta, uten at han benytta seg av den.

Jeg vil ikke gå i detaljer, men vet jeg hadde gått mer eller mindre til grunne hvis jeg hadde blitt boende - og det hadde neppe vært den beste løsningen for barnet mitt.

Nå har hun ei mamma som har det godt og en pappa hun ikke ser så ofte som om vi hadde bodd i samme by, så får jeg heller bare leve med at hun kanskje en dag kommer til å bebreide meg for at hun ikke har hatt mer tid sammen med faren sin.

[Gjest bare meg vel]

Ideelt sett bør foreldrene bo i nærheten av hverandre slik at barna kan treffe både mor og far ofte. Men virkeligheten er ikke bestandig teoretisk.

Uansett så bør dette forslaget gjelde begge veier. Det finnes også nok av eksempler på at samværsforeldre har flyttet langt unna.

* En av foreldrene finner ikke jobb på hjemstedet. Derfor må personen stå meldt til arbeidskontoret. Der mister man dagpenger om man ikke tar arbeid hvor som helst i landet. Skal man da bli stående uten penger fordi en lov sier at man ikke får flytte mens en sier at man må flytte?

* Skolegang for omsorgsforelderen. Det er ikke alle fag man får tatt på hjemstedet. Særlig gjelder dette mindre plasser.

* Sosialt nettverk og familie for samvær-/omsorgsforelderen.

Det er mange faktorer inne når den ene av foreldrene velger å flytte.

Er i grunnen totalt uenig i at myndigheter skal inn å regulere hvor folk skal bo.

[flisa]

Jeg syns den nye loven er helt på sin plass, -men at det skal være rom for klager, i de tilfeller hvor bidragsyter bare vil "plage" bidragmottaker - for det finnes slike saker også.

Det bør være en aldersgrense for flytting - 12 år. Slik det er i dag, så kan ikke jeg ta med dattern og flytte til Stømstad - som er en time med bil fra faren hennes, - - men jeg KAN flytte oppi gokk (unnskyld, Solsikke) :-)

En eller annen KLOK instans bør veie og overveie NØYE, -for dette kan jo også få konsekvenser vi ikke har tenkt på.

Men de "normale" skilte foreldre tenker jo på dette selv da :-)

[monass]

Jeg har forståelse for intensjonen med forslaget. Barn har rett til å ha samvær med begge foreldre, men foreldre har ingen plikt til å ha samvær. Og det kan ikke påtvinges og man kan heller ikke tvinge noen til å bli boende i nærheten av den andre foreldren pga av dette.

Jeg er skilsmissebarn med far som bodde 24 mil fra hvor jeg vokste opp. Jeg hadde likevel rimelig god kontakt med faren min likevel. Jeg har 2 skilsmissebarn som får en pappa som bor 2 timers flytur(og 2 timer biltur) unna. Vanlig samvær utgjør ca. 3mnd i året og disse må da fordeles i større rater slik at barna får mulighet til samvær med begge foreldre.

En må ha tillit til at foreldre generelt sørger for at barna får samværet med begge foreldrene.

Vi som er skilsmisseforeldre må få lov til å bo hvor vi ønsker, men den andre part bør høres uansett om man vil flytte 50 mil i samme land eller 2 km til et annet....

[SoriaMoria]

Jeg lurer på om Staten klarer å se helheten ved innføringen av en ny lov for en gangs skyld....hvis de velger å innføre dette.

Eller kommer konsekvensen av denne loven til å være at masse mennesker mister retten til arbeidsledighetstrygd fordi de i følge aetat ikke er "villige" til å flytte hvor som helst i landet for å ta arbeid?

Jeg bare lurer...siden stortinget har klart de underligste stunts før, så er det vel ikke umulig at de klarer det IGJEN....

*ssss*

[favn]

Flytteforbud? En papirlov helt uten mål og mening. Skal folk opp for domstolene hvis de flytter en kilometer for langt? Heldigvis er det noen frisoner igjen i et ellers overvåkningskåt samfunn.

[Gjest 5barnsmor]

Skilsmisse eller samlivsbrudd er vondt uansett. Og ja jeg skjønner godt hvorfor denne dama valgte å flytte nordover igjen. Men det jeg reagerte på umiddelbart i denne historien var det du sa om at barna vemtes av hva far har gjort. Fortalte virkelig denne kvinnen sine barn under 12 år at pappan deres hadde vært utro?

Siden jeg ikke er i den situasjonen hvor jeg trenger å ta stilling til dette problemet, har jeg kanskje litt vanskelig for å sette meg inn i situasjonen.

Men jeg vet om så alt for mange barn som ikke får treffe sin far. Ikke fordi far ikke vil, men fordi mor har valgt å ta barnet med seg å flytte.

Mange fedre i dag, spesielt får ikke ha den kontakten med barna sine som de vil. Nettopp på grunn av at barna blir må på mammas flyttelass.

hei Solsikke

Nei mor fortalte ikke barna noe som helst. Men de to eldste guttene fikk høre det av andre barn på skolen. De yngre vet nok ikke hva som skjedde. Det var mer for å beskrive hennes ydmykelse jeg nevnte det. For ordens skyld kan jeg nevne at disse to samarbeider fullt ut om barna, og han ønsket henne lykke til da hun ville flytte.

Hele historien viser bare at det er vanskelig med et svart-hvitt lovverk som ikke kan dømme etter skjønn.

Jeg er heller ikke skilt så jeg kan heller ikke sette meg ordentlig inn i en slik situasjon, men jeg er skillsmissebarn og opplevde at mine foreldre flyttet 500m fra hverandre. Det gikk helt fint til min far fant en ny og hun ville bort fra min mor. På dette tidspunkt var vi 16 og 18 år så det blir litt feil det også...

Jeg mener som deg at far ikke må miste kontakt pga mor, men om de er enige og samarbeider så er jo saken en annen.

En solfylt dag til deg vennen.

Klems fra

[Solsikke]

Jeg lurer på om Staten klarer å se helheten ved innføringen av en ny lov for en gangs skyld....hvis de velger å innføre dette.

Eller kommer konsekvensen av denne loven til å være at masse mennesker mister retten til arbeidsledighetstrygd fordi de i følge aetat ikke er "villige" til å flytte hvor som helst i landet for å ta arbeid?

Jeg bare lurer...siden stortinget har klart de underligste stunts før, så er det vel ikke umulig at de klarer det IGJEN....

*ssss*

Jeg mister ikke arbeidsledighetstrygda selv om jeg ikke er villig til å flytte på meg. De gangene jeg har stått registrert ledig fra jeg fikk eldstemann i 91 har jeg aldri sagt meg villig til å flytte på meg, men trygd har jeg fått likevel,

[Zirine]

Dette forslaget har jeg ventet på og det er jaggu på tide at det kommer.

Barn blir altfor ofte brukt som brikker i foreldrenes hatefulle spill, og det er tragisk.

Verken moren eller faren eier barna - selv om det gjennom handlingene jaggu kan se ut som de tror det. Barna har rettigheter - rett til samvær både med mor og med far. Når den ene av foreldrene har lov til å flytte så langt bort at samvær for den andre blir praktisk umulig - vel, da må noen stoppe galskapen for barnas rettigheter blir ikke ivaretatt.

[Gjest ica]

Dette forslaget har jeg ventet på og det er jaggu på tide at det kommer.

Barn blir altfor ofte brukt som brikker i foreldrenes hatefulle spill, og det er tragisk.

Verken moren eller faren eier barna - selv om det gjennom handlingene jaggu kan se ut som de tror det. Barna har rettigheter - rett til samvær både med mor og med far. Når den ene av foreldrene har lov til å flytte så langt bort at samvær for den andre blir praktisk umulig - vel, da må noen stoppe galskapen for barnas rettigheter blir ikke ivaretatt.

hva om den ene parten er voldelig og bare lager kvalm.Er det ikke bedre for alle at man bare kan pakke og dra?