Flytteforbud for skilsmisseforeldre vurderes

[flisa]

"Da er du inne på en ny form for straff for frie mennesker som vil bo hvor de vil i et åpent samfunn. Out of the question etter min mening."

Jo, visst lever vi i et fritt samfunn. Det burde være en menneskerett å få flytte hvor man vil, og det skal man også kunne gjøre HVIS begge foreldrene er enige. For vi skal huske på at det eksisterer en menneskerett til - retten til samvær med begge foreldrene og begge foreldrenes rett til samvær til barna (hvis ikke retten har sagt noe annet).

Det blir som i trafikken - de mykeste trafikantene er alltid de mykeste og de som har retten på sin side uansett - vi må alltid ta hensyn til dem for de har ingen skjold som beskytter dem hvis ulykken er ute og hvis de nærmeste ikke kan ivareta deres interesser.

"Penger er makt, derfor vil nok økonomiske sanksjoner svi. Men husk at i likhet med barnetrygden er bidragsordningen en demokratisk lov, det vil si at den gjelder for _alle_, ikke for noen. Som du vet er bidrag penger samværsforeldre betaler for å gi barna tak over hodet, mat, klær osv. Det sier seg selv at å tilbakeføre penger til bidragsyter vil bli dobbelt feil: Barnas liv forringes betydelig (hvert fall) materielt og bidragsyter 'slipper' å betale for barnas livsopphold."

Dette må den som har det daglige omsorgen ta ansvaret for. Hvis noen ønsker å sabotere samværet, så må det få følger - følger som får konsekvenser kjapt - ikke etter år i rettsalen når barnet har grodd fast et sted og det blir dobbelt smertefullt å forandre på rutinene.

"Ingen familierelasjoner er like. Det gjør det umulig å lovfeste forbud og påbud i forbindelse med at voksne, frie mennesker flytter på seg. Jeg tror heller på mulighetene for instanser a la familievern, konfliktråd etc., gjerne med jevnlig oppfølging."

Jeg har i alle mine innlegg her i denne tråden gitt uttrykk for at ulike instanser må inn i bildet. Det kan ikke være sånn at den som har besøksrett kan stoppe bidrag etter eget forgodtbefinnende. Man må først søke å finne løsning på problemet selv, klarer man ikke det, må fagpersoner inn å megle, gi råd, si sin mening ...

De fleste foreldre i dag er flinke til å komme til en samværsordning som fungerer - det er i de tilfeller hvor det ikke gjør det at man må kunne ha regler og midler til å forhindre at den ene av foreldrene tar med seg barna og flytter langt bort og avskjærer den andre fra omsorg.

Jeg er klar over at det finnes ulike familierelasjoner, men jeg har sagt gang på gang i denne tråden at er det snakk om kriminelle handlinger, at det IKKE er til barnets beste at begge foreldrene har samvær, vel, så må dette komme frem på en eller annen måte. Uttalelse fra barnevern, konfliktsråd, anmeldelse e.l. Disse må helt klart bli beskyttet på en eller annen måte - men det må også de barna som ønsker å ha kontakt med sin far/mor, men som blir avskåret fra dette.

Du er god du, Zirine! :-)

[Zirine]

Du er god du, Zirine! :-)

Jeg er iallefall utholdende - DET skal jeg ha

[flisa]

Jeg er iallefall utholdende - DET skal jeg ha

Ja,- en sånn sak klarer ikke jeg å la vær å svare på - men jeg skulle ønske jeg kunne SI det, i stedet for å skrive det, for det tar så lang tid! :-) - Det er liksom enklere å fjase om kakeoppskrifter - sånn innimellom :-)

[Zirine]

Ja,- en sånn sak klarer ikke jeg å la vær å svare på - men jeg skulle ønske jeg kunne SI det, i stedet for å skrive det, for det tar så lang tid! :-) - Det er liksom enklere å fjase om kakeoppskrifter - sånn innimellom :-)

Siden jeg nå er godheten selv, så ville det vel være feil av meg å si at dere er noen forbaska kaklekjerringer hele/halve bønsjen?

Eller?

Men i denne tråden må jeg si du gjorde deg bra altså

[favn]

"Da er du inne på en ny form for straff for frie mennesker som vil bo hvor de vil i et åpent samfunn. Out of the question etter min mening."

Jo, visst lever vi i et fritt samfunn. Det burde være en menneskerett å få flytte hvor man vil, og det skal man også kunne gjøre HVIS begge foreldrene er enige. For vi skal huske på at det eksisterer en menneskerett til - retten til samvær med begge foreldrene og begge foreldrenes rett til samvær til barna (hvis ikke retten har sagt noe annet).

Det blir som i trafikken - de mykeste trafikantene er alltid de mykeste og de som har retten på sin side uansett - vi må alltid ta hensyn til dem for de har ingen skjold som beskytter dem hvis ulykken er ute og hvis de nærmeste ikke kan ivareta deres interesser.

"Penger er makt, derfor vil nok økonomiske sanksjoner svi. Men husk at i likhet med barnetrygden er bidragsordningen en demokratisk lov, det vil si at den gjelder for _alle_, ikke for noen. Som du vet er bidrag penger samværsforeldre betaler for å gi barna tak over hodet, mat, klær osv. Det sier seg selv at å tilbakeføre penger til bidragsyter vil bli dobbelt feil: Barnas liv forringes betydelig (hvert fall) materielt og bidragsyter 'slipper' å betale for barnas livsopphold."

Dette må den som har det daglige omsorgen ta ansvaret for. Hvis noen ønsker å sabotere samværet, så må det få følger - følger som får konsekvenser kjapt - ikke etter år i rettsalen når barnet har grodd fast et sted og det blir dobbelt smertefullt å forandre på rutinene.

"Ingen familierelasjoner er like. Det gjør det umulig å lovfeste forbud og påbud i forbindelse med at voksne, frie mennesker flytter på seg. Jeg tror heller på mulighetene for instanser a la familievern, konfliktråd etc., gjerne med jevnlig oppfølging."

Jeg har i alle mine innlegg her i denne tråden gitt uttrykk for at ulike instanser må inn i bildet. Det kan ikke være sånn at den som har besøksrett kan stoppe bidrag etter eget forgodtbefinnende. Man må først søke å finne løsning på problemet selv, klarer man ikke det, må fagpersoner inn å megle, gi råd, si sin mening ...

De fleste foreldre i dag er flinke til å komme til en samværsordning som fungerer - det er i de tilfeller hvor det ikke gjør det at man må kunne ha regler og midler til å forhindre at den ene av foreldrene tar med seg barna og flytter langt bort og avskjærer den andre fra omsorg.

Jeg er klar over at det finnes ulike familierelasjoner, men jeg har sagt gang på gang i denne tråden at er det snakk om kriminelle handlinger, at det IKKE er til barnets beste at begge foreldrene har samvær, vel, så må dette komme frem på en eller annen måte. Uttalelse fra barnevern, konfliktsråd, anmeldelse e.l. Disse må helt klart bli beskyttet på en eller annen måte - men det må også de barna som ønsker å ha kontakt med sin far/mor, men som blir avskåret fra dette.

Hei Zirine, det er litt opp og ned med dol-aktiviteten fra min kant...

Ja, flytteproblematikken er en viktig og angår mange mennesker. Det er ikke lett å finne svar på eller løsninger til hva som konkret kan gjøres i 'familiesaker' av denne art.

Jeg ser også det skrekkelige i at - som vanlig - barn ofte blir skadelidende.

Likevel tror jeg ikke på reguleringer og straffeforfølgelser i en eller annen form.

Du skrev:

'Jo, visst lever vi i et fritt samfunn. Det burde være en menneskerett å få flytte hvor man vil, og det skal man også kunne gjøre HVIS begge foreldrene er enige. For vi skal huske på at det eksisterer en menneskerett til - retten til samvær med begge foreldrene og begge foreldrenes rett til samvær til barna (hvis ikke retten har sagt noe annet).'

Jeg er uenig, å miste retten til å bosette seg hvorsomhelst innenfor landets grenser kan bare ikke gjennomføres innunder et slags strafferettslig prinsipp, jfr. det jeg allerede har sagt.

En menneskerett, hva er det? Det er vanskelig å sortere menneskeretter innunder jussen. Tenk på f.eks. retten til trygghet, rent vann osv. Å henvise til menneskerettigheter er gråsoneaktivitet som selvsagt appellerer til det moralske i oss. Jeg tror imidlertid det vil bli vanskelig å finne gjenklang i paragrafene.

Dessverre syndes det blant foreldre på 'begge sider': Foreldre og barn har ikke kontakt eller dårlig kontakt enten fordi forelderen ikke vil (de som har vegring mot egne barn) eller fordi forelderen forhindres av den andre forelderen (som i flyttesaker). Tullinger er de åkke som.