Flytteforbud for skilsmisseforeldre vurderes

[flisa]

I utgangspunktet er jeg enig, men kunne tenke meg synspunkter på dette eksempelet;

A (det er liksom meg da...) ønsker å ta engasjement på 2-4 år i utlandet (Europa). Barnas mor, B (surprise? *s*) sier nei. A tilbyr å dekke hjemreise for barna (inkl A...) i alle skoleferier, samt tilbyr B x-tusen kroner pr mnd som dekker 1 stk t/r reise pr mnd til barnas bosted i utlandet, og er villig til å strekke seg lenger. B sier nei, dels begrunnet redusert samvær (forståelig også for A) men hovedsaklig fordi B's angst forhindrer henne fra å bruke tilbudet om å reise dit barna er (B har forøvrig en jobbistuasjon som muliggjør dette).

A saboterer altså ikke samvær, men prøver å legge til rette for det, B sier likevel nei til flytting pga egen angst.

Fortsatt like greit med flytteforbud....?

Synspunkter....?

Tøysekoppen, slik er det jo i dag også. man HAR IKKE LOV Å FLYTTE UTENLANDS. Det skal selvfølgelig gi rom for at den andre skal gi sin tillatelse, også innenfor Norges grenser, slik det er i dag for utlandet.

[gullfisk]

Foreldre er foreldre uansett om foreldrene er gift, samboere eller aldri har levd sammen - det samme gjelder om barnet er født i et annet ekteskap.

Om du synes det er ubehagelig at barnet treffer han du var utro med mens du var gift (tatt ut av luften) spiller liksom ikke no rolle - han er faren og både han og barnet har rettigheter. Det er ubestridelig. Man kan ikke bare fjerne noens rettigheter fordi det passer en selv og den nåværende situasjonen best.

Hva hvis mor eller far har flere barn, som bor forskjellige steder? Kjenner f.eks. en mann som har fem barn med fire forskjellige damer. Barna bor ikke i samme kommune. Hvem av dem skal ha rett til at far MÅ bo i nærheten? Det eldste barnet? Den yngste? Den som har ei mor som var gift med far?

Kan ingen av de fire damene flytte med barna? Det er mange som har utenomekteskapelige forhold i andre kommuner enn der de i utgangspunktet bor.

[gullfisk]

Foreldre er foreldre uansett om foreldrene er gift, samboere eller aldri har levd sammen - det samme gjelder om barnet er født i et annet ekteskap.

Om du synes det er ubehagelig at barnet treffer han du var utro med mens du var gift (tatt ut av luften) spiller liksom ikke no rolle - han er faren og både han og barnet har rettigheter. Det er ubestridelig. Man kan ikke bare fjerne noens rettigheter fordi det passer en selv og den nåværende situasjonen best.

Hva hvis mor eller far har flere barn, som bor forskjellige steder?

Kjenner f.eks. en mann som har fem barn med fire forskjellige damer. Barna bor ikke i samme kommune/fylker. Hvem av dem skal ha rett til at far MÅ bo i nærheten? Det eldste barnet? Den yngste? Den som har ei mor som var gift med far?

Kan ingen av de fire damene flytte med barna, uten at far OG de tre andre flytter med? Det er mange som har utenomekteskapelige forhold helt andre steder enn der de bor.

En lov som dette vil virke mot sin hensikt. En person som ønsker å flytte er ikke videre innstilt på samarbeid i utgangpunktet, og vil ikke bli det ved å bli tvunget til å bli et sted man ikke vil bo.

[fuzzy76]

jA, DET MÅ GJELDE begge!

Øh... Det å tvinge barn på en pappa som regelrett DRITER i barna høres ikke noe særlig lurt ut spør du meg...

Du kan ikke tvinge folk til å vise omsorg. Sikkert veldig fælt og urettferdig, men sånn er det.

[Zirine]

Hva hvis mor eller far har flere barn, som bor forskjellige steder?

Kjenner f.eks. en mann som har fem barn med fire forskjellige damer. Barna bor ikke i samme kommune/fylker. Hvem av dem skal ha rett til at far MÅ bo i nærheten? Det eldste barnet? Den yngste? Den som har ei mor som var gift med far?

Kan ingen av de fire damene flytte med barna, uten at far OG de tre andre flytter med? Det er mange som har utenomekteskapelige forhold helt andre steder enn der de bor.

En lov som dette vil virke mot sin hensikt. En person som ønsker å flytte er ikke videre innstilt på samarbeid i utgangpunktet, og vil ikke bli det ved å bli tvunget til å bli et sted man ikke vil bo.

Barna har rett til å se sin far og omvendt, men ingen kan tvinge barna på sin far. Det er bare hvis han ønsker omsorg dette har noe for seg.

Hvis alle fedrene ønsker å ha samvær med barna - og dem alle bor i ulike fylker, så må man forsøke å finne en ordning. Jeg har ikke tenkt å sitte her å konstruere masse tenkte løsninger - det er det vi har kommunale papirbærere til, men synes likevel ikke det er urimelig at i dette tilfellet far må flytte nærmere hvis han ønsker samvær.

Når hun fikk det første barnet var hun bosatt på et sted. Sett at hun ikke var gift eller samboende med faren - da må han flytte til samme sted som moren hvis han ønsker samvær.

Hvis de er gift, bor på samme sted og skiller lag, han vil fortsette å bo på stedet, de har en samværtordning - så må hun også bli boende der. Skulle hun gifte seg på nytt vil dette fortsatt være en realitet - hun kan ikke flytte av hensyn til det yngste barnet. Skulle hun da reise til Danmark, bli gravid på båten (gud forby), reiser hjem og føder barn nummer 2 - så er hun allerede knyttet til et sted pga det første barnet. Hvis far nummer to ønsker samvær må han flytte til samme sted som henne.

Jeg mener at saken er at BEGGE foreldrene må jenke seg, og man må ta utgangspunkt i hvor barnet har vokst opp, går på skole og hvor det har sin vennekrets.

Men det beste er jo om foreldrene er enige og finner fram til en samværsordning som funker både for barnet, for dem begge - og økonomisk - for det er vel ikke til å stikke under en stol at det er mye økonomi i dette. Desverre.

[Zirine]

Barna har rett til å se sin far og omvendt, men ingen kan tvinge barna på sin far. Det er bare hvis han ønsker omsorg dette har noe for seg.

Hvis alle fedrene ønsker å ha samvær med barna - og dem alle bor i ulike fylker, så må man forsøke å finne en ordning. Jeg har ikke tenkt å sitte her å konstruere masse tenkte løsninger - det er det vi har kommunale papirbærere til, men synes likevel ikke det er urimelig at i dette tilfellet far må flytte nærmere hvis han ønsker samvær.

Når hun fikk det første barnet var hun bosatt på et sted. Sett at hun ikke var gift eller samboende med faren - da må han flytte til samme sted som moren hvis han ønsker samvær.

Hvis de er gift, bor på samme sted og skiller lag, han vil fortsette å bo på stedet, de har en samværtordning - så må hun også bli boende der. Skulle hun gifte seg på nytt vil dette fortsatt være en realitet - hun kan ikke flytte av hensyn til det yngste barnet. Skulle hun da reise til Danmark, bli gravid på båten (gud forby), reiser hjem og føder barn nummer 2 - så er hun allerede knyttet til et sted pga det første barnet. Hvis far nummer to ønsker samvær må han flytte til samme sted som henne.

Jeg mener at saken er at BEGGE foreldrene må jenke seg, og man må ta utgangspunkt i hvor barnet har vokst opp, går på skole og hvor det har sin vennekrets.

Men det beste er jo om foreldrene er enige og finner fram til en samværsordning som funker både for barnet, for dem begge - og økonomisk - for det er vel ikke til å stikke under en stol at det er mye økonomi i dette. Desverre.

Bare korrigere litt:

Han må ikke flytte til samme sted - ingen kan tvinge fyren til å flytte det kan like gjerne være at de finner en annen ordning. At barnet besøker faren i vinterferier, høstferier, store deler av sommeren osv.

Og for ordens skyld - rollene kunne gjerne vært motsatt - at hun var han og omvendt. Eller nei, kanskje ikke - han ville vel neppe blitt gravid på danskebåten ...

faen, nå datt jeg ut ...

[taylor]

Det er sjelden særlig lurt å lage lover utfra enkelt tilfeller. Dessuten er det bare å teste en slik lov ( den er ikke vedtatt) for menneskerettighetsdomstolen og den blir overprøvd. Man kan ikke sette beggrensninger for hvor folk kan flytte.

Hvordan skal denne loven håndheves i så fall? Og hva skal være sanksjonene dersom den brytes, skal man miste retten til barna ?

Man kan noen ganger lure på om ikke Bjørn Rosengren hadde rett i at vi lever i den siste Sovjetstaten

[mumitrollet]

Av og til er gode grunner til at man må flytte til en annen del av landet. Og hva med den som ikke har hovedomsorgen, får den lov å flytte? Jeg er altså i utgangspunktet i mot et slikt forbud (jeg har bare sett VGs omtale av saken, så jeg tar et lite forbehold om hva dtete "forbudet" skal gå ut på og hvordan det skal administeres).

Det står dessuten at man vurderer å la barn helt ned i syvårsalderen få være med på å bestemme hvor de vil bo. Kan man tenke seg noe mer grusomt enn å be et så lite barn om å "velge" mellom mor og far?

[Gjest teita]

I utgangspunktet er jeg enig, men kunne tenke meg synspunkter på dette eksempelet;

A (det er liksom meg da...) ønsker å ta engasjement på 2-4 år i utlandet (Europa). Barnas mor, B (surprise? *s*) sier nei. A tilbyr å dekke hjemreise for barna (inkl A...) i alle skoleferier, samt tilbyr B x-tusen kroner pr mnd som dekker 1 stk t/r reise pr mnd til barnas bosted i utlandet, og er villig til å strekke seg lenger. B sier nei, dels begrunnet redusert samvær (forståelig også for A) men hovedsaklig fordi B's angst forhindrer henne fra å bruke tilbudet om å reise dit barna er (B har forøvrig en jobbistuasjon som muliggjør dette).

A saboterer altså ikke samvær, men prøver å legge til rette for det, B sier likevel nei til flytting pga egen angst.

Fortsatt like greit med flytteforbud....?

Synspunkter....?

skjønte ikke et plukk av det der, ble litt for heftig med så mange Aer og Ber og Xer og jeg vet ikke hva...

[mumitrollet]

Svenskegrensa er langs med hele Norge, om du ikke har fått med deg det: :-)

Kanskje du burde kikke EN gang til i atlaset ditt?

[Gjest trille-t]

Hva om begge foreldrene vil flytte, i hver sin retning. Hvem "vinner", eller må begge bli der de er for evig og alltid (f.eks. om foreldrene møtte på et studiested, ikke uvanlig)

[Gjest trille-t]

Hva om begge foreldrene vil flytte, i hver sin retning. Hvem "vinner", eller må begge bli der de er for evig og alltid (f.eks. om foreldrene møtte på et studiested, ikke uvanlig)

[Gjest ikke undertegnet]

Av og til er gode grunner til at man må flytte til en annen del av landet. Og hva med den som ikke har hovedomsorgen, får den lov å flytte? Jeg er altså i utgangspunktet i mot et slikt forbud (jeg har bare sett VGs omtale av saken, så jeg tar et lite forbehold om hva dtete "forbudet" skal gå ut på og hvordan det skal administeres).

Det står dessuten at man vurderer å la barn helt ned i syvårsalderen få være med på å bestemme hvor de vil bo. Kan man tenke seg noe mer grusomt enn å be et så lite barn om å "velge" mellom mor og far?

Det trenger da vel ikke være grusomt for en syvåring å få bestemme selv. Det kan da være at barnet f.eks trives mye bedre med å være sammen med pappaen sin enn mammaen, særlig hvis mammaen stadig vekk er sint og sur. Hvis barnet virker usikker, så må da foreldrene bare kunne ta et valg selv.

[Gjest ica]

Det trenger da vel ikke være grusomt for en syvåring å få bestemme selv. Det kan da være at barnet f.eks trives mye bedre med å være sammen med pappaen sin enn mammaen, særlig hvis mammaen stadig vekk er sint og sur. Hvis barnet virker usikker, så må da foreldrene bare kunne ta et valg selv.

det trenger ikke være det nei,men barn tar ofte på seg skyld for skillsmisse uansett hva foreldrene sier,og da syntes i hvertfall jeg at det er for jævlig å utsette dem for et slikt valg.barna vil selfølgelig være sammen med begge.De har forhåpentligvis ikke fått med seg årsaken(viss det er vold eller andre typer overgrep inn i bildet

[mumitrollet]

Det trenger da vel ikke være grusomt for en syvåring å få bestemme selv. Det kan da være at barnet f.eks trives mye bedre med å være sammen med pappaen sin enn mammaen, særlig hvis mammaen stadig vekk er sint og sur. Hvis barnet virker usikker, så må da foreldrene bare kunne ta et valg selv.

Å velge mellom mor og far ville sette barnet i en lojaliteskonflikt, og gi det dårlig samvittighet. Jeg mener at dette må barnet få slippe. Om konfliktnivået mellom foreldrene er høyt, må heller en utenforstående avgjøre saken til barnet blir eldre.

[Gjest ei med daglig omsorg]

Fullstendig idiotisk, pga de årsakene som er nevnt lengre ned i tråden og sikkert en masse flere...

[Zirine]

Fullstendig idiotisk, pga de årsakene som er nevnt lengre ned i tråden og sikkert en masse flere...

Hva ville du gjort hvis faren hadde den daglige omsorgen og tok med seg barna og flytta til den annen kant av landet. Du måtte forøvrig også betale for å hente/bringe jenta.

[flisa]

Øh... Det å tvinge barn på en pappa som regelrett DRITER i barna høres ikke noe særlig lurt ut spør du meg...

Du kan ikke tvinge folk til å vise omsorg. Sikkert veldig fælt og urettferdig, men sånn er det.

De som ikke VIL skal davel heller ikke. Det er jo foreldrene selv som skal gi sin tilatelse. Om det er en gubbe som ikke vil ha noe med ungene å gjøre, og BER om å få flytte langt vekk, så tror jeg nok han får lov av barnas mor også :-)

[flisa]

Kanskje du burde kikke EN gang til i atlaset ditt?

Det er da vel et fett om man flytter fra Bergen til Sverige, eller fra Halden? - om alle flytter altså? - Det var snakk om at BEGGE kunne flytte og jobbe i Norge, -de bør vel da ikke jobbe i Bergen akkurat???

*har do helt dom æller?*

[flisa]

Kanskje du burde kikke EN gang til i atlaset ditt?

....i det innlegget rett under her :-)

See? - - - hehe