Flytteforbud for skilsmisseforeldre vurderes

[Gjest nordkvinne]

Nå synes jeg politikerne må slutte å tro at foreldre flest ikke kan vurdere hva som er bra for egne barn. Jeg stoler fortsatt så mye på voksne foreldre at de vet sine egne barns beste. Å bo ensom og isolert i f.eks. en storby etter en samlivsbrudd kan ikke være bra hverken for foreldre eller barn. Da tror jeg faktisk det beste er å flytte til sin egen familie og få et nettverk rundt seg.

Jeg har hatt min tid i storbyen hvor jeg satt ensom og isolert med barn, og råd fra fagpersoner som sosionomer o.l. var å flytte hjem til mitt eget nettverk og min egen familie. Det er like viktig for barna at en mor f.eks. har et godt nettverk rundt seg, man kan da ikke tvinge en person til å bli boende på en plass hvor en ikke har tilhørighet og ikke har sine røtter.

Politikerne glemmer også at det ved samlivsbrudd ikke alltid er kamp om barna, mange fedre vil faktisk ikke ha hovedomsorgen for egne barn, men vil ha vanlig samværsordning.

Jeg mener at hvis det skal komme en slik lov så må den i like stor grad kunne pålegge den andre av foreldrene til å flytte dit hvor hovedomsorgspersonen flytter. Det er ikke alltid barnas beste å bli boende!

En slik lov vil nok i størst grad ramme kvinner som oftest er de som flytter til hans hjemplass.

Jeg synes ordingen vi har med tvungen megling er bra nok, da får foreldre hjelp til å se barnas behov fremfor de voksnes behov. Å tre en lov nedover hodet vårt som til de grader påvirker vårt privatliv høres helt horribelt ut!

[Streken]

De som ikke VIL skal davel heller ikke. Det er jo foreldrene selv som skal gi sin tilatelse. Om det er en gubbe som ikke vil ha noe med ungene å gjøre, og BER om å få flytte langt vekk, så tror jeg nok han får lov av barnas mor også :-)

Men da er jo poenget med en lov borte...?

[Streken]

Det er da vel et fett om man flytter fra Bergen til Sverige, eller fra Halden? - om alle flytter altså? - Det var snakk om at BEGGE kunne flytte og jobbe i Norge, -de bør vel da ikke jobbe i Bergen akkurat???

*har do helt dom æller?*

Det er ikke bare Bergen som ikke ligger langs svenskegrensen... Dessuten: Prøv å kjør over en av grenseovergangene i Nord-Norge.. du må kjøre par Østfolder for å komme til folk. Dessuten går ikke Sverige lenger nord enn til midt i Troms...

[Ørkenvandreren]

Tøysekoppen, slik er det jo i dag også. man HAR IKKE LOV Å FLYTTE UTENLANDS. Det skal selvfølgelig gi rom for at den andre skal gi sin tillatelse, også innenfor Norges grenser, slik det er i dag for utlandet.

Ehhh, ja.... Jeg rotet litt med innland/utland der, ja.... :-)

Jeg er godt kjent med det generelle forbudet mot å ta med barna utenlands, selv om den regelen nok primært er myntet på forhold hvor den ene foreldren er av utenlandsk opprinnelse og hvor man risikerer permanent opphold i utlandet.

Men la oss si at det kom et forbud mot flytting også i Norge. Synes du at samværsforeldren skal kunne nekte flytting for X år, hvor nektingen ikke baseres på bostedsforelderens manglende tilretteleggelse av samvær, men samværsforelderens personlige problemer som hindrer denne i å benytte seg av de samværsmulighetene som tilrettelegges?

Jeg fisker ikke etter sympati, men er nysgjerrig på om min frustrasjon er rimelig eller ei.

[Gjest ei med daglig omsorg]

Hva ville du gjort hvis faren hadde den daglige omsorgen og tok med seg barna og flytta til den annen kant av landet. Du måtte forøvrig også betale for å hente/bringe jenta.

For det første må man finne en løsning seg i mellom. Man kan ikke tvinge folk til å bli boende (se årsaker i tråden nedenfor, gidder ikke gjenta det alle har sagt. Det er i hvert mange gode grunner til å flytte).

F.o.m. 1.1.2002 ble det slik at foreldrene skal dele på reiseutgiftene. Så det skal ikke være noen problemstilling lengre.

[mumitrollet]

....i det innlegget rett under her :-)

See? - - - hehe

No, I don't see.

Smileyen (:-) var der, den, men det hjelper ikke for å justere utsagnet ditt.

:-)

[flisa]

Ehhh, ja.... Jeg rotet litt med innland/utland der, ja.... :-)

Jeg er godt kjent med det generelle forbudet mot å ta med barna utenlands, selv om den regelen nok primært er myntet på forhold hvor den ene foreldren er av utenlandsk opprinnelse og hvor man risikerer permanent opphold i utlandet.

Men la oss si at det kom et forbud mot flytting også i Norge. Synes du at samværsforeldren skal kunne nekte flytting for X år, hvor nektingen ikke baseres på bostedsforelderens manglende tilretteleggelse av samvær, men samværsforelderens personlige problemer som hindrer denne i å benytte seg av de samværsmulighetene som tilrettelegges?

Jeg fisker ikke etter sympati, men er nysgjerrig på om min frustrasjon er rimelig eller ei.

Skjønner godt din frustrasjon. Og i en slk lov så skal det jo være mulighet for å søke om fritak, mener jeg. Den andre part kan jo være en stor belastning for BARNA - - og da er det jo ingen hensikt å opprettholde noe samvær i den grad.

MEN, skal unger ha en mulighet til å se begge sine foreldre, så kan de jo nødvendigvis ikke bo 200 mil fra hverandre - - - for det KAN jo være den som har den daglige omsorgen som er "drittsekk" - og vil vekk også - kanskje har funnet en ny, og vil på en måte "ustlette" sitt gamle liv, -og på den måten tråkke på barnas rett til å ha samvær med begge foreldre.

Det finnes alltid spesialtilfeller, - og samværsordninger er jo , som du vet - noe man blir enig om (eller ikke) - og skriver under på - og i DEN avtalen skal det kunne stå noe om avstand.

F.eks. man har kjempet seg frem til en delt omsorgs-avtale, slik jeg gjorde - da kunne jo eksen min strengt tatt, ha vært full av *F* og flyttet til Finmark, slik at jeg måtte betale bidrag igjen - det hadde han tjent på!. (Jeg hadde sikkert flyttet etter da også.....MUHAAAA)

I ditt tilfelle, så ønsker du å flytte på deg, rent karrieremessig,- fullt forståelig, og du har så vidt jeg vet daglig omsorg for ungene, mens mor har "vanlig samvær" - annenhver helg etc. Flytter du, så tar du jo muligheten for dine unger å treffe sin mor. - - - som kanskje ikke er så stort "tap", kan noen mene, ikke vet jeg, jeg kjenner ikke din eks. men jeg tror ungene taper på det.

En slik lov bør kun gjelde mens ungene er små - og lange reiseavstander er belastende - 12 år? - etter det, syns jeg man kan velge litt mer "ego" for egen del.

Et lite barn syns jo en kjøretur på 1 time er laaaaaaaaaaaaaaaaang, mens for en tenåring - er det en grei affære,

Loven bør være der, slik at folk VET om dette på forhånd....altså, FØR de skiller seg, og aller helst - FØR de får barn sammen med tullinger (hehe) .

[flisa]

No, I don't see.

Smileyen (:-) var der, den, men det hjelper ikke for å justere utsagnet ditt.

:-)

I mitt opprinnelige innlegg skrev jeg: #Ja, alle eller ingen. Poenget er jo ikke selve flyttingen - det er avstanden dem i mellom. er de smarte så flytter de alle til Sverige for da har de råd til leilighet og en bil hver :-)...og jobbe i Norge#

på mitt svar til ICA som skrev;

Hva hvis faren velger å flytte må han overtale moren til barnet til å flytte etter,eller er de nødt til å bli boende i den kommunen de lagde barnet.Altså alle flytter eller ingen?"

...............så jeg ser ingen feil i mitt svar, -uansett HVOR i Norge man bor. Bor man på en øy ut ei havgapet kan man LIKEVEL flytte til Strømstad og jobbe i Halden, om man er SMART :-)

jeg snakker om de to skilte - om de er SMARTE og vil prøve å oprettholde to liv - to husholdninger, - for det er sabla tøft i Norge å få til. Som regel har den med ungene et hjem, mens den som betaler bidrag har noe "rart" som ungene blir flaue over.

Jeg kjemper for at begge foreldra skal føle at de kan tilby sine barn et anstendig liv - også etter en skilsmisse, -og da burde man tatt med seg ekser og nye kjærester og flyttet til Sverige :-)

Skjønte du hva jeg skrev nå? - - - - - man må bytte JOBB altså - også! :-)

jøjje mass...hehe

[Streken]

I mitt opprinnelige innlegg skrev jeg: #Ja, alle eller ingen. Poenget er jo ikke selve flyttingen - det er avstanden dem i mellom. er de smarte så flytter de alle til Sverige for da har de råd til leilighet og en bil hver :-)...og jobbe i Norge#

på mitt svar til ICA som skrev;

Hva hvis faren velger å flytte må han overtale moren til barnet til å flytte etter,eller er de nødt til å bli boende i den kommunen de lagde barnet.Altså alle flytter eller ingen?"

...............så jeg ser ingen feil i mitt svar, -uansett HVOR i Norge man bor. Bor man på en øy ut ei havgapet kan man LIKEVEL flytte til Strømstad og jobbe i Halden, om man er SMART :-)

jeg snakker om de to skilte - om de er SMARTE og vil prøve å oprettholde to liv - to husholdninger, - for det er sabla tøft i Norge å få til. Som regel har den med ungene et hjem, mens den som betaler bidrag har noe "rart" som ungene blir flaue over.

Jeg kjemper for at begge foreldra skal føle at de kan tilby sine barn et anstendig liv - også etter en skilsmisse, -og da burde man tatt med seg ekser og nye kjærester og flyttet til Sverige :-)

Skjønte du hva jeg skrev nå? - - - - - man må bytte JOBB altså - også! :-)

jøjje mass...hehe

Så du foreslår at alle fraskilte skal flytte til Strømstad og jobbe i Halden? Hehe...

[flisa]

Nå synes jeg politikerne må slutte å tro at foreldre flest ikke kan vurdere hva som er bra for egne barn. Jeg stoler fortsatt så mye på voksne foreldre at de vet sine egne barns beste. Å bo ensom og isolert i f.eks. en storby etter en samlivsbrudd kan ikke være bra hverken for foreldre eller barn. Da tror jeg faktisk det beste er å flytte til sin egen familie og få et nettverk rundt seg.

Jeg har hatt min tid i storbyen hvor jeg satt ensom og isolert med barn, og råd fra fagpersoner som sosionomer o.l. var å flytte hjem til mitt eget nettverk og min egen familie. Det er like viktig for barna at en mor f.eks. har et godt nettverk rundt seg, man kan da ikke tvinge en person til å bli boende på en plass hvor en ikke har tilhørighet og ikke har sine røtter.

Politikerne glemmer også at det ved samlivsbrudd ikke alltid er kamp om barna, mange fedre vil faktisk ikke ha hovedomsorgen for egne barn, men vil ha vanlig samværsordning.

Jeg mener at hvis det skal komme en slik lov så må den i like stor grad kunne pålegge den andre av foreldrene til å flytte dit hvor hovedomsorgspersonen flytter. Det er ikke alltid barnas beste å bli boende!

En slik lov vil nok i størst grad ramme kvinner som oftest er de som flytter til hans hjemplass.

Jeg synes ordingen vi har med tvungen megling er bra nok, da får foreldre hjelp til å se barnas behov fremfor de voksnes behov. Å tre en lov nedover hodet vårt som til de grader påvirker vårt privatliv høres helt horribelt ut!

Det er jo lov for skilte foreldre å flytte da - - de må bare bli enig om det. Slik er det jo i dag også når det gjelder samværsordninger. Men syns du det er riktig at den ene kan flytte 200 mil unna uten videre, kanskje for å "straffe" en eks som har vært utro el.? Det er så mye bitterhet etter en skilsmisse, og mange foreldre klarer ikke å se klart, slike strenge regler gjør at man VET dette før man får unger, med folk som bor der man ikke vil bo.

Hvorfor er det viktigere for en alenemamma og flytte hjem til sine foreldre, og ta fra ungene sine foreldre i prosessen?

EKS. :

Om jeg hadde giftet meg og flyttet 200 mil fra mine foreldre - så er jo det et valg jeg tar for mitt voksne liv,- jeg får barn med mannen, og har slått rot. Barna føler at dette stedet som er 200 mil fra MIN barndoms dal - som SIN barndoms dal. - - -så skiller jeg meg, for mannen min er en dritt som farer over alle damene på julebordet. Skal jeg DA rykke opp min e unger fra det kjente og kjære og stikke hjem til mor? - og la den jævla horebukken sitte der i byen sin og betale? - og så får ikke ungene se han mer enn til jul og 3 uker på sommeren?

JEG syns ikke det høres riktig ut. Dette er en lov for UNGENE, ikke for en bitter og hevngjerrig forelder.

[Gjest ikke nå]

Joda, det høres jo så bra ut. Men hva med helgeforeldrene som i teorien vil se barna, men som i praksis aldri gjør det?

Hvem skal kontrollere slikt?

Skal en far/mor bli boende i nærheten av den andre parten _i tilfelle_ han/hun skulle få lyst å følge opp samværsavtalen? På papiret ser jo alt så flott ut. Samværsavtalen sier at barna får se begge sine foreldre jevnlig, mens virkeligheten er noe helt annet. Hva da?

Jeg kjenner psykopater som ville elske å kunne få enda et maktmiddel mot eksen sin. Dette er jo supert for slike.

Hva hvis drømmejobben din ligger en smule lenger unna enn det som blir "lovlig avstand"? Det finnes distrikt i Norge som ikke akkurat er overvettes befengt med arbeidsplasser. Hvor firkantet system må vi ha?

Dette lovforslaget endrer ikke samværsproblemer som er mer vanlig enn dette problemet med avstander.

Min far hadde ikke vært mer far til meg om han hadde bodd i gata bortenfor.

Og det finnes grunner for å flytte etter en skilsmisse. Hvem skal avgjøre om "min" grunn er god nok?

[flisa]

For det første må man finne en løsning seg i mellom. Man kan ikke tvinge folk til å bli boende (se årsaker i tråden nedenfor, gidder ikke gjenta det alle har sagt. Det er i hvert mange gode grunner til å flytte).

F.o.m. 1.1.2002 ble det slik at foreldrene skal dele på reiseutgiftene. Så det skal ikke være noen problemstilling lengre.

Hvordan skal jeg kunne ha ungene annenhver uke, og tilby dem et hverdagsliv sammen med meg,- slik at de kan gå på skolen etc. - om faren tok dem med seg 200 mil unna? han KUNNE ha gjort det, slik regelen er i dag. - - Nå hadde nok jeg flyttet etter, men ikke alle hadde hatt mulighet til det.

Delt samvær er jo det beste for alle parter - 50/50, eller en annen fungerende brøk, og da er det jo praktisk å bo i samme skolekrets som den andre. Jeg har selv vært helgemamma, og ungene ble jo ikke kjent med noen der jeg bodde, - ikke hadde de lyst heller. . . . tror mange foreldre (oftest pappaer) gir seg når de opplever dette. Det er sabla tøft å skulle være en underholder for en stakket helg innimellom. Det føles unormalt å omgåes ungene sine på denne måten. ENDA mindre og fjernere blir det om ungene bare kan komme i skoleferier - de kommer med fly, og har vokst 5 cm siden sist, -de blir sjenerte overfor sin forelder, de ungene sliter.!!!!!

[Ørkenvandreren]

Skjønner godt din frustrasjon. Og i en slk lov så skal det jo være mulighet for å søke om fritak, mener jeg. Den andre part kan jo være en stor belastning for BARNA - - og da er det jo ingen hensikt å opprettholde noe samvær i den grad.

MEN, skal unger ha en mulighet til å se begge sine foreldre, så kan de jo nødvendigvis ikke bo 200 mil fra hverandre - - - for det KAN jo være den som har den daglige omsorgen som er "drittsekk" - og vil vekk også - kanskje har funnet en ny, og vil på en måte "ustlette" sitt gamle liv, -og på den måten tråkke på barnas rett til å ha samvær med begge foreldre.

Det finnes alltid spesialtilfeller, - og samværsordninger er jo , som du vet - noe man blir enig om (eller ikke) - og skriver under på - og i DEN avtalen skal det kunne stå noe om avstand.

F.eks. man har kjempet seg frem til en delt omsorgs-avtale, slik jeg gjorde - da kunne jo eksen min strengt tatt, ha vært full av *F* og flyttet til Finmark, slik at jeg måtte betale bidrag igjen - det hadde han tjent på!. (Jeg hadde sikkert flyttet etter da også.....MUHAAAA)

I ditt tilfelle, så ønsker du å flytte på deg, rent karrieremessig,- fullt forståelig, og du har så vidt jeg vet daglig omsorg for ungene, mens mor har "vanlig samvær" - annenhver helg etc. Flytter du, så tar du jo muligheten for dine unger å treffe sin mor. - - - som kanskje ikke er så stort "tap", kan noen mene, ikke vet jeg, jeg kjenner ikke din eks. men jeg tror ungene taper på det.

En slik lov bør kun gjelde mens ungene er små - og lange reiseavstander er belastende - 12 år? - etter det, syns jeg man kan velge litt mer "ego" for egen del.

Et lite barn syns jo en kjøretur på 1 time er laaaaaaaaaaaaaaaaang, mens for en tenåring - er det en grei affære,

Loven bør være der, slik at folk VET om dette på forhånd....altså, FØR de skiller seg, og aller helst - FØR de får barn sammen med tullinger (hehe) .

>..og aller helst - FØR de får barn sammen med tullinger...

Enig. Fanden ta testosteronen og kåtskapen!

;-)

[flisa]

>..og aller helst - FØR de får barn sammen med tullinger...

Enig. Fanden ta testosteronen og kåtskapen!

;-)

Men jeg er 4 % osv :-)

[Ørkenvandreren]

Men jeg er 4 % osv :-)

Øhhh?

Jæi sjønt'n ikke....

*hmmm, trøtt eller "enkel"? Satser på trøtt, jeg!*

[Gjest ica]

Det er jo lov for skilte foreldre å flytte da - - de må bare bli enig om det. Slik er det jo i dag også når det gjelder samværsordninger. Men syns du det er riktig at den ene kan flytte 200 mil unna uten videre, kanskje for å "straffe" en eks som har vært utro el.? Det er så mye bitterhet etter en skilsmisse, og mange foreldre klarer ikke å se klart, slike strenge regler gjør at man VET dette før man får unger, med folk som bor der man ikke vil bo.

Hvorfor er det viktigere for en alenemamma og flytte hjem til sine foreldre, og ta fra ungene sine foreldre i prosessen?

EKS. :

Om jeg hadde giftet meg og flyttet 200 mil fra mine foreldre - så er jo det et valg jeg tar for mitt voksne liv,- jeg får barn med mannen, og har slått rot. Barna føler at dette stedet som er 200 mil fra MIN barndoms dal - som SIN barndoms dal. - - -så skiller jeg meg, for mannen min er en dritt som farer over alle damene på julebordet. Skal jeg DA rykke opp min e unger fra det kjente og kjære og stikke hjem til mor? - og la den jævla horebukken sitte der i byen sin og betale? - og så får ikke ungene se han mer enn til jul og 3 uker på sommeren?

JEG syns ikke det høres riktig ut. Dette er en lov for UNGENE, ikke for en bitter og hevngjerrig forelder.

et annet eks:hvis du gifterdeg,får barn og flytter langt fra foreldre og venner.

Etter noen år finner du deg en ny mann(Kjærlighet har ingen lov)ennå...Din eks lager da en masse krøll slik at dere lever i et helvete med telefonterror oppsøker dere hjemme osv.

(Kom ikke å nevn politi det holder ikke)Dere får et tilbud av din nye manns fam. å låne en leilighet slik at dere og ungene skal få fred, så kan du ikke for det er ikke lov

Dumt eller?

[Ørkenvandreren]

Øhhh?

Jæi sjønt'n ikke....

*hmmm, trøtt eller "enkel"? Satser på trøtt, jeg!*

Undringen om "trøtt eller enkel" var myntet på meg selv, ikke deg.

Greit å ha presisert det liksom....*s*

[flisa]

Så du foreslår at alle fraskilte skal flytte til Strømstad og jobbe i Halden? Hehe...

Ja! :-)

[flisa]

et annet eks:hvis du gifterdeg,får barn og flytter langt fra foreldre og venner.

Etter noen år finner du deg en ny mann(Kjærlighet har ingen lov)ennå...Din eks lager da en masse krøll slik at dere lever i et helvete med telefonterror oppsøker dere hjemme osv.

(Kom ikke å nevn politi det holder ikke)Dere får et tilbud av din nye manns fam. å låne en leilighet slik at dere og ungene skal få fred, så kan du ikke for det er ikke lov

Dumt eller?

En slik flyttlov gjelder jo bare der hvor det er to parter som begge vil ha samvær med barna. Telefonterror skal meldes til politi og barnevern, -og ikke si at det ikke nytter, for da har vi alle tapt. – og jo jeg VET det skal litt til før politiet reagerer, men det er da snakk om FÅ skilsmisser, som alltid vil være unntaket. En skilt man/dame kan jo finne på å myrde noen også - det blir litt dumt å forkaste en lov fordi noen FÅ er tullinger.

Men loven er god for alle de som VIL ha samvær. Den vil jo ikke gjelde engang der samvær ikke ønskes. -

[flisa]

Men da er jo poenget med en lov borte...?

nei, det syns jeg ikke. EVjilken nytte har et barn av en forelder som ikke vil være sammen med dem? - Det skjer jo i dag også. Og resultatet er NULL samvær, uansett hvor de bor.

Denne loven sikrer en som har hovedomsorgen i å ta med seg ungene å flytte langt pokkerivold fra en annen forelder som både VIL og egner seg til å være en god omsorgsperson for barna. Det gjelder jo faktisk de fleste foreldre, -likevel,- de fleste skilsmisser har skjev utgang, med en forelder HELE tiden, og en sirkusklovn-forelder, -noen timer i uka.