Tårene renner....

[Ludo1365380371]

Er litt redd, vet ikke hva jeg skal gjøre prøver å sette ord på tankene mine og følelsene... er ikke lett. Er jente på 20 år, har lenge hatt det vanskelig. Har gått på Cipramil nå ca et år, følte ikke d var til stor hjelp. ville slutte.

Livet er no dritt. Har angst for store prestasjoner som eksamen men også bare de å være me venner. Føles ikke bra å vær tilstede. Vil bare hjem... legger meg i sengen å gråter...

Liker ikke å gå på jobb og skole, må liksom snakke med folk å være interessert , orker ikke d.

Liker ikke heller å snakke med folk, føler bare at de ser på kroppen min (den er ekkel) og tenker så tykk jeg er. Har rpøvd det meste der også (avføringspiller,spy). Men nå er set slik at jeg bare spiser og spiser... ikke noe mer. alt jeg tenker på er mat. Derfor når jeg kommer i vanskelige situasjoner... spiser jeg bare. får dårlig samvittihet etterpå.

Går til psykolog. MEn syns ikke de er lett å snakke med henne. Håper kansje at noen som ike ser meg kan være til hjelp.

Har en kjæreste som er ganske frustrert også.... jeg klarer ikke fortelle om hvordan jeg har det. Orker ikke...

Har mest av alt lyst til å bare sitte hjemme å ikke gjøre noe...

Er lei meg og av livet

Ludo

[Gjest peeL]

Hei du!

D er ikke no arti å ha det sånn,det vet jeg. Du sier at medisinen du bruker ikke funker, er det ikke en ide å prøve noe nytt dah?? (har ingen tips her da,i og med at jeg ikke går på medisin...)

Ellers må man liksom prøve å gripe fast i sma ting i hverdagen... vasse i høstløvet, klatre i trær...syng en sang du husker fra da du var liten... Det er ikke alltid jeg selv blir i bedre humør av dette, men jeg blir i alle fall ikke noe dårligere. Det er jo værd et forsøk....?