Han har funnet meg igjen

[frika]

Så har han funnet meg igjen.Leiligheten står ikke i mitt navn men han finner meg likevel. JEg tror han følger etter meg. Når da??? Jeg ser jo bak meg hele tiden!!Jeg blir så jævlig paranoid av dette!! Vet ikke hvem jeg kan stole på.

Plutselig står han på døra når jeg minst venter det. Klokka 1 om natta på en onsdag!!!

Må flytte igjen. Klarer nesten ikke å være i leiligheten nå etterpå. Hører at han kommer hele tiden selv om jeg vet at han lar meg være i fred en stund nå.

GIkk til venninnen min med noen flasker vin på torsdag og lata som jeg ville drikke vin og prate. Jeg ville ikke det, ville bare sove på sofaen hennes der jeg er trygg. Men det kunne jeg ikke si. Kan aldri si noe. Og hun skjønte ikke det. Hun skulle på jobb tidlig neste morgen og ville drikke lite og legge seg tidlig. Så gikk jeg hjem og spiste en sovetablett istede, men sov urolig. redd.

Jeg er mer redd når han ike er her enn når han er her. Er det ikke rart??? Når han er her vet jeg hvor jeg har han. Det er nesten sånn at jeg ser frem til neste gang!! NÅ har jeg vel blitt gal??

Og jeg har så dårlig samvittighet for at jeg skriver dette. Tenk om han får vite. Hva gjør han da? OG tenk at jeg kan skrive sånt når alt er bare min skyld. Jeg er jo voksnen og hvorfor klarer jeg ikke å sette de grensene jeg vil sjøl??

[Apostrof]

Kjære deg. Du kan ikke gå rundt å ha det sånn!! Fikk vondt i hjertet da jeg leste dette. ......Har ikke ord!

[fudge]

Kjære frika.

Jeg kjenner meg så godt igjen at jeg ikke aner hva jeg skal si til deg. Likevel måtte jeg bare skrive _noe_...

Var så vondt å lese dette at magen vrenger seg. De siste 5 årene har jeg og flyttet rundt og gjemt meg for han.

Du MÅ bli kvitt han. Si til han at noen vet om alt. At du har folk rundt deg som vet hvem han er og hva han gjør og at de ikke vil nøle med å gripe inn om han rører deg igjen.

Det aller aller beste er om det er sant, men er det ikke det enda så drit i det! Si det likevel! Få en kamerat til å ringe å fortelle han at mange vet hva han gjør.

Jeg vet det er vanskelig.. vet. Det virker umulig. Men det er også umulig å leve på den måten du gjør nå. Du må gjøre noe.

Og.. du er ikke gal! I så fall er jeg like gal som deg.. Jeg forstår tankene dine, og det er ikke rart at du tenker sånn!

Tenker masse på deg.

*varme klemmer*

[frika]

Kjære deg. Du kan ikke gå rundt å ha det sånn!! Fikk vondt i hjertet da jeg leste dette. ......Har ikke ord!

takk for at du leste.

[Sør]

takk for at du leste.

You've got mail!

[frika]

Kjære frika.

Jeg kjenner meg så godt igjen at jeg ikke aner hva jeg skal si til deg. Likevel måtte jeg bare skrive _noe_...

Var så vondt å lese dette at magen vrenger seg. De siste 5 årene har jeg og flyttet rundt og gjemt meg for han.

Du MÅ bli kvitt han. Si til han at noen vet om alt. At du har folk rundt deg som vet hvem han er og hva han gjør og at de ikke vil nøle med å gripe inn om han rører deg igjen.

Det aller aller beste er om det er sant, men er det ikke det enda så drit i det! Si det likevel! Få en kamerat til å ringe å fortelle han at mange vet hva han gjør.

Jeg vet det er vanskelig.. vet. Det virker umulig. Men det er også umulig å leve på den måten du gjør nå. Du må gjøre noe.

Og.. du er ikke gal! I så fall er jeg like gal som deg.. Jeg forstår tankene dine, og det er ikke rart at du tenker sånn!

Tenker masse på deg.

*varme klemmer*

Hadde jeg bare turt. Er så redd for hva han kan finne på om jeg gjør han forbanna og akkurat nå tror jeg at han ser alt jeg gjør! Jeg skammer emg så mye over at jeg finner meg i det at jeg aldir kan fortelle noen men hra skjønt ta jeg må overvinne det. Det hjelper å skrive her. Jeg øver meg til jeg skal fortelle noen en gang.

Takk for at du forstår og svarte