Hvordan går jeg frem?haster!!!!

[Gjest selungen]

Hei.

Først litt bakgrunns stoff:

Min biologiske far, utsatte meg for et overgrep, men det var ikke de verste overgrepene jegb har vært igjennom, så på en måte er ikke han like ille, men jeg har ikke snakket med han siden 1995. Og har bare sett han en gang siden.

Så til saken:

Jeg har kommet dit hen at jeg kunne tenke meg å hilse på han, og la han få hilse på sitt eneste barnebarn. Han er i dag 6 måneder, og har ikke latt de treffes før. Og jeg har kommet i en knipe, økonomisk sett, og jeg vet at min biologiske far har en del penger.

Hvordan skal jeg gå frem? vil heølst ikke, men alikevel så er det nok et lite savn der, vi er jo i slekt.

Men jeg er redd for å få flashback, etter besøket.

Men jeg vet ikke, kan ikke få tatt det opp med psykiateren min heller, da det haster litt.

Kan jo ikke bare spørre etter penger og ikke noe mer.

Noen råd??

[DIXI]

Kjære Selungen!

Dette spørsmålet håper jeg noen andre svarer på som har tilsvarende erfaring, for jeg synes det er forferdelig vanskelig å gi deg råd her, i og med at jeg ikke har opplevd samme type overgrep.

Hvis jeg skal være veldig objektiv, vil jeg si at du bør holde deg unna din biologiske far og ikke treffe ham. Så snart han forstår at du trenger penger, kan han utnytte situasjonen og ødelegge mye mer enn du klarer å forestille deg for både deg selv og barnet.

Gamle minner vil helt sikkert dukke opp og gi deg tunge stunder. Bare en liten kommentar, stemmen, blikket - NEI lille Selunge, hold deg unna ham.

Forsøk heller på andre måter å få låne penger. Du er ikke til salgs, lille venn!

Varm klem fra Grete :-)

[Sør]

Hei Selungen,

Jeg er helt enig med Grete - ser ingen grunn til at du skal utsette deg for slikt en gang til. Å låne penger av ham er å binde deg til ham på en måte du kan angre på i årevis - ikke gjør det.

Hvis du føler "moralsk forpliktet" til å la ham og barnet treffe hverandre, så vil jeg anbefale at det skjer med mange andre tilstede, og at avslutningstidpunktet til møtet er avtalt på forhånd (slik at det ikke trekker ut).

Det er alt for lett til at de kan falle tilbake til gamle vaner. Vær forsiktig.

*klem*

[fudge]

Kjære selungen..

Jeg kan ikke si så mye annet enn hva jeg føler selv når jeg leser det du skriver...

Kjære, søte, snille deg...ikke ta imot penger fra han. Jeg vet ikke hvordan _du_ føler i forhold til det, men jeg vet hvordan jeg selv føler det.

Jeg har ofte fått penger.. enten rett i handa eller inn på konto - noen ganger sånn helt uten videre. Følelsen av å bli betalt for ting.. og følelsen av å skylde han noe blir så enorm, og min verdi synker til langt under null.

Mitt råd er i alle fall - ikke ta imot hans penger.. du trenger ikke dem!

Ang. å la han få se sitt barnebarn, syns jeg Sør sitt forslag var godt.

Lykke til!

[Gjest selungen]

Tok en telefon til familien, og ble brysk avvist av hun som er min farmor. Hun mente at det var gått for lang tid, og at det var helt uaktuelt å ha kontakt med dem. Ikke ville hun gi meg mobilnr til faren min, og ikke ville hun si når og hvor han var eller kom hjem.

Nei, jeg mistet litt motet, men ringte til psykiateren min, og han mente at jeg skulle skrive et brev til faren min, og la han si fra hva han ville. men for å være helt ærlig så, ble jeg så lei meg at jeg fikk lyst til å bare dø.

Takk for alle svar.