Ekspertsvar NHD / andre - hvorfor så vanskelig å behandle dyssosial/antisosial personlighet?

[Gjest firebird]

I løpet av min tid bak murene , har jeg ved visse anledninger kommet borti personer med denne (disse??) lidelse.Dessverre har jeg også opplevd hva det vil si å komme i unåde hos en person med denne diagnosen...Det var et helvete jeg ikke vil havne i på nytt( psykehusinnleggelse, posttraumatisk stress syndrom og i det hele tatt et 4 mnd sammenhengende helvete!!).

Nå undres jeg over hvorfor de aller, aller fleste psykologer/psykiatere jeg har snakket med, mener at dyssosial/antisosial personlighetsforstyrrelse er praktisk talt umulig å behandle?? Kommer det av at personer med denne diagnosen er så til de grader manipulerende og sleipe at en aldri vet sikkert om det de sier er sant?

Jeg har fått mange ulike forklaringer på hvorfor behandling av denne lidelsen ikke er særlig virksom. Men finnes det noen som har hatt utholdenhet, tålmodighet og toleranse nok til å virkelig forsøke?

Jeg synes dette er interessant fordi det virker som at psykiatrien rett og slett har gitt opp denne pasientgruppen.

Finnes det overhodet ikke NOEN som helst behandling som kan få "psykopater" til å tenke /handle annerledes?

Eksisterer det eksempler på personer med denne diagnosen som man med sikkerhet kan si har respondert positivt på behandling?

Vet en psykopat at han/hun er psykopat? Ville han/hun i så fall ha innrømmet det?

Jeg tenker at det må jo nødvendigvis være et lite helvete for den personen som har denne lidelsen også? ...venner forsvinner en etter en , familien snur ryggen til , vedkommende kommer gjentatte ganger opp i situasjoner som raskt kan føre han/hun i f.eks fengsel eller inn på en psykiatrisk sikkerhetsavdeling...

Hvis det ikke finnes en behandlingstype som kan hjelpe denne pasientgruppen , hva gjør man da? sperrer dem inne resten av livet?

De er jo faktisk bare mennesker de også...og ingen fortjener å bli gitt opp av de som virkelig burde bry seg.

Takknemlig for svar

vennlig hilsen

[Gjest k33]

Vet ikke så mye om dette men kan fortelle om mine opplevelser. For en 11 år tilbake var jeg i klørne på en psykopat. Det gikk på å late som selvmord, trusler, skremsler med våpen etc. etc. etc. Utad var denne personen det mest rolige og sympatiske menneske. Det gikk så langt at hans leger gikk forbi sin taushetsplikt for å hjelpe meg ut av det. Jeg fikk beskjed at i hans tilfelle hadde det vært sånn i mange år og det ville aldri bli bedre. Min erfaring er at han ikke selv var klar over sin situasjon, han hadde gode forklaringer på alle situasjoner. Så om slike pasienter har en mulighet til å bli bedre vet jeg ikke. Men jeg vet at han er slik og værre den dag i dag og at det er et mareritt for dem det berører. (Med all respekt for de med den diagnosen)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er spekulert i hva som er grunnen til de elendige behandlingsresultatene. Du nevner selv flere teorier. Jeg vet bare at en ikke vet sikkert _hvorfor_ det er slik.

Det en imidlertid vet med sikkerhet, er _at_ det er slik.

Fordi dette er en lidelse som ikke bare plager enkeltmennesker, men nesten ødelegger hele samfunn, er det forsket utrolig mye på behandlingsforsøk. ALT er prøvd: frivillig, tvang, individuelt, grupper, dynamisk, kognitivt, adferdsterapi, medisiner etc rendyrket og i kombinasjoner.

Psykopati lar seg ikke behandle.

Derimot lar det seg modifisere ved forebyggende tiltak som settes inn senest når barnet er 12 år. Dvs. barnet blir mindre antisosialt enn det ville blitt uten intervensjonen.

Hva gjør en så? Det kommer i hvert fall ingenting ut av et blåøyd rop på behandling / "hjælp".

Jeg har sans for systemet i USA med progressive straffer og hvor en etter tredje forbrytelse innen vold eller narkotika (NB ikke forseelse) blir inne for godt.

[ikke noen]

Det er spekulert i hva som er grunnen til de elendige behandlingsresultatene. Du nevner selv flere teorier. Jeg vet bare at en ikke vet sikkert _hvorfor_ det er slik.

Det en imidlertid vet med sikkerhet, er _at_ det er slik.

Fordi dette er en lidelse som ikke bare plager enkeltmennesker, men nesten ødelegger hele samfunn, er det forsket utrolig mye på behandlingsforsøk. ALT er prøvd: frivillig, tvang, individuelt, grupper, dynamisk, kognitivt, adferdsterapi, medisiner etc rendyrket og i kombinasjoner.

Psykopati lar seg ikke behandle.

Derimot lar det seg modifisere ved forebyggende tiltak som settes inn senest når barnet er 12 år. Dvs. barnet blir mindre antisosialt enn det ville blitt uten intervensjonen.

Hva gjør en så? Det kommer i hvert fall ingenting ut av et blåøyd rop på behandling / "hjælp".

Jeg har sans for systemet i USA med progressive straffer og hvor en etter tredje forbrytelse innen vold eller narkotika (NB ikke forseelse) blir inne for godt.

Du skriver at du har sans for det amerikanske systemet, innført i enkelte delstater, med progressive straffer. Du sikter til Strike Three and You're Out, går jeg ut fra, hvor en kan bli sittende på livstid etter å begått f.eks et ran eller to og så tatt en joyride i en stjålet bil, alt før en fyllte 19. Jeg går ut fra at du vet at fengselssystemet er privat storindustri, og at Strike Three-lifers er en vesentlig del av grunnlaget i den nye fengselsindustrien. Jeg går også ut fra at du har tenkt over hvilke lag og hvilke menneskegrupper som blir hardest rammet av denne lovgivingen (Rasismen er ikke død). Og jeg går ut fra at du har reflektert over at det var nettopp California som debutterte med dette - tilfeldigvis etter opptøyene i Los Angeles.

Og så - tilslutt - så går jeg ut fra at du vet at det ikke er vesentlig forskning som støtter en hypotese om at straff - eller livsvarig straff - gjør noe menneske friskere, bedre, lykkeligere, mer velutviklet.

Er du sikker på at du støtter Strike Three systemet?

Og er du sikker på at du vil støtte det i en psykiatrispalte på Internett?

Mvh

[Gjest firebird]

Du skriver at du har sans for det amerikanske systemet, innført i enkelte delstater, med progressive straffer. Du sikter til Strike Three and You're Out, går jeg ut fra, hvor en kan bli sittende på livstid etter å begått f.eks et ran eller to og så tatt en joyride i en stjålet bil, alt før en fyllte 19. Jeg går ut fra at du vet at fengselssystemet er privat storindustri, og at Strike Three-lifers er en vesentlig del av grunnlaget i den nye fengselsindustrien. Jeg går også ut fra at du har tenkt over hvilke lag og hvilke menneskegrupper som blir hardest rammet av denne lovgivingen (Rasismen er ikke død). Og jeg går ut fra at du har reflektert over at det var nettopp California som debutterte med dette - tilfeldigvis etter opptøyene i Los Angeles.

Og så - tilslutt - så går jeg ut fra at du vet at det ikke er vesentlig forskning som støtter en hypotese om at straff - eller livsvarig straff - gjør noe menneske friskere, bedre, lykkeligere, mer velutviklet.

Er du sikker på at du støtter Strike Three systemet?

Og er du sikker på at du vil støtte det i en psykiatrispalte på Internett?

Mvh

Selv om jeg har sittet inne , vil jeg ikke akkurat si at jeg har blitt et bedre menneske. Det som har gjort meg bedre er sannsynligvis sjokket jeg fikk av å bli satt inn , at det jeg gjorde fikk så alvorlige konsekvenser , både for meg selv og til dels også for andre.

Men å sperre noen inne i fengsel for livstid, synes jeg blir vel ekstremt. Ingen , absolutt ingen , blir snillere eller friskere av å sitte inne - å oppbevares som en annen bortslengt gjenstand.

Selv om du, NHD , sier at kriminelle psykopater burde sperres inne for resten av livet , tror jeg ikke at det er den beste løsningen. Men - blir man (som behandler) frustrert nok , kan det sikkert være enkelt å tenke i de baner. Det er bare det at problemet psykopati fremdeles vil være til stedet. Og man kan jo ikke putte alle kriminelle med disse personlighetstrekkene i fengsel , heller. Tenk bare på soningskøene !! Her i lille norge er soningskøene lange som 50 onde år...

Har noen gjort forsøk på å finne ut hva det er som gjør folk til psykopater?

I følge ulike kilder har jeg hørt at psykopati kan skyldes en defekt i hjernen, er det riktig?

Jeg så et program på tv om denne ordningen de har i USA med three strike lifers og må ærlig innrømme at det grøsset i meg. Tenk å bli buret inne på livstid for å ha stjålet 3 joggedresser tre ganger. Men som du poengterer, NHD , så burde dette gjelde for grove vold og narkotika forbrytelser. Forseelser som butikktyverier , burde i hvert fall ikke kvalifisere til life in prison.

Dessuten - fengsel er ikke behandling. Psykopati regnes fortsatt som en psykdom ( as far as I am concerned). Med andre ord burde vel kanskje ikke psykopater være i fengsel. Min erfaring er at de som oftest bare utvikler enda mer f*enskap i miljøet rundt seg.

Er enig med deg ,Ikke noen , at life sannsynligvis ikke ville ha ført noe godt med seg for kriminelle psykopater heller.

Takker også deg, NHD, for dine synespunkter.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skriver at du har sans for det amerikanske systemet, innført i enkelte delstater, med progressive straffer. Du sikter til Strike Three and You're Out, går jeg ut fra, hvor en kan bli sittende på livstid etter å begått f.eks et ran eller to og så tatt en joyride i en stjålet bil, alt før en fyllte 19. Jeg går ut fra at du vet at fengselssystemet er privat storindustri, og at Strike Three-lifers er en vesentlig del av grunnlaget i den nye fengselsindustrien. Jeg går også ut fra at du har tenkt over hvilke lag og hvilke menneskegrupper som blir hardest rammet av denne lovgivingen (Rasismen er ikke død). Og jeg går ut fra at du har reflektert over at det var nettopp California som debutterte med dette - tilfeldigvis etter opptøyene i Los Angeles.

Og så - tilslutt - så går jeg ut fra at du vet at det ikke er vesentlig forskning som støtter en hypotese om at straff - eller livsvarig straff - gjør noe menneske friskere, bedre, lykkeligere, mer velutviklet.

Er du sikker på at du støtter Strike Three systemet?

Og er du sikker på at du vil støtte det i en psykiatrispalte på Internett?

Mvh

Jeg vil prøve å svare på ditt innlegg bit for bit. Håper du synes det er ok at jeg kopierer inn ditt innlegg.

"Du skriver at du har sans for det amerikanske systemet, innført i enkelte delstater, med progressive straffer. Du sikter til Strike Three and You're Out, går jeg ut fra, hvor en kan bli sittende på livstid etter å begått f.eks et ran eller to og så tatt en joyride i en stjålet bil, alt før en fyllte 19."

I Norge har vi et system med strafferabatt. Det betyr at straffen for å slå ned 10 personer er mindre enn 10 x straffen for å slå ned en person. Dette mener jeg er fundamentalt galt

Jeg ønsker det motsatte system. Første gang du slår ned noen, finnes det kanskje formidlende omstendigheter. Dersom du likevel ikke lærer av dette og slår ned noen igjen, må staffen være strengere. Slik bør den bli strengere for hver gang.

Jeg kan ikke si sikkert at Strike 3 er det riktige tallet. Det kan godt være 4,6 eller 8. Poenget er at straffen skal være økende. Ei heller skal tyveri av en pizza få deg innenfor for livstid slik jeg lese fra LA. Kun alvorlige forbrytelser skal inn i systemet: Mord, ran, voldtekt, blind vold, alvorlige narkosaker etc.

"Jeg går ut fra at du vet at fengselssystemet er privat storindustri, og at Strike Three-lifers er en vesentlig del av grunnlaget i den nye fengselsindustrien."

Hvem som driver fengslene er irrelevant for meg.

"Jeg går også ut fra at du har tenkt over hvilke lag og hvilke menneskegrupper som blir hardest rammet av denne lovgivingen (Rasismen er ikke død)."

Dette er like irrelevant. En blir dømt for forbrytelser. Å gjøre eller avtå fra å gjøre en forbrytelse er et fritt valg uavhengig av rase og kjønn.

"Og jeg går ut fra at du har reflektert over at det var nettopp California som debutterte med dette - tilfeldigvis etter opptøyene i Los Angeles."

Opprinnelsen til systemet er også irrelevant for meg. Jeg er opptatt av om systemet er godt eller ikke.

"Og så - tilslutt - så går jeg ut fra at du vet at det ikke er vesentlig forskning som støtter en hypotese om at straff - eller livsvarig straff - gjør noe menneske friskere, bedre, lykkeligere, mer velutviklet."

Overfor disse menneskene er ikke behandling eller rehabilitering det viktige. Jeg er ikke opptatt av deres ve og vel. De har selv valgt sitt livsløp. En blir ikke trukket ut til å sitte i fengsel. En blir dømt som følge av en kriminell handling en har valgt å gjøre.

Jeg er opptatt av den beskyttelse dette betyr for den lovlydige del av befolkningen.

"Er du sikker på at du støtter Strike Three systemet?"

Prinsippet ja. Ikke alle detaljene. Det har jeg gjort rede for ovenfor.

"Og er du sikker på at du vil støtte det i en psykiatrispalte på Internett?"

Ja. Fordi svært mange av de jeg behandler er ofre for disse som burde vært innenfor murene varig. Svært mange med PTSD, dissosiative lidelser, selvskadere, depresjon, angst og rusmiddelbruk har sine lidelser pga av dyssosiale/antisosiale individer.

[ikke noen]

Jeg vil prøve å svare på ditt innlegg bit for bit. Håper du synes det er ok at jeg kopierer inn ditt innlegg.

"Du skriver at du har sans for det amerikanske systemet, innført i enkelte delstater, med progressive straffer. Du sikter til Strike Three and You're Out, går jeg ut fra, hvor en kan bli sittende på livstid etter å begått f.eks et ran eller to og så tatt en joyride i en stjålet bil, alt før en fyllte 19."

I Norge har vi et system med strafferabatt. Det betyr at straffen for å slå ned 10 personer er mindre enn 10 x straffen for å slå ned en person. Dette mener jeg er fundamentalt galt

Jeg ønsker det motsatte system. Første gang du slår ned noen, finnes det kanskje formidlende omstendigheter. Dersom du likevel ikke lærer av dette og slår ned noen igjen, må staffen være strengere. Slik bør den bli strengere for hver gang.

Jeg kan ikke si sikkert at Strike 3 er det riktige tallet. Det kan godt være 4,6 eller 8. Poenget er at straffen skal være økende. Ei heller skal tyveri av en pizza få deg innenfor for livstid slik jeg lese fra LA. Kun alvorlige forbrytelser skal inn i systemet: Mord, ran, voldtekt, blind vold, alvorlige narkosaker etc.

"Jeg går ut fra at du vet at fengselssystemet er privat storindustri, og at Strike Three-lifers er en vesentlig del av grunnlaget i den nye fengselsindustrien."

Hvem som driver fengslene er irrelevant for meg.

"Jeg går også ut fra at du har tenkt over hvilke lag og hvilke menneskegrupper som blir hardest rammet av denne lovgivingen (Rasismen er ikke død)."

Dette er like irrelevant. En blir dømt for forbrytelser. Å gjøre eller avtå fra å gjøre en forbrytelse er et fritt valg uavhengig av rase og kjønn.

"Og jeg går ut fra at du har reflektert over at det var nettopp California som debutterte med dette - tilfeldigvis etter opptøyene i Los Angeles."

Opprinnelsen til systemet er også irrelevant for meg. Jeg er opptatt av om systemet er godt eller ikke.

"Og så - tilslutt - så går jeg ut fra at du vet at det ikke er vesentlig forskning som støtter en hypotese om at straff - eller livsvarig straff - gjør noe menneske friskere, bedre, lykkeligere, mer velutviklet."

Overfor disse menneskene er ikke behandling eller rehabilitering det viktige. Jeg er ikke opptatt av deres ve og vel. De har selv valgt sitt livsløp. En blir ikke trukket ut til å sitte i fengsel. En blir dømt som følge av en kriminell handling en har valgt å gjøre.

Jeg er opptatt av den beskyttelse dette betyr for den lovlydige del av befolkningen.

"Er du sikker på at du støtter Strike Three systemet?"

Prinsippet ja. Ikke alle detaljene. Det har jeg gjort rede for ovenfor.

"Og er du sikker på at du vil støtte det i en psykiatrispalte på Internett?"

Ja. Fordi svært mange av de jeg behandler er ofre for disse som burde vært innenfor murene varig. Svært mange med PTSD, dissosiative lidelser, selvskadere, depresjon, angst og rusmiddelbruk har sine lidelser pga av dyssosiale/antisosiale individer.

Jeg ser at vi er grunnleggende uenige på de fleste punkt. Jeg er enig i at det norske straffesystemet later mye tilbake å ønske. Og jeg respekterer din uttalelse om at fengselsstraff i mange tilfelle gjennomføres primært som preventivt tiltak og til gode for almenheten - ikke som et korrektiv ovenfor den straffedømte. Jeg er også lettet over å se at du setter spørsmålstegn ved 3-tallet, og at du likeså skjeler mer nyansert på forbrytelsens alvorlighetsgrad enn amerikanerne gjør.

Men vi er grunnleggende uenige når det gjelder hva som styrer den enkelte persons handlinger: For meg blir det for enkelt å si at rase og sosioøkonomisk tilhørighet ikke er av betydning.

Og jeg er slettes ikke enig i at det er irrellevant at fengsling legges ut på anbud og blir en industri.

Jeg er takknemlig for oppriktigheten i dine svar, og jeg forstår dine hensikter. Imidlertid er jeg betenkt over at du skyver dine pasienters erfaringer foran deg i dine begrunnelser. Jeg er ikke sikker på at dine pasienter er tjent med det, ei heller dem som har begått voldshandlinger.

Dette er vel heller ikke rette forum for dnne slags diskusjoner. Vi får vel leve med at vi er uenige.

Takk for skikkelig svar.

Mvh

Forresten: Jeg har et svært nært forhold til overgrep, vold og drap. Jeg har diagnosen kronisk PTSD, og har levd med det i flere år enn de fleste som skriver her har levd. Det er ikke noe jeg er glad for eller unner andre. Men jeg er ganske sikker på at å nyansere mitt syn på overgripere/voldsmenn/drapsmenn ikke har bidratt til å forverre situasjonen for meg. Tvertom: Et av mine problemer i terapi var å komme forbi mine terapeuters behov for å hate mine overgripere og deres behov for å fordømme de drap jeg har sett. Og når jeg sier "deres behov" - så mener jeg både deres egne behov OG deres iver til å få meg til å fordømme.

Mvh en gang til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ser at vi er grunnleggende uenige på de fleste punkt. Jeg er enig i at det norske straffesystemet later mye tilbake å ønske. Og jeg respekterer din uttalelse om at fengselsstraff i mange tilfelle gjennomføres primært som preventivt tiltak og til gode for almenheten - ikke som et korrektiv ovenfor den straffedømte. Jeg er også lettet over å se at du setter spørsmålstegn ved 3-tallet, og at du likeså skjeler mer nyansert på forbrytelsens alvorlighetsgrad enn amerikanerne gjør.

Men vi er grunnleggende uenige når det gjelder hva som styrer den enkelte persons handlinger: For meg blir det for enkelt å si at rase og sosioøkonomisk tilhørighet ikke er av betydning.

Og jeg er slettes ikke enig i at det er irrellevant at fengsling legges ut på anbud og blir en industri.

Jeg er takknemlig for oppriktigheten i dine svar, og jeg forstår dine hensikter. Imidlertid er jeg betenkt over at du skyver dine pasienters erfaringer foran deg i dine begrunnelser. Jeg er ikke sikker på at dine pasienter er tjent med det, ei heller dem som har begått voldshandlinger.

Dette er vel heller ikke rette forum for dnne slags diskusjoner. Vi får vel leve med at vi er uenige.

Takk for skikkelig svar.

Mvh

Forresten: Jeg har et svært nært forhold til overgrep, vold og drap. Jeg har diagnosen kronisk PTSD, og har levd med det i flere år enn de fleste som skriver her har levd. Det er ikke noe jeg er glad for eller unner andre. Men jeg er ganske sikker på at å nyansere mitt syn på overgripere/voldsmenn/drapsmenn ikke har bidratt til å forverre situasjonen for meg. Tvertom: Et av mine problemer i terapi var å komme forbi mine terapeuters behov for å hate mine overgripere og deres behov for å fordømme de drap jeg har sett. Og når jeg sier "deres behov" - så mener jeg både deres egne behov OG deres iver til å få meg til å fordømme.

Mvh en gang til

"Imidlertid er jeg betenkt over at du skyver dine pasienters erfaringer foran deg i dine begrunnelser."

Det er overhode ikke min mening. Dette skrev jeg kun fordi du spurte om hvorfor jeg skrev dette på et psykiatriforum på nett.

De synspunkter jeg har fremmet, har ingenting med mine pasienter å gjøre. Denne overbevisning har jeg hatt lenge før jeg begynte med pasienter.

Erfaringer fra livet har vel dog gjort meg mindre naiv og blåøyd hva gjelder den menneskelige natur.

En trenger ikke å hate de kriminelle. Det er nok å styres av fornuft og akseptere at de er farlige og skadelige for samfunnet, og at samfunnet er tjent med at de holdes bak murene.

[Gjest spazeman]

Jeg vil prøve å svare på ditt innlegg bit for bit. Håper du synes det er ok at jeg kopierer inn ditt innlegg.

"Du skriver at du har sans for det amerikanske systemet, innført i enkelte delstater, med progressive straffer. Du sikter til Strike Three and You're Out, går jeg ut fra, hvor en kan bli sittende på livstid etter å begått f.eks et ran eller to og så tatt en joyride i en stjålet bil, alt før en fyllte 19."

I Norge har vi et system med strafferabatt. Det betyr at straffen for å slå ned 10 personer er mindre enn 10 x straffen for å slå ned en person. Dette mener jeg er fundamentalt galt

Jeg ønsker det motsatte system. Første gang du slår ned noen, finnes det kanskje formidlende omstendigheter. Dersom du likevel ikke lærer av dette og slår ned noen igjen, må staffen være strengere. Slik bør den bli strengere for hver gang.

Jeg kan ikke si sikkert at Strike 3 er det riktige tallet. Det kan godt være 4,6 eller 8. Poenget er at straffen skal være økende. Ei heller skal tyveri av en pizza få deg innenfor for livstid slik jeg lese fra LA. Kun alvorlige forbrytelser skal inn i systemet: Mord, ran, voldtekt, blind vold, alvorlige narkosaker etc.

"Jeg går ut fra at du vet at fengselssystemet er privat storindustri, og at Strike Three-lifers er en vesentlig del av grunnlaget i den nye fengselsindustrien."

Hvem som driver fengslene er irrelevant for meg.

"Jeg går også ut fra at du har tenkt over hvilke lag og hvilke menneskegrupper som blir hardest rammet av denne lovgivingen (Rasismen er ikke død)."

Dette er like irrelevant. En blir dømt for forbrytelser. Å gjøre eller avtå fra å gjøre en forbrytelse er et fritt valg uavhengig av rase og kjønn.

"Og jeg går ut fra at du har reflektert over at det var nettopp California som debutterte med dette - tilfeldigvis etter opptøyene i Los Angeles."

Opprinnelsen til systemet er også irrelevant for meg. Jeg er opptatt av om systemet er godt eller ikke.

"Og så - tilslutt - så går jeg ut fra at du vet at det ikke er vesentlig forskning som støtter en hypotese om at straff - eller livsvarig straff - gjør noe menneske friskere, bedre, lykkeligere, mer velutviklet."

Overfor disse menneskene er ikke behandling eller rehabilitering det viktige. Jeg er ikke opptatt av deres ve og vel. De har selv valgt sitt livsløp. En blir ikke trukket ut til å sitte i fengsel. En blir dømt som følge av en kriminell handling en har valgt å gjøre.

Jeg er opptatt av den beskyttelse dette betyr for den lovlydige del av befolkningen.

"Er du sikker på at du støtter Strike Three systemet?"

Prinsippet ja. Ikke alle detaljene. Det har jeg gjort rede for ovenfor.

"Og er du sikker på at du vil støtte det i en psykiatrispalte på Internett?"

Ja. Fordi svært mange av de jeg behandler er ofre for disse som burde vært innenfor murene varig. Svært mange med PTSD, dissosiative lidelser, selvskadere, depresjon, angst og rusmiddelbruk har sine lidelser pga av dyssosiale/antisosiale individer.

"Kun alvorlige forbrytelser skal inn i systemet: Mord, ran, voldtekt, blind vold, alvorlige narkosaker etc."

Vil du egentlig sette narkotikarelaterte saker i samme kategori som resten her?

Fellesnevneren for de andre forbrytelsene er at de er overgrep mot andre mennesker, mens narkotika går ikke utover andre enn en selv.

Det er hver og ens frie valg om man vil bruke narkotika eller ikke.

Eller mener du at man bør kastes i fengsel sålenge man bryter en lov, uavhengig av hva som står i regelboken?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Kun alvorlige forbrytelser skal inn i systemet: Mord, ran, voldtekt, blind vold, alvorlige narkosaker etc."

Vil du egentlig sette narkotikarelaterte saker i samme kategori som resten her?

Fellesnevneren for de andre forbrytelsene er at de er overgrep mot andre mennesker, mens narkotika går ikke utover andre enn en selv.

Det er hver og ens frie valg om man vil bruke narkotika eller ikke.

Eller mener du at man bør kastes i fengsel sålenge man bryter en lov, uavhengig av hva som står i regelboken?

Legg merke til at det står _alvorlige_ narkotikaforbrytelse. Eget bruk faller ikke innenfor dette.

Straks det heves et nivå ved at en selger stoff til andre, er det en svært destruktiv handling (eller overgrep for for å bruke dine ord) i forhold til andre mennesker.