1, 2, 3, 4 - der satt'n (kjempelangt)

[Nord-Trønder]

Da troen var borte og håpet tynnslitt skjedde det altså - vi testet positivt etter forsøk nummer fire! Aldri før har vel avstanden mellom himmel og helvete fortonet seg så stor som før vi, men hjerte i halsen, tok testen og fikk dommen. Riktignok hadde vi gode følelser for dette forsøket, jeg hadde i over en uke kjent symptomer som ikke hadde vært der ved de tidligere forsøkene. Og det var symptomer jeg kjente igjen fra min forrige graviditet mange år tilbake i tid. Nå skal jeg altså få oppleve en ny graviditet og fødsel, og min samboer skal bli far for første gang! Dagligdagse hendelser dette - det skjer flere hver dag, men for oss kan dette aldri bli noen dagligdags hendelse! Så skulle man tro at etter så mange år på folsyretabletter og så mange prøverørsforsøk så ville verden rundt oss eksplodere i lykke over endelig å se de etterlengtede to blå strekene komme til syne. Og det gjorde den - en hel dag - vi svevde, gikk rundt med et fjollete smil om munnen, vi var bare så glade! Men slik kan man da ikke oppføre seg! Som de jordnære menneskene vi er inntok vi deretter en føre-var holdning - la oss nå vente og se, ta ikke noe for gitt, det kan gå galt. Det har ikke gått galt, tvert i mot ser det ut til å gå riktig bra og ultralyden i uke åtte viste et lite barn med normal størrelse og et hurtig bankende hjerte! Vi har stor tiltro til legestanden ved Seksjon for barnløshet på St. Olavs og når de sier at sannsynligheten for at dette ikke går bra er meget liten så prøver vi å forholde oss til det, og vi har senket skuldrene flere hakk. Vi er nå i uke ni.

Jeg har vært mer eller mindre aktiv inne på dette forumet i over et år, og etter hvert som vi testet negativt, ikke bare en, men flere ganger, har innlegg fra personer som endelig har lyktes etter både fire, fem og sju(!) forsøk vært det som har gitt oss nødvendig håp om at vi også kan lykkes. Kanskje kan jeg gi noen andre et håp med dette innlegget. Etter at vi testet positivt har det vært ti ganger verre å lese om dere som nok en gang har testet negativt - jeg kjenner følelsen, det kunne vært oss og jeg vet hvor utrolig mye det koster å mobilisere til nye forsøk. Jeg vet også at bak innleggene om mislykkede forsøk ligger det langt mer smerte og flere tårer enn hva det er mulig å få fram i et slikt innlegg.

En kjent Nobelprisvinner i matematikk uttalte i sin ungdom at for hver gang han ble avvist av en kvinne, jo nærmere var han å lykkes (endelig få napp). Sannsynligheten økte altså med hvert mislykkede forsøk. På samme måte har nok jeg tenkt i forhold til ICSI-forsøkene våre - gitt at vi en gang vil lykkes øker sannsynligheten for hvert mislykkede forsøk. Uten å tenke på den måten hadde vi ikke kunnet gå på nye forsøk, samtidig som det helt klart er en grense for hvor mange forsøk både kropp, psyke og lommebok klarer. Jeg har derfor både enorm respekt for de som går på nye forsøk i håpet om å lykkes og de som greier å sette en grense for seg selv ut fra hva man mener er riktig.

Jeg er ikke av de som tyr til de store ord i tide og utide, og klisjeer søker jeg også å unngå, men nå føles klisjeene som realiteter og dekkende, og ikke som falske. At en fødsel og barn er det største under er det ikke vanskelig å skrive under på etter å ha sett gravide mager og små babyer og virkelig undret seg over hvordan i all verden det er mulig? Vi får det i alle fall ikke til! Nå har vi greid det, men vi er jammen ikke helt sikker på om det fortsatt bare er en drøm eller om det er en realitet. Utsagnet "det føles helt uvirkelig" har jeg garantert selv også misbrukt. Jeg har aldri tidligere visst hva en "følelse av uvirkelighet" egentlig er. Nå vet jeg det! Vi jobber derimot med saken, og har konkrete planer om å la realiteten i graviditeten gå opp for oss før fødselen.

Jeg vil ikke hevde at jeg ikke ville ha vært erfaringene fra ICSI-prosessen foruten - jeg vil fortsatt anbefale de som har muligheten å benytte "naturmetoden"! Men samtidig er jeg nå i stand til å se at de erfaringer vi har gjort oss gjennom denne tiden faktisk er verdifull (lett å si når man har lyktes, jeg vet det, men forstå meg riktig). Ikke så å forstå at prøverørsforeldre er gladere i sine barn enn andre (å hevde noe slikt er viss vass), men jeg tror jeg vil hevde at denne prosessen har gjort oss mer bevisste på hvilken glede det å få og ha barn er. Vi går både graviditeten, fødselen og spebarnstiden i møte på en noe annen måte enn vi ellers ville ha gjort. Ingen av oss har blitt bedre mennesker av denne prosessen, men det har garantert styrket forholdet vårt på en meget positiv måte. Vi har greid å bevare dette som et felles prosjekt, og det skal garantert mer enn et barn med kollik til at vårt forhold slår sprekker.

Jeg har tidligere sagt hva jeg mener i debatten om gravide ufb'ere har noen plass på denne siden, og etter at jeg selv ble gravid har jeg ikke endret oppfatning i den saken. En gravid ufb'er er ikke som en hvilken som helst gravid kvinne! Utlegninger om barnets utvikling ol. har jeg ikke tenkt å belemre dere med (føler heller ikke noe behov for det), men jeg har garantert ikke noe på graviditetsforum å gjøre (føler ikke noe behov for det heller). I den grad jeg har noe å bidra med kommer dere til å se innlegg fra meg tid om annen, og begynner politikerne å røre på seg igjen kan dere være sikker på at det er ei som ikke greier å sitte stille å se på. Den saken vil for evig og alltid engasjere meg, og når det gjelder erfaringer fra denne prosessen så fikk jeg jo kunnskap om hvordan politikerforakt skapes på kjøpe. Akkurat den erfaringen skulle jeg gjerne sett at jeg var foruten!

Dette ble langt, men tro meg - det kunne ha blitt langt lengre! Ønsker dere alle, uansett hvor dere er i prosessen, lykke til videre! En spesiell lykkeønskning til dere jeg "fysisk" har blitt kjent med i løpet av det siste året!

[Gjest Dipsey]

Hei!

Ville bare si ... tusen takk for et utrolig fin innlegg...

Lykke til videre i tiden..

Stor kos fra

[vanmann]

Så herlig! Det er så godt å lese slike innlegg. Du satte gode ord på mange ting.

Gratulerer så mye! Kos deg!

[bermel]

DETTE VAR ET FLOTT INNLEGG!!!!

Lykke til med voksende mage og framtidig nattevåk!!

Takknemlig hilsen

[Gjest eljo]

Oj! Gratulerer! Så bra! Lykke til Nyt graviditeten - dere kommer til å gjøre det til fulle etterhvert som dere skjønner at det er sant! Det går opp for dere etterhvert, jeg kom over usikkerheten først da jeg kjente babyen sparke inni magen :-)

[Gjest siwidi]

Så fantastiske nyheter, kjære deg! Du har så til de grader ordet i din makt og jeg er så uendelig enig i alle dine ord!

Gratulerer så mye, Nord-Trønder! Ta vare på deg selv i tiden som kommer og nyt graviditetstiden til det fulle!

Stor klem fra

[yogi]

Nord-Trønder

Dette var ufattelig kjekt å lese og dere så veldig unt. Gratulerer så mye med den lille i magen.

Gratulasjonsklem fra

[innherred]

Jeg gratulerer deg igjen - og nå ga du meg det motet jeg trenger for å brette opp armene på ny.

[Gjest candide]

Hei Nord-Trønder.

GRATULERER med graviditeten!! Det var en skikkelig glad-nyhet nå på morgenkvisten.

Og det gir mot nå når jeg også snart skal i gang med det 4. forsøket...

[larsims]

Gratulerer!

Vi håper at du kjemper for saken ved neste slag også

[lilium]

Gratulerer så mye Nord-Trønder!!!! Har jo hørt nyheten før av deg, men en god nyhet kan jo ikke fortelles for ofte )))

Det er kjempeflott å høre det endelig lykkes, og for et håp det gir til så mange. Så lenge det er liv er det håp, og da er det bare snakk om hvor lenge man orker å prøve.

Du har ordet i din makt Nord-Trønder, og skriver så mange sannhetens ord. Vi håper du står på barrikadene videre fremover også. Vi trenger folk som deg!!!

Nå må du nyte graviditeten og alt den bærer med seg. Plutselig er dagen kommet, og nurket kommer - og deretter går det bare fortere ) Kos dere!

Klem fra

[synne72]

Endelig!

Det var virkelig en gladmelding Nord-Trønder. Kanskje møtes vi på trilletur i nabolaget til sommeren?!

Jeg er i uke 21 allerede, og begynner å se ordenlig gravid ut :-)

Ønsker deg/dere masse lykke til, nå er storesøster glad og stolt tenker jeg.

[laban]

Gratulerer og lykke til!

Jeg har to barn med 8 1/2 års mellomrom. Den eldste avlet vi etter noe måneders avslappet prøving, men nr. to satt laaangt inne. De har samme far, men sykdom og diverse gjorde at ekspertene mente vi neppe hadde noe sjanser til å lykkes omigjen uten ICSI. Lillebror kom imidlertid ifølge naturmetoden etter at kurer og et privat prøverørsforsøk (vanlig IVF, som endte uten befruktning) hadde mislykkes.

Jeg skriver dette fordi jeg forstår veldig godt hva du mener med at man slutter å betrakte "naturlige" ting som dagligdagse. Jeg er fremdeles veeeldig svak for junior (3 1/2 år), selv når han gjør det tydelig for all verden at han kommer fra en stabeis av en sædcelle. Og den ydmykheten og takknemligheten kommer godt med når man starter på en ny spebarnsperiode i godt voksen alder (ikke at jeg vet hvor gammel du er, men du har et stort barn fra før såvidt jeg husker).

Håper du får et ukomplisert svangerskap, det har dere fortjent. Og om du ikke føler deg hjemme på forum for gravide, håper jeg du vil ta en tur på Foreldreforum dersom du skulle trenge en oppdatering på noen detaljer ;-) Vi er opptil flere mødre som har passert tjueårene der.

[sona]

Gratulerer så mye!! Lykke til med voksende mage.

Kos deg.

[agape]

Gratulerer, Nord-Trønder!

Så flott at du bestemte deg for å spre det glade budskap her inne! Her er behovet for gladnyheter umettelig - og nyhetene fra deg gleder meg så jeg kjenner det langt inn i både brystet og magen.

Det kan være greit å ikke henfalle til svulstig ordbruk i tide og utide, for da kan de store ordene spares til anledninger hvor de virkelig er påkrevet. Min erfaring er at det er nettopp ved anledninger som denne og følelser som disse de skal brukes. Opplevelsen av å bli gravid etter å ha slitt lenge for å få det til, er faktisk fantastisk - utrolig - og nesten ufattelig. En stund føles det nettopp uvirkelig, men etter hvert blir det så virkelig at det nesten gjør vondt.

Stor klem til deg, Nord-Trønder, lykke til i tiden fremover, og takk for alle dine innlegg her. Regner med at du - som meg - fortsetter å titte innom, og at du fremdeles deler tankene dine med oss når du føler for det.

Det kommer en mail en av dagene!

[Borealis]

Først; GRATULERER!!

Og dernest, -du formulerer deg så utrolig flott, og setter ord på både store og små tanker på en fin måte! Og jeg kjenner meg igjen i, og kan skrive under på, det meste av det du skriver her!

Ønsker deg et flott svangerskap! Og ikke vær redd for å "bruke" oss som alt har vært igjennom IVF-svangerskap. Si hva man vil, men vi er ikke _helt_ som "vanlige gravide"....

Klem....

[Trollmor]

Kjære Nord-Trønder,

GRATULERER så mye!!!!!!!!! Dette var virkelig moro! Og tusen takk for et flott innlegg:o)

Stor gratulasjonsklem fra

[luckyto]

Gratulere og takk for de fine ordene )

Klem

[Gjest beate74]

Gratulerer!!!!!Dette var artig å lese.

[Gjest betina]

Hei Nord-Trønder

Gratulerer og tusen takk for kloke ord. Vi har tre misslykka ICSI-forsøk bak oss og dette ga meg troen på at vårt fjerde forsøk (denne gangen på naturlig syklus) kan gi positiv resultat.

Lykke til videre!