Egoistisk?

[Taj Mahal]

Hei,

Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".

Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den. Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.

Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.

At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.

Med vennlig hilsen

#Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".#

Ja, det ville også være ansvarsfraskrivelse. Men begge parter har ansvar for sine handlinger og også følgende som kommer av sine handlinger. At du ser på en graviditet som noe annet et et begynnende nytt liv eller som bare en klump som ikke er betydelig nok til og ta seg av er også ansvarsfraskrivelse.

#Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den.#

Det er ansvarsfraskrivelse. Det er et liv som har rett på livet! og fjerne barnets rett til liv er ansvarsfraskrivelse. Man har laget det, men vil ikke følge det opp det man har satte i gang. Man fjerner det bare for å SLIPPE og ta ansvaret. Og derfor er det ansvarsfraskrivelse i høyeste grad.

#Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.#

Jo, om jeg liker det eller om du liker det er ikke relevant. Du tar ansvarsfraskrivelse fordi du IKKE liker at det ufødte barn skal ha rett på livet om de som har laget det ikke vil det. De har ansvar for det de har gjort og resultatene som kommer av det de har gjort. Og er ansvarlige for å følge opp det de har gjort i stede for å kvitte seg med det de IKKE vil ha ansvar for som resultat av det de faktisk har laget.

#Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.#

Joda, abort er en lovlig måte og fraskrive seg sitt ansvar på. Uansett hva mennesker gir lov og rettigheter til, så er det like fullt ansvarsfraskrivelse som kommer av resultat av det de har gjort.

#At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.#

Hvorfor ikke? hva er det da? og ta ansvar for og fjerne det som gjør at de faktisk må ta ansvar? med andre ord lovlig og valgfri rett til ansvarsfraskrivelse fordi de ikke vil ta ansvaret for et nytt menneske. Et menneske som ikke var ønskelig og dermed ikke vil ta ansvar for det.

[Taj Mahal]

Hei,

Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".

Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den. Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.

Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.

At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.

Med vennlig hilsen

#Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".#

Ja, det ville også være ansvarsfraskrivelse. Men begge parter har ansvar for sine handlinger og også følgende som kommer av sine handlinger. At du ser på en graviditet som noe annet et et begynnende nytt liv eller som bare en klump som ikke er betydelig nok til og ta seg av er også ansvarsfraskrivelse.

#Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den.#

Det er ansvarsfraskrivelse. Det er et liv som har rett på livet! og fjerne barnets rett til liv er ansvarsfraskrivelse. Man har laget det, men vil ikke følge det opp det man har satte i gang. Man fjerner det bare for å SLIPPE og ta ansvaret. Og derfor er det ansvarsfraskrivelse i høyeste grad.

#Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.#

Jo, om jeg liker det eller om du liker det er ikke relevant. Du tar ansvarsfraskrivelse fordi du IKKE liker at det ufødte barn skal ha rett på livet om de som har laget det ikke vil det. De har ansvar for det de har gjort og resultatene som kommer av det de har gjort. Og er ansvarlige for å følge opp det de har gjort i stede for å kvitte seg med det de IKKE vil ha ansvar for som resultat av det de faktisk har laget.

#Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.#

Joda, abort er en lovlig måte og fraskrive seg sitt ansvar på. Uansett hva mennesker gir lov og rettigheter til, så er det like fullt ansvarsfraskrivelse som kommer av resultat av det de har gjort.

#At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.#

Hvorfor ikke? hva er det da? og ta ansvar for og fjerne det som gjør at de faktisk må ta ansvar? med andre ord lovlig og valgfri rett til ansvarsfraskrivelse fordi de ikke vil ta ansvaret for et nytt menneske. Et menneske som ikke var ønskelig og dermed ikke vil ta ansvar for det.

[Taj Mahal]

Hei,

Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".

Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den. Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.

Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.

At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.

Med vennlig hilsen

#Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".#

Ja, det ville også være ansvarsfraskrivelse. Men begge parter har ansvar for sine handlinger og også følgende som kommer av sine handlinger. At du ser på en graviditet som noe annet et et begynnende nytt liv eller som bare en klump som ikke er betydelig nok til og ta seg av er også ansvarsfraskrivelse.

#Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den.#

Det er ansvarsfraskrivelse. Det er et liv som har rett på livet! og fjerne barnets rett til liv er ansvarsfraskrivelse. Man har laget det, men vil ikke følge det opp det man har satte i gang. Man fjerner det bare for å SLIPPE og ta ansvaret. Og derfor er det ansvarsfraskrivelse i høyeste grad.

#Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.#

Jo, om jeg liker det eller om du liker det er ikke relevant. Du tar ansvarsfraskrivelse fordi du IKKE liker at det ufødte barn skal ha rett på livet om de som har laget det ikke vil det. De har ansvar for det de har gjort og resultatene som kommer av det de har gjort. Og er ansvarlige for å følge opp det de har gjort i stede for å kvitte seg med det de IKKE vil ha ansvar for som resultat av det de faktisk har laget.

#Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.#

Joda, abort er en lovlig måte og fraskrive seg sitt ansvar på. Uansett hva mennesker gir lov og rettigheter til, så er det like fullt ansvarsfraskrivelse som kommer av resultat av det de har gjort.

#At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.#

Hvorfor ikke? hva er det da? og ta ansvar for og fjerne det som gjør at de faktisk må ta ansvar? med andre ord lovlig og valgfri rett til ansvarsfraskrivelse fordi de ikke vil ta ansvaret for et nytt menneske. Et menneske som ikke var ønskelig og dermed ikke vil ta ansvar for det.

[Taj Mahal]

Hei,

Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".

Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den. Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.

Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.

At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.

Med vennlig hilsen

#Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".#

Ja, det ville også være ansvarsfraskrivelse. Men begge parter har ansvar for sine handlinger og også følgende som kommer av sine handlinger. At du ser på en graviditet som noe annet et et begynnende nytt liv eller som bare en klump som ikke er betydelig nok til og ta seg av er også ansvarsfraskrivelse.

#Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den.#

Det er ansvarsfraskrivelse. Det er et liv som har rett på livet! og fjerne barnets rett til liv er ansvarsfraskrivelse. Man har laget det, men vil ikke følge det opp det man har satte i gang. Man fjerner det bare for å SLIPPE og ta ansvaret. Og derfor er det ansvarsfraskrivelse i høyeste grad.

#Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.#

Jo, om jeg liker det eller om du liker det er ikke relevant. Du tar ansvarsfraskrivelse fordi du IKKE liker at det ufødte barn skal ha rett på livet om de som har laget det ikke vil det. De har ansvar for det de har gjort og resultatene som kommer av det de har gjort. Og er ansvarlige for å følge opp det de har gjort i stede for å kvitte seg med det de IKKE vil ha ansvar for som resultat av det de faktisk har laget.

#Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.#

Joda, abort er en lovlig måte og fraskrive seg sitt ansvar på. Uansett hva mennesker gir lov og rettigheter til, så er det like fullt ansvarsfraskrivelse som kommer av resultat av det de har gjort.

#At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.#

Hvorfor ikke? hva er det da? og ta ansvar for og fjerne det som gjør at de faktisk må ta ansvar? med andre ord lovlig og valgfri rett til ansvarsfraskrivelse fordi de ikke vil ta ansvaret for et nytt menneske. Et menneske som ikke var ønskelig og dermed ikke vil ta ansvar for det.

[Gjest mislykket]

Det som strider mot "likestillingen" er ikke kvinnen råderett til egen kropp (det har jo mannen også), men at han ikke kan bli gravid! Og det kan du neppe laste henne for!

:-)

Med vennlig hilsen

Hei!

Det siste er jeg ikke enig i. Norsk lov gir ikke kvinnen full råderett over egen kropp - med mindre man innfører en "ad hoc"-hypotese om at embryoen efter en gitt tid plutselig ikke lenger er hennes kropp.

En slik overgang synes jeg er temmelig arbitrært begrunnet.

At du nærmest likestiller en organtransplantasjon med befruktning av egg, får stå for din regning. Jeg har aldri sett d e t argumentet før. Har du et slikt menneskesyn, tror jeg ikke vi kan nå noen "intersubjektiv" forståelse her.

Et av dine argumenter er likevel interessant: at kvinnen ikke kan pålegges å utføre et medisinsk inngrep mot sin vilje.

Til dette må det iallfall sies at kvinnen mister selvråderett etter en viss tid. Da tillater ikke loven henne uten videre å provosere et svangerskapsavbrudd. Her kan man selvsagt hevde at kvinnen burde være i sin fulle rett til å selv bestemme - inntil barnet defacto er født (dvs. utenfor mors kropp).

Problemet er imidlertid at kvinnen - når hun er gravid - i en viss periode kan velge om hun vil ha barnet eller ikke. Denne retten har hun ikke fra naturen, den har hun fått tildelt av samfunnet.

Dette er neppe en debatt om for/mot selvbestemt abort. Det er iallfall ingen debatt jeg tenker å begi meg inn på - spørsmålet kan rimeligvis ikke begrunnes i noe annet en en eller annen form for moral, dvs, metafysiske spekulasjoner.

Mer interessant er for meg det faktum at den asymmetri det fins mellom mann og kvinne mht. "å få barn". SLik jeg tolker deg, "Sør", mener du det er helt rimelig at hun skal kunne (evt. Samfunnet) skal kunne kreve at faren betaler for barnet - helt uavhengig om han vil ha barnet eller ikke. Samtidig skal han ikke kunne ha noe å si dersom hun velger ikke å få barnet. Da blir kvinnen stående med "bukten og begge ender" - helt opplagt en ordning som gjør at mannen har færre rettigheter.

Jeg har skissert følgende løsning: dersom man mener at barnet har rett på en mor/far, bør det gjelde helt fra egget er befruktet og et nytt medlem av arten "homo sapiens sapiens" er et faktum. Skal moren kunne bestemme seg for å ta bort barnet uten fars samtykke, bør det få konsekvenser: da skal ikke far ha noen plikter overfor barnet. Jeg finner det helt urimelig at far ikke skal ha noe å si før fødsel, mens mor i en viss periode skal ha mer makt - uten at det får konsekvenser.

Farskap kan ikke likestilles med betaling av "barnebidrag". De fleste vil sikkert mene at det er rimelig at barnet i utgangspunktet skal kunne ha kjenskap og sosial omgang med sin biologiske far (...kanskje med unntak av barn med homofile foreldre?..), men den retten kan barnet ha UTEN at far må betale...

Å hevde at fars rett/plikt først er realitet efter fødsel, kan ikke være seærlig gunstig for far. I denne sammenhengen er loven opplagt i strid med likestilling. Mener jeg.

Andre mener noe annet. Jeg håper folk som har interesse for denne debatten leser argumentene fra "Sør" og hans/hennes likesinnede og vurderer dem opp mot alternative synspunkter.

Selv om vi ikke kommer til noen enighet, håper jeg vi kan respektere hverandres syn. Og så håper jeg at denne debatten kan være til eftertanke. For noen og hver.

Takk for debatten, "Sør"!

Med stadig like vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Det som strider mot "likestillingen" er ikke kvinnen råderett til egen kropp (det har jo mannen også), men at han ikke kan bli gravid! Og det kan du neppe laste henne for!

:-)

Med vennlig hilsen

Hei!

Det siste er jeg ikke enig i. Norsk lov gir ikke kvinnen full råderett over egen kropp - med mindre man innfører en "ad hoc"-hypotese om at embryoen efter en gitt tid plutselig ikke lenger er hennes kropp.

En slik overgang synes jeg er temmelig arbitrært begrunnet.

At du nærmest likestiller en organtransplantasjon med befruktning av egg, får stå for din regning. Jeg har aldri sett d e t argumentet før. Har du et slikt menneskesyn, tror jeg ikke vi kan nå noen "intersubjektiv" forståelse her.

Et av dine argumenter er likevel interessant: at kvinnen ikke kan pålegges å utføre et medisinsk inngrep mot sin vilje.

Til dette må det iallfall sies at kvinnen mister selvråderett etter en viss tid. Da tillater ikke loven henne uten videre å provosere et svangerskapsavbrudd. Her kan man selvsagt hevde at kvinnen burde være i sin fulle rett til å selv bestemme - inntil barnet defacto er født (dvs. utenfor mors kropp).

Problemet er imidlertid at kvinnen - når hun er gravid - i en viss periode kan velge om hun vil ha barnet eller ikke. Denne retten har hun ikke fra naturen, den har hun fått tildelt av samfunnet.

Dette er neppe en debatt om for/mot selvbestemt abort. Det er iallfall ingen debatt jeg tenker å begi meg inn på - spørsmålet kan rimeligvis ikke begrunnes i noe annet en en eller annen form for moral, dvs, metafysiske spekulasjoner.

Mer interessant er for meg det faktum at den asymmetri det fins mellom mann og kvinne mht. "å få barn". SLik jeg tolker deg, "Sør", mener du det er helt rimelig at hun skal kunne (evt. Samfunnet) skal kunne kreve at faren betaler for barnet - helt uavhengig om han vil ha barnet eller ikke. Samtidig skal han ikke kunne ha noe å si dersom hun velger ikke å få barnet. Da blir kvinnen stående med "bukten og begge ender" - helt opplagt en ordning som gjør at mannen har færre rettigheter.

Jeg har skissert følgende løsning: dersom man mener at barnet har rett på en mor/far, bør det gjelde helt fra egget er befruktet og et nytt medlem av arten "homo sapiens sapiens" er et faktum. Skal moren kunne bestemme seg for å ta bort barnet uten fars samtykke, bør det få konsekvenser: da skal ikke far ha noen plikter overfor barnet. Jeg finner det helt urimelig at far ikke skal ha noe å si før fødsel, mens mor i en viss periode skal ha mer makt - uten at det får konsekvenser.

Farskap kan ikke likestilles med betaling av "barnebidrag". De fleste vil sikkert mene at det er rimelig at barnet i utgangspunktet skal kunne ha kjenskap og sosial omgang med sin biologiske far (...kanskje med unntak av barn med homofile foreldre?..), men den retten kan barnet ha UTEN at far må betale...

Å hevde at fars rett/plikt først er realitet efter fødsel, kan ikke være seærlig gunstig for far. I denne sammenhengen er loven opplagt i strid med likestilling. Mener jeg.

Andre mener noe annet. Jeg håper folk som har interesse for denne debatten leser argumentene fra "Sør" og hans/hennes likesinnede og vurderer dem opp mot alternative synspunkter.

Selv om vi ikke kommer til noen enighet, håper jeg vi kan respektere hverandres syn. Og så håper jeg at denne debatten kan være til eftertanke. For noen og hver.

Takk for debatten, "Sør"!

Med stadig like vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Det som strider mot "likestillingen" er ikke kvinnen råderett til egen kropp (det har jo mannen også), men at han ikke kan bli gravid! Og det kan du neppe laste henne for!

:-)

Med vennlig hilsen

Hei!

Det siste er jeg ikke enig i. Norsk lov gir ikke kvinnen full råderett over egen kropp - med mindre man innfører en "ad hoc"-hypotese om at embryoen efter en gitt tid plutselig ikke lenger er hennes kropp.

En slik overgang synes jeg er temmelig arbitrært begrunnet.

At du nærmest likestiller en organtransplantasjon med befruktning av egg, får stå for din regning. Jeg har aldri sett d e t argumentet før. Har du et slikt menneskesyn, tror jeg ikke vi kan nå noen "intersubjektiv" forståelse her.

Et av dine argumenter er likevel interessant: at kvinnen ikke kan pålegges å utføre et medisinsk inngrep mot sin vilje.

Til dette må det iallfall sies at kvinnen mister selvråderett etter en viss tid. Da tillater ikke loven henne uten videre å provosere et svangerskapsavbrudd. Her kan man selvsagt hevde at kvinnen burde være i sin fulle rett til å selv bestemme - inntil barnet defacto er født (dvs. utenfor mors kropp).

Problemet er imidlertid at kvinnen - når hun er gravid - i en viss periode kan velge om hun vil ha barnet eller ikke. Denne retten har hun ikke fra naturen, den har hun fått tildelt av samfunnet.

Dette er neppe en debatt om for/mot selvbestemt abort. Det er iallfall ingen debatt jeg tenker å begi meg inn på - spørsmålet kan rimeligvis ikke begrunnes i noe annet en en eller annen form for moral, dvs, metafysiske spekulasjoner.

Mer interessant er for meg det faktum at den asymmetri det fins mellom mann og kvinne mht. "å få barn". SLik jeg tolker deg, "Sør", mener du det er helt rimelig at hun skal kunne (evt. Samfunnet) skal kunne kreve at faren betaler for barnet - helt uavhengig om han vil ha barnet eller ikke. Samtidig skal han ikke kunne ha noe å si dersom hun velger ikke å få barnet. Da blir kvinnen stående med "bukten og begge ender" - helt opplagt en ordning som gjør at mannen har færre rettigheter.

Jeg har skissert følgende løsning: dersom man mener at barnet har rett på en mor/far, bør det gjelde helt fra egget er befruktet og et nytt medlem av arten "homo sapiens sapiens" er et faktum. Skal moren kunne bestemme seg for å ta bort barnet uten fars samtykke, bør det få konsekvenser: da skal ikke far ha noen plikter overfor barnet. Jeg finner det helt urimelig at far ikke skal ha noe å si før fødsel, mens mor i en viss periode skal ha mer makt - uten at det får konsekvenser.

Farskap kan ikke likestilles med betaling av "barnebidrag". De fleste vil sikkert mene at det er rimelig at barnet i utgangspunktet skal kunne ha kjenskap og sosial omgang med sin biologiske far (...kanskje med unntak av barn med homofile foreldre?..), men den retten kan barnet ha UTEN at far må betale...

Å hevde at fars rett/plikt først er realitet efter fødsel, kan ikke være seærlig gunstig for far. I denne sammenhengen er loven opplagt i strid med likestilling. Mener jeg.

Andre mener noe annet. Jeg håper folk som har interesse for denne debatten leser argumentene fra "Sør" og hans/hennes likesinnede og vurderer dem opp mot alternative synspunkter.

Selv om vi ikke kommer til noen enighet, håper jeg vi kan respektere hverandres syn. Og så håper jeg at denne debatten kan være til eftertanke. For noen og hver.

Takk for debatten, "Sør"!

Med stadig like vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Det som strider mot "likestillingen" er ikke kvinnen råderett til egen kropp (det har jo mannen også), men at han ikke kan bli gravid! Og det kan du neppe laste henne for!

:-)

Med vennlig hilsen

Hei!

Det siste er jeg ikke enig i. Norsk lov gir ikke kvinnen full råderett over egen kropp - med mindre man innfører en "ad hoc"-hypotese om at embryoen efter en gitt tid plutselig ikke lenger er hennes kropp.

En slik overgang synes jeg er temmelig arbitrært begrunnet.

At du nærmest likestiller en organtransplantasjon med befruktning av egg, får stå for din regning. Jeg har aldri sett d e t argumentet før. Har du et slikt menneskesyn, tror jeg ikke vi kan nå noen "intersubjektiv" forståelse her.

Et av dine argumenter er likevel interessant: at kvinnen ikke kan pålegges å utføre et medisinsk inngrep mot sin vilje.

Til dette må det iallfall sies at kvinnen mister selvråderett etter en viss tid. Da tillater ikke loven henne uten videre å provosere et svangerskapsavbrudd. Her kan man selvsagt hevde at kvinnen burde være i sin fulle rett til å selv bestemme - inntil barnet defacto er født (dvs. utenfor mors kropp).

Problemet er imidlertid at kvinnen - når hun er gravid - i en viss periode kan velge om hun vil ha barnet eller ikke. Denne retten har hun ikke fra naturen, den har hun fått tildelt av samfunnet.

Dette er neppe en debatt om for/mot selvbestemt abort. Det er iallfall ingen debatt jeg tenker å begi meg inn på - spørsmålet kan rimeligvis ikke begrunnes i noe annet en en eller annen form for moral, dvs, metafysiske spekulasjoner.

Mer interessant er for meg det faktum at den asymmetri det fins mellom mann og kvinne mht. "å få barn". SLik jeg tolker deg, "Sør", mener du det er helt rimelig at hun skal kunne (evt. Samfunnet) skal kunne kreve at faren betaler for barnet - helt uavhengig om han vil ha barnet eller ikke. Samtidig skal han ikke kunne ha noe å si dersom hun velger ikke å få barnet. Da blir kvinnen stående med "bukten og begge ender" - helt opplagt en ordning som gjør at mannen har færre rettigheter.

Jeg har skissert følgende løsning: dersom man mener at barnet har rett på en mor/far, bør det gjelde helt fra egget er befruktet og et nytt medlem av arten "homo sapiens sapiens" er et faktum. Skal moren kunne bestemme seg for å ta bort barnet uten fars samtykke, bør det få konsekvenser: da skal ikke far ha noen plikter overfor barnet. Jeg finner det helt urimelig at far ikke skal ha noe å si før fødsel, mens mor i en viss periode skal ha mer makt - uten at det får konsekvenser.

Farskap kan ikke likestilles med betaling av "barnebidrag". De fleste vil sikkert mene at det er rimelig at barnet i utgangspunktet skal kunne ha kjenskap og sosial omgang med sin biologiske far (...kanskje med unntak av barn med homofile foreldre?..), men den retten kan barnet ha UTEN at far må betale...

Å hevde at fars rett/plikt først er realitet efter fødsel, kan ikke være seærlig gunstig for far. I denne sammenhengen er loven opplagt i strid med likestilling. Mener jeg.

Andre mener noe annet. Jeg håper folk som har interesse for denne debatten leser argumentene fra "Sør" og hans/hennes likesinnede og vurderer dem opp mot alternative synspunkter.

Selv om vi ikke kommer til noen enighet, håper jeg vi kan respektere hverandres syn. Og så håper jeg at denne debatten kan være til eftertanke. For noen og hver.

Takk for debatten, "Sør"!

Med stadig like vennlig hilsen

[Gjest klamydia]

.

Hva er det du gnåler om? Gravide har da ikke noen spesielle støtteordninger som ikke andre har?

[Gjest klamydia]

.

Hva er det du gnåler om? Gravide har da ikke noen spesielle støtteordninger som ikke andre har?

[Gjest klamydia]

.

Hva er det du gnåler om? Gravide har da ikke noen spesielle støtteordninger som ikke andre har?

[Gjest klamydia]

.

Hva er det du gnåler om? Gravide har da ikke noen spesielle støtteordninger som ikke andre har?

[Sør]

#Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".#

Ja, det ville også være ansvarsfraskrivelse. Men begge parter har ansvar for sine handlinger og også følgende som kommer av sine handlinger. At du ser på en graviditet som noe annet et et begynnende nytt liv eller som bare en klump som ikke er betydelig nok til og ta seg av er også ansvarsfraskrivelse.

#Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den.#

Det er ansvarsfraskrivelse. Det er et liv som har rett på livet! og fjerne barnets rett til liv er ansvarsfraskrivelse. Man har laget det, men vil ikke følge det opp det man har satte i gang. Man fjerner det bare for å SLIPPE og ta ansvaret. Og derfor er det ansvarsfraskrivelse i høyeste grad.

#Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.#

Jo, om jeg liker det eller om du liker det er ikke relevant. Du tar ansvarsfraskrivelse fordi du IKKE liker at det ufødte barn skal ha rett på livet om de som har laget det ikke vil det. De har ansvar for det de har gjort og resultatene som kommer av det de har gjort. Og er ansvarlige for å følge opp det de har gjort i stede for å kvitte seg med det de IKKE vil ha ansvar for som resultat av det de faktisk har laget.

#Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.#

Joda, abort er en lovlig måte og fraskrive seg sitt ansvar på. Uansett hva mennesker gir lov og rettigheter til, så er det like fullt ansvarsfraskrivelse som kommer av resultat av det de har gjort.

#At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.#

Hvorfor ikke? hva er det da? og ta ansvar for og fjerne det som gjør at de faktisk må ta ansvar? med andre ord lovlig og valgfri rett til ansvarsfraskrivelse fordi de ikke vil ta ansvaret for et nytt menneske. Et menneske som ikke var ønskelig og dermed ikke vil ta ansvar for det.

Hei,

Det er selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse. Du kan hevde det er "umoralsk" og mye annet, men selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse (da har du ikke forståelse for hva ordet betyr).

Å ta abort er jo nettopp å ta ansvaret og konsekvensene for at man er blitt gravid når man ikke ønsker det. Du kan "mislike" løsningen, men du kan ikke påstå at det er ansvarsfraskrivelse.

===

Forøvrig er det ikke snakk om noe "barn" her, men om en enbryo, og senere et foster.

Med vennlig hilsen

[Sør]

#Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".#

Ja, det ville også være ansvarsfraskrivelse. Men begge parter har ansvar for sine handlinger og også følgende som kommer av sine handlinger. At du ser på en graviditet som noe annet et et begynnende nytt liv eller som bare en klump som ikke er betydelig nok til og ta seg av er også ansvarsfraskrivelse.

#Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den.#

Det er ansvarsfraskrivelse. Det er et liv som har rett på livet! og fjerne barnets rett til liv er ansvarsfraskrivelse. Man har laget det, men vil ikke følge det opp det man har satte i gang. Man fjerner det bare for å SLIPPE og ta ansvaret. Og derfor er det ansvarsfraskrivelse i høyeste grad.

#Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.#

Jo, om jeg liker det eller om du liker det er ikke relevant. Du tar ansvarsfraskrivelse fordi du IKKE liker at det ufødte barn skal ha rett på livet om de som har laget det ikke vil det. De har ansvar for det de har gjort og resultatene som kommer av det de har gjort. Og er ansvarlige for å følge opp det de har gjort i stede for å kvitte seg med det de IKKE vil ha ansvar for som resultat av det de faktisk har laget.

#Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.#

Joda, abort er en lovlig måte og fraskrive seg sitt ansvar på. Uansett hva mennesker gir lov og rettigheter til, så er det like fullt ansvarsfraskrivelse som kommer av resultat av det de har gjort.

#At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.#

Hvorfor ikke? hva er det da? og ta ansvar for og fjerne det som gjør at de faktisk må ta ansvar? med andre ord lovlig og valgfri rett til ansvarsfraskrivelse fordi de ikke vil ta ansvaret for et nytt menneske. Et menneske som ikke var ønskelig og dermed ikke vil ta ansvar for det.

Hei,

Det er selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse. Du kan hevde det er "umoralsk" og mye annet, men selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse (da har du ikke forståelse for hva ordet betyr).

Å ta abort er jo nettopp å ta ansvaret og konsekvensene for at man er blitt gravid når man ikke ønsker det. Du kan "mislike" løsningen, men du kan ikke påstå at det er ansvarsfraskrivelse.

===

Forøvrig er det ikke snakk om noe "barn" her, men om en enbryo, og senere et foster.

Med vennlig hilsen

[Sør]

#Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".#

Ja, det ville også være ansvarsfraskrivelse. Men begge parter har ansvar for sine handlinger og også følgende som kommer av sine handlinger. At du ser på en graviditet som noe annet et et begynnende nytt liv eller som bare en klump som ikke er betydelig nok til og ta seg av er også ansvarsfraskrivelse.

#Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den.#

Det er ansvarsfraskrivelse. Det er et liv som har rett på livet! og fjerne barnets rett til liv er ansvarsfraskrivelse. Man har laget det, men vil ikke følge det opp det man har satte i gang. Man fjerner det bare for å SLIPPE og ta ansvaret. Og derfor er det ansvarsfraskrivelse i høyeste grad.

#Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.#

Jo, om jeg liker det eller om du liker det er ikke relevant. Du tar ansvarsfraskrivelse fordi du IKKE liker at det ufødte barn skal ha rett på livet om de som har laget det ikke vil det. De har ansvar for det de har gjort og resultatene som kommer av det de har gjort. Og er ansvarlige for å følge opp det de har gjort i stede for å kvitte seg med det de IKKE vil ha ansvar for som resultat av det de faktisk har laget.

#Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.#

Joda, abort er en lovlig måte og fraskrive seg sitt ansvar på. Uansett hva mennesker gir lov og rettigheter til, så er det like fullt ansvarsfraskrivelse som kommer av resultat av det de har gjort.

#At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.#

Hvorfor ikke? hva er det da? og ta ansvar for og fjerne det som gjør at de faktisk må ta ansvar? med andre ord lovlig og valgfri rett til ansvarsfraskrivelse fordi de ikke vil ta ansvaret for et nytt menneske. Et menneske som ikke var ønskelig og dermed ikke vil ta ansvar for det.

Hei,

Det er selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse. Du kan hevde det er "umoralsk" og mye annet, men selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse (da har du ikke forståelse for hva ordet betyr).

Å ta abort er jo nettopp å ta ansvaret og konsekvensene for at man er blitt gravid når man ikke ønsker det. Du kan "mislike" løsningen, men du kan ikke påstå at det er ansvarsfraskrivelse.

===

Forøvrig er det ikke snakk om noe "barn" her, men om en enbryo, og senere et foster.

Med vennlig hilsen

[Sør]

#Det har selvsagt intet med "ansvarsfraskrivelse" å gjøre. Ansvarsfraskrivelse ville vært hvis man "dumpet" et barn på "trappen til sykehuset".#

Ja, det ville også være ansvarsfraskrivelse. Men begge parter har ansvar for sine handlinger og også følgende som kommer av sine handlinger. At du ser på en graviditet som noe annet et et begynnende nytt liv eller som bare en klump som ikke er betydelig nok til og ta seg av er også ansvarsfraskrivelse.

#Å ta abort er nettopp å ta ansvar (i aller høyeste grad) for situasjonen, og å gjøre noe med den.#

Det er ansvarsfraskrivelse. Det er et liv som har rett på livet! og fjerne barnets rett til liv er ansvarsfraskrivelse. Man har laget det, men vil ikke følge det opp det man har satte i gang. Man fjerner det bare for å SLIPPE og ta ansvaret. Og derfor er det ansvarsfraskrivelse i høyeste grad.

#Om du liker det som blir gjort er en annen diskusjon, men du kan ikke kalle det ansvarsfraskrivelse.#

Jo, om jeg liker det eller om du liker det er ikke relevant. Du tar ansvarsfraskrivelse fordi du IKKE liker at det ufødte barn skal ha rett på livet om de som har laget det ikke vil det. De har ansvar for det de har gjort og resultatene som kommer av det de har gjort. Og er ansvarlige for å følge opp det de har gjort i stede for å kvitte seg med det de IKKE vil ha ansvar for som resultat av det de faktisk har laget.

#Abort er en *rettighet* man har, og det er selvsagt ikke noen "ansvarsfraskrivelse" å benytte seg av rettigheter.#

Joda, abort er en lovlig måte og fraskrive seg sitt ansvar på. Uansett hva mennesker gir lov og rettigheter til, så er det like fullt ansvarsfraskrivelse som kommer av resultat av det de har gjort.

#At man er ansvarlig for graviditeten er vi enige om, men det betyr ikke at det er "ansvarsfraskrivelse" å terminere den i den perioden det er aktuelt.#

Hvorfor ikke? hva er det da? og ta ansvar for og fjerne det som gjør at de faktisk må ta ansvar? med andre ord lovlig og valgfri rett til ansvarsfraskrivelse fordi de ikke vil ta ansvaret for et nytt menneske. Et menneske som ikke var ønskelig og dermed ikke vil ta ansvar for det.

Hei,

Det er selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse. Du kan hevde det er "umoralsk" og mye annet, men selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse (da har du ikke forståelse for hva ordet betyr).

Å ta abort er jo nettopp å ta ansvaret og konsekvensene for at man er blitt gravid når man ikke ønsker det. Du kan "mislike" løsningen, men du kan ikke påstå at det er ansvarsfraskrivelse.

===

Forøvrig er det ikke snakk om noe "barn" her, men om en enbryo, og senere et foster.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hun har da minst like mange plikter som han. Hun betaler da også for barnet.

Hvis barnet blir boende hos faren, er det jo hun som betaler barnebidrag!

Med vennlig hilsen

Hei!

Setter pris på dine forsøk på å argumentere. Spennende lesning.

Bare en kommentar til eftertanke:

Hun har likevel et valg som han ikke har... Hun kan nemlig tvinge ham til å bli far (i lovens forstand) - selv kan han ikke tvinge henne til å bli mor (i lovens forstand).

Asymmetrien består.

Ergo ingen likestilling.

Med sedvanlig vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hun har da minst like mange plikter som han. Hun betaler da også for barnet.

Hvis barnet blir boende hos faren, er det jo hun som betaler barnebidrag!

Med vennlig hilsen

Hei!

Setter pris på dine forsøk på å argumentere. Spennende lesning.

Bare en kommentar til eftertanke:

Hun har likevel et valg som han ikke har... Hun kan nemlig tvinge ham til å bli far (i lovens forstand) - selv kan han ikke tvinge henne til å bli mor (i lovens forstand).

Asymmetrien består.

Ergo ingen likestilling.

Med sedvanlig vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hun har da minst like mange plikter som han. Hun betaler da også for barnet.

Hvis barnet blir boende hos faren, er det jo hun som betaler barnebidrag!

Med vennlig hilsen

Hei!

Setter pris på dine forsøk på å argumentere. Spennende lesning.

Bare en kommentar til eftertanke:

Hun har likevel et valg som han ikke har... Hun kan nemlig tvinge ham til å bli far (i lovens forstand) - selv kan han ikke tvinge henne til å bli mor (i lovens forstand).

Asymmetrien består.

Ergo ingen likestilling.

Med sedvanlig vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hun har da minst like mange plikter som han. Hun betaler da også for barnet.

Hvis barnet blir boende hos faren, er det jo hun som betaler barnebidrag!

Med vennlig hilsen

Hei!

Setter pris på dine forsøk på å argumentere. Spennende lesning.

Bare en kommentar til eftertanke:

Hun har likevel et valg som han ikke har... Hun kan nemlig tvinge ham til å bli far (i lovens forstand) - selv kan han ikke tvinge henne til å bli mor (i lovens forstand).

Asymmetrien består.

Ergo ingen likestilling.

Med sedvanlig vennlig hilsen