Han vil ikke at vi skal flytte sammen!

[Gjest litt lei seg]

Spesielt forhold...?? *ler*

Der fjortiser er ganske søte....

Man er ikke fjortis når man er 21. Man er heller ikke fjortis om man håper et forhold skal vare selv om det startet litt tidlig...

[Gjest Lanken]

Men alle disse du kjenner har vel kanskje sett hverandre mer enn bare i helgene?

Man får ikke testet forholdet noe særlig når man bare er sammen etpar dager av gangen, ikke får man bygget opp noe særlig felles heller.

Jo, det tenkte jeg egentlig ikke på.

Men om disse jeg kjenner var mye eller lite sammen de første åra av forholdet vet jeg egentlig ikke. Jeg har blitt kjent med dem i voksen alder. Men jeg har jo hørt om diverse skolegang som ikke har foregått her hjemme, så de har nok vært fra hverandre i perioder de fleste av dem.

[Gjest fitta]

Man er ikke fjortis når man er 21. Man er heller ikke fjortis om man håper et forhold skal vare selv om det startet litt tidlig...

Ikke bry deg om alle disse negative kvinnfolka i denne tråden. De er så store og voksne skjønner du, og så er de kanskje litt bitre og fordi livet ikke ble som de ønsket at det skulle bli.

Klart at et forhold som har vart i 4 år og som både du og kjæresten trives i bør være modent for neste skritt. Det er bare tull at man ikke får lært hverandre å kjenne på godt og vondt i løpet av et så langt forhold, selv om man bare møtes i helgene . Det er nettopp det man gjør. Et slikt forhold sliter noe inn i hampen på et forhold, og begge to må virkelig ønske det for at det skal holde. Man lærer seg tidlig å jobbe med forholdet til felles beste, og man ser hverandres verste sider ganske raskt.

Dessverre ligger ikke alt så godt til rette akkurat nå. Vennen din har sikkert et nettverk rundt seg der han er nå, så det er forståelig at han kvier seg for å flytte til din by. Det er ikke lett å begynne helt på nytt, det vet alle som har prøvd. Han tenker sikkert som så at siden forholdet deres har overlevd pendlinga så langt går det sikkert bra en stund til.

Slå deg til ro med at det er som det er, i alle fall inntil videre. Det ordner seg nok skal du se. Det høres ut som dere er oppriktig glad i hverandre.

[Gjest litt lei seg]

Men alle disse du kjenner har vel kanskje sett hverandre mer enn bare i helgene?

Man får ikke testet forholdet noe særlig når man bare er sammen etpar dager av gangen, ikke får man bygget opp noe særlig felles heller.

Pøh, det får man vel!

Vi har bygget opp masse sammen, vi har et stort nettverk av felles venner, vi har felles interesser og kjenner hverandre ut og inn.

Du mener altså at samboere der den ene ukependler (blir jo forsåvidt det samme) ikke er et fungerende samboerskap?

Hvorfor kan man ikke ha et like godt forhold når man ser hverandre sjelden? Man blir da like godt kjent da?!