Om bestevenner og faddere.....

[Gjest Bestevenninnen]

Jeg ville blitt enda mer såret om noen la til grunn økonomiske årsaker, eller noe sånn, for å refusere meg som fadder. Har det egentlig noe å si? Hvis du alikevel er fornøyd med å ikke bli valgt som fadder, synes jeg du slår det litt stort opp.

Og samme hva grunnen hennes var, hun har tatt et valg. Det må du som venn akseptere. Ellers er det du som har et problem, og ikke henne...

Et litt annerledes innlegg krever et litt annerledes svar.Jeg fant den biten litt morsom.Har det med økonomien vært et viktig synspunkt,har jeg vel ytret mere om det,tror du ikke?

Tror bare ikke at du helt skjønner meg jeg,men ok. At det er jeg som sitter med problemet,har jeg skjønt for lenge siden!

[Gjest mut]

Nå vet ikke jeg om du er utmeldt av statskirken eller ikke, jeg har ikke lest alle innleggene i denne tråden. Men har du tenkt over om årsaken kan være noe helt annet enn du tror?

Jeg kjenner ikke reglene ang. dåp, men kan det være at presten/menigheten/kirken hvor dåpen skal holdes krever at faddere er kristne (og medlemmer av statskirken)? Dessuten har kanskje faren til barnet sine ønsker og krav til faddere, og det må hun vel også ta hensyn til?

Trives dere med å være venner ellers, synes jeg ikke du skal la dette bety så mye for vennskapet.

[Sør]

Hei Bestevenninnen,

Jeg forstår deg faktisk godt. Hun velger formaliteter ("hva du tror på"), fremfor om "hva du gjør". Det er ikke at du "gjør noe galt", men rett og slett at noen har overbevist henne at "kun de som tror på rett måte" er egnet til å være faddere.

Du nevner "grove SMSer" - kristendommen (til forskjell fra f. eks. humanisme, og delvis islam) er fokusert på hva man *tror* på, og ikke hva man gjør. "Pappaen" til den protestantiske kirken, Martin Luther, sa jo at "så lenge du trodde på Gud, er du frelst selv om du drepte 100 personer, og voldtok 100 personer, i døgnet." Altså, for kristne er det *troen*, og ikke *handlingen* som teller.

Så hvis hun er slik nytter det ikke hvor "god" du er som menneske. Du "tror ikke nok".... Det er IKKE deg det er noe feil med, men henne.

Men "de fleste normale" mennesker (enten vi er humanister, kristne, muslimer eller annet) går ikke slik i detaljer. Man setter sine medmenneskelige relasjoner foran sin "formelle tro", og så er man litt fleksibel.

===

Jeg synes du høres ut som en god fadder. Og det høres ut som bestevenninnen din burde "ta seg en tur i tenkeboksen". Mennesker er viktige. Hva man gjør, er viktig. Men detaljene av hva man tror på er lite relevant.

Jeg forstår det er surt; du får bare håpe på at venninnen din vokser det fra seg.

Med vennlig hilsen

[amber sun]

Har svart deg på foreldreforum.

:-)

[leenie]

Sier jeg at jeg er den beste?

-Og hvorfor tar jeg meg selv for høytidelig? Det er vel det livet går ut på,-å lære.

Akseptere gjør jeg vel etterhvert når jeg har latt ting synke ned,og om jeg tar vare på henne?-Du skulle bare ha visst...

Tilegner bibelen gjør jeg for at jeg faktisk har hatt kristendom på skolen,og kan endel av den.Hvorfor i alle dager skal jeg ikke få snakke om den?? Jeg gjør det for å finne ut hva er en personlig kristen og forskjellene der.

Jeg har en annen venninne som også er kristen,og pga ulikheten mellom dem,har jeg tydeligvis ikke dratt en linje mellom dem.Jada,alle er forskjellige,men man må vel få tid til å lære å kjenne de nye sidene uten at du skal rakke ned på meg slik som du gjør...

Hvordan skal jeg kunne bare godta sånn uten videre,når man ikke helt er med på notene?

Jeg forstår egentlig hva du mener, men jeg mener fremdeles at du blåser det hele alt for stort opp.

Hvis du virkelig mener at du har vært gjennom tykt og tynt med venninna di, så ser du sikkert at dette er en bagatell.

Hun har valgt fadder på et grunnlag som eksluderer deg, ja hva så? Du er fremdeles venninna hennes, du kommer sikkert til å se mye til barna hennes, og dere kommer til å ha det fint sammen.

Legg det bak deg, livet er for kort til sånne konflikter.

Og angående det å prøve å forstå henne som kristen; min erfaring er at det ikke er alt man kan forstå, noe må man bare akseptere.

[Gjest gjennomsnittlig]

Føler veldig med deg. Men prøv å se det hele fra hennes synspunkt. En fadders oppgave er egentlig ikke å gi gaver osv i følge kirken. Oppgaven er kort og godt å gi barnet oppseding i kristen tro. Og det er du vel enig i at en kristen person er mer egnet til enn du? Selv om du tydeligvis er mer egnet enn de fleste til å følge opp barnet sosialt. Når man selv er forelder til fadderbarnet og kristen, ser man på det som den viktigste egenskapen til fadderen at han er kristen.

Dessverre/heldigvis alt ettersom.