En betroelse...........

[Gjest Litt trist i dag]

Jeg betrodde meg til min mann i går. En familiehemmelighet som jeg hadde lyst til å dele med han. Jeg regnet med at han ville holde den for seg selv. Jeg var _helt_ siker på akkurat det. Det var derfor jeg fortalte han det.

Sjokket ble derfor stort når har reiser rett nedtil sine foreldre og forteller det der. Alt sammen.

Nå sitter jeg her da og føler meg fullstendig blottlagt. Og veldig trist. Det som har vært min hemmelighet i mange år ble offentliggjort til personer jeg aller helst ikke skulle vite det.

Vær så snill å hjelp meg nå dere; synes dere jeg overreagerer? Jeg lurer litt på om jeg gjør det....

[Line]

Jeg hadde nok også blitt skuffet, og jeg hadde helt klart sagt fra om det. Det kommer kanskje litt an på hva det gjelder, og om det vil få konsekvenser for deg på noe vis senere...

Får i alle fall håpe at foreldrene hans ikke forteller det videre til noen, da.

(Nå ble jeg nysgjerrig... smekk på fingeren til meg!)

[UHU]

Sånn i utgangspunktet høres det ut til å være dårlig gjort av han. Men det kan jo være at familiehemmeligheten er av en slik natur at mannen din følte at han bare MÅTTE fortelle det til noen. Høres litt søkt ut, jeg vet, men i en situasjon hvor det f.eks. er fare for andres liv og helse ville nok jeg også gått ut over "taushetsplikten". Jeg syns i hvertfall du bør fortelle han hvor lei deg du ble.

[Gjest Litt trist i dag]

Sånn i utgangspunktet høres det ut til å være dårlig gjort av han. Men det kan jo være at familiehemmeligheten er av en slik natur at mannen din følte at han bare MÅTTE fortelle det til noen. Høres litt søkt ut, jeg vet, men i en situasjon hvor det f.eks. er fare for andres liv og helse ville nok jeg også gått ut over "taushetsplikten". Jeg syns i hvertfall du bør fortelle han hvor lei deg du ble.

Det var nok ikke fare for noens liv, nei......Jeg har iallefall lært at jeg bør holde kjeft om diverse ting.

[Gjest QuePasta]

Det var nok ikke fare for noens liv, nei......Jeg har iallefall lært at jeg bør holde kjeft om diverse ting.

Neste gang kan du jo si fra at dette får han ikke lov til å si til noen.

[mrxx]

Makan til tulling da, når du har en hemmelighet og forteller den til han, så burde han ha såpass vett i hode at han holdt kjeft.

Når han har denne "egenskapen" at han iler til og forteller dette til andre, så er vel ikke foreldrene heller noe bedre, ett sted må han jo ha arvet dette.

Faren er desverre stor for at dette blir spredt til flere.

Ta det opp med dusten og fortell hva du mener om det.

[Gjest saara]

Sånn i utgangspunktet høres det ut til å være dårlig gjort av han. Men det kan jo være at familiehemmeligheten er av en slik natur at mannen din følte at han bare MÅTTE fortelle det til noen. Høres litt søkt ut, jeg vet, men i en situasjon hvor det f.eks. er fare for andres liv og helse ville nok jeg også gått ut over "taushetsplikten". Jeg syns i hvertfall du bør fortelle han hvor lei deg du ble.

Mannen følte han bare MÅTTE fortelle det til noen...???

Han skulle heller ha diskutert det med henne og så kunne de ha kommet fram til om flere burde vært innvolvert el ikke sammen..

[UHU]

Mannen følte han bare MÅTTE fortelle det til noen...???

Han skulle heller ha diskutert det med henne og så kunne de ha kommet fram til om flere burde vært innvolvert el ikke sammen..

Ja, jeg vet at det hørtes teit ut, men jeg hadde en tilsvarende historie i hodet mitt skjønner du, som er litt vel kompleks.

[Gjest saara]

Få han til å forstå at du ikke kommer til å fortelle han flere ting, at han ikke er å stole på...

Lykke til..

[petter smart]

Kanskje du burde sagt at du ikke ville han skulle gå videre med det? Det er ikke alltid menn (eller kvinner) skjønner det.

Og uten at vi vet hva slags hemmelighet det er snakk om (om den kunne ha noe som helst relevans for foreldrene hans) så er det vanskelig å fordømme det han gjorde.

[Gjest Balooba]

For å snu det hele litt på hodet: Du har en mann du har hatt en hemmelighet for i mange år - hvordan tror du _det_ føles når betroelsen endelig kommer og du dermed viser at du har holdt noe skjult for din egen mann? Hvorfor har ikke _du_ vist at du stolte på ham angående dette før?

Ikke vet jeg hva det gjelder eller hvor lenge du har kjent mannen din, men du har vel ikke akkurat vist ham tillit i denne saken tidligere, han også kan være skuffet.

Jeg forsvarer ikke det han har gjort, bare tenk litt over dette. Mangelen på tillit går begge veier.

[Gjest Daisy]

Jeg hadde nok også blitt skuffet, og jeg hadde helt klart sagt fra om det. Det kommer kanskje litt an på hva det gjelder, og om det vil få konsekvenser for deg på noe vis senere...

Får i alle fall håpe at foreldrene hans ikke forteller det videre til noen, da.

(Nå ble jeg nysgjerrig... smekk på fingeren til meg!)

Jeg også... smekk til meg óg.

[Zirine]

Sa du til han at han ikke måtte spre dette videre?

Uansett - reis ned til foreldrene hans og si til dem at du setter pris på om dette kan forbli hos dem, at de ikke snakker til andre om det.

Det går sikkert bra ...

[Gjest Litt trist]

For å snu det hele litt på hodet: Du har en mann du har hatt en hemmelighet for i mange år - hvordan tror du _det_ føles når betroelsen endelig kommer og du dermed viser at du har holdt noe skjult for din egen mann? Hvorfor har ikke _du_ vist at du stolte på ham angående dette før?

Ikke vet jeg hva det gjelder eller hvor lenge du har kjent mannen din, men du har vel ikke akkurat vist ham tillit i denne saken tidligere, han også kan være skuffet.

Jeg forsvarer ikke det han har gjort, bare tenk litt over dette. Mangelen på tillit går begge veier.

Pga. hans løsmunnethet fra tidligere en gang har jeg ikke villet fortelle han det. jeg trodde han hadde forstått hva jeg mente om det siden noe lignende har skjedd før.

Jeg vet iallefall at han ikke er den jeg skal betro meg til.

Og hva er det egentlig igjen da? Et forhold uten tillit?

[maybente]

Det kan jo hende mannen din ble så opprørt og lei seg på dine vegne, at han måtte snakke med noen.

Min erfaring er at menn ikke skjønner alvoret i å holde kjeft om følelsmessige ting.

[Gjest Litt trist i dag]

Neste gang kan du jo si fra at dette får han ikke lov til å si til noen.

Hmmm, ja, men det blir nok lenge til en evt. "neste gang"

[petter smart]

Det kan jo hende mannen din ble så opprørt og lei seg på dine vegne, at han måtte snakke med noen.

Min erfaring er at menn ikke skjønner alvoret i å holde kjeft om følelsmessige ting.

"Min erfaring er at menn ikke skjønner alvoret i å holde kjeft om følelsmessige ting. "

Hæææ??? Det er jo kvinner som alltid prater om alt med alle. Begrepet sladrekjerring er ikke fri fantasi, det er mange slike. Det er større sjanse for at en kvinne fortller hemmeligheter/private ting videre enn at en mann gjør det. Men prater jo sjelden om følelser og private ting i det hele tatt.

[Gjest Litt trist i dag]

Det kan jo hende mannen din ble så opprørt og lei seg på dine vegne, at han måtte snakke med noen.

Min erfaring er at menn ikke skjønner alvoret i å holde kjeft om følelsmessige ting.

Neida, han ble ikke mer opprørt enn at han syns dette var litt stas å fortelle. Litt sånn "gjett-hva-jeg-vet", og det var det som såret meg. At personen dette dreide seg om ble latterliggjort. Det er det som gjør meg trist, fordi dette er også en person som jeg er svært glad i.

[Gjest Cathr.]

"Min erfaring er at menn ikke skjønner alvoret i å holde kjeft om følelsmessige ting. "

Hæææ??? Det er jo kvinner som alltid prater om alt med alle. Begrepet sladrekjerring er ikke fri fantasi, det er mange slike. Det er større sjanse for at en kvinne fortller hemmeligheter/private ting videre enn at en mann gjør det. Men prater jo sjelden om følelser og private ting i det hele tatt.

Jeg er iallfall gift med en som glir lett inn i enhver syforening.

[Zirine]

For å snu det hele litt på hodet: Du har en mann du har hatt en hemmelighet for i mange år - hvordan tror du _det_ føles når betroelsen endelig kommer og du dermed viser at du har holdt noe skjult for din egen mann? Hvorfor har ikke _du_ vist at du stolte på ham angående dette før?

Ikke vet jeg hva det gjelder eller hvor lenge du har kjent mannen din, men du har vel ikke akkurat vist ham tillit i denne saken tidligere, han også kan være skuffet.

Jeg forsvarer ikke det han har gjort, bare tenk litt over dette. Mangelen på tillit går begge veier.

Mener du at man som gift/samboende skal fortelle partneren sin om ALT - også om ting som har skjedd for lenge siden og som overhode ikke berører partneren?