Hvordan er det nå- en stund etterpå?

[deniseh]

Jeg lurer på om noen kan tenke seg å fortelle hvordan det oppleves etterpå- mange år etterpå. Etter at man har bearbeidet overgrepet så godt det lar seg gjøre.

Jeg ønsker å prøve å finne sammenhenger mellom reaksjonsmønstre, typiske og utypiske.

Jeg har selv vært utsatt for overgrep, både seksuelt og på annen måte.

Jeg ønsker å prøve å forstå hva som kan settes i sammenheng med voldtekt, med juling og med psykisk terror.

Kan noen være så snille å fortelle meg hvordan det oppleves? Etterpå.

[Sør]

Hei @,

Kanskje du bør informere om du skriver som journalist, som student, eller som privat-person?

Med vennlig hilsen,

[Gjest Ritva, Dixi Oslo]

Hei du @,

En stund...kan ta mange år med lidelser av det største "slag". Hvis du selv har vært utsattt...hva strir du med nå...

Et overgrep glemmer man ALDRI..men man kan akseptere og leve videre et godt liv..Arr vil du alltid ha...uansett..

Idag har jeg det veldig bra..fordi jeg vet at hvis du selv vil...og hvis man tørr å innrømme og kjenne på hva man har vært utsatt for så er alle forutsetninger tilstede for at man kan velge/ville ha det bedre..Og livet et verdt å leve...men individuelt sett så man finne sin egen vei...pga. av sine egne omgivelser og hva vi må forholde seg til...det kan ta veldig lang tid...litt tid..og kort tid..jeg har strevd i over 20 år..men jeg lever..er veldig glad for det...og vil fortsatt leve...fordi livet gir og det tar..og da gjelder å ta vare på det gode i livet og fokusere på det...Sør hadde noen gode ? til deg..kanskje du kan spesifisere deg litt nærmere...

Dixi - Landsforeningen for voldtatte: http://www.dixi.no

Ritva: http://www.ritva.homestead.com/ritva.html

Vennlig hilsen

[DIXI]

Hei@!

Du kan jo lese boken jeg har skrevet om voldtekt, der vil du finne en del om det du spør om her!

Den heter: Det begynte med voldtekt, Cappelen forlag 1992. Du finner den på biblioteket.

Vennlig hilsen Grete i DIXI

[deniseh]

Hei @,

Kanskje du bør informere om du skriver som journalist, som student, eller som privat-person?

Med vennlig hilsen,

Jeg skriver som privatperson. Som jeg sa har jeg selv vært utsatt for overgrep.

Problemet mitt er at jeg har vært utsatt for så mange og ulike overgrep at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å sortere følelsene. Vet ikke hva jeg skal henge på hvilken knagg.

[Sør]

Jeg skriver som privatperson. Som jeg sa har jeg selv vært utsatt for overgrep.

Problemet mitt er at jeg har vært utsatt for så mange og ulike overgrep at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å sortere følelsene. Vet ikke hva jeg skal henge på hvilken knagg.

Hei,

Håper ikke du oppfattet meg som for "mistenksom" - det var ikke meningen. :-) Jeg tror nemlig at du får flere svar som privat person (hvilket jeg også trodde du var) enn som journalist.

Vil også forsikre deg om at det blir bedre. At det nytter å kjempe.

Vil også foreslå du tar en titt på de linkene som er nevnt i innleggene under her: DIXI sine hjemmesider (www.dixi.no) har masse nyttig informasjon, og Felines hjemmesider her på DOL har linker til "overalt".

Sender deg masse styrke!

*en forsiktig klem*

[sirene]

Jeg skriver som privatperson. Som jeg sa har jeg selv vært utsatt for overgrep.

Problemet mitt er at jeg har vært utsatt for så mange og ulike overgrep at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å sortere følelsene. Vet ikke hva jeg skal henge på hvilken knagg.

Det er godt at du er begynt å

snakke.Hvis du har vært utsatt

for mye fra du var liten,

så trenger du noen å snakke med som kan forstå.Har du

vært i kontakt med helsepersonell?Bearbeiding

av de vonde er eneste farbare

veg.Se på siden "noabuse" og

"DIXI" der kan du finne noe.

Og siden her er opp 24 timer i døgnet.

[stjerneskudd]

Jeg har også vært utsatt for forskjellige overgrep, psykiske, fysiske og seksuelle. Med alt rotet oppe i hodet mitt (selv om jeg begynner å kjenne meg selv godt nå), så klarer jeg ikke å avgjøre hvor de forskjellige ettervirkningene hører til. Men for meg er ikke det viktig. Jeg klarer å bearbeide det som en helhet, godta at det har skjedd og se på det som fortid. Noe jeg må legge bak meg, men ikke fortrenge.

Psykisk, fysisk og seksuell mishandling har en del fellestrekk når det kommer til ettervirkninger selv om det aldri finnes noen fasit på slikt.

Dårlig selvtillit (med medfølgende selvdestruktiv oppførsel), innesluttet, redd for å slippe andre mennesker tett innpå deg, psykiske sykdommer som depresjon... Vel, man kan nevne mye.

Du sier det er viktig for deg å finne ut hvilken mishandling som forårsaket hvilke ettervirkninger. En psykolog kan kanskje hjelpe deg å "rydde" litt opp?

[Gjest StepQueen]

Etterpå er det stille.

Stille fordi hver dag har vært som en karusell, og karusellen går saktere, eller har stanset.

Stille fordi hver tanke har ljomet og skreket i ørene på en, og tankene har lagt seg mer eller mindre til ro.

Etterpå er det trygt.

Trygt fordi marerittene som har herjet med en, har blitt sjeldnere.

Trygt fordi angsten som rev og slet i en ved alle upassende anledninger, har sluppet taket.

Etterpå er man stolt.

Stolt fordi selv om drittsekken riktignok greide å bøye meg helt langsmed bakken, så knakk jeg aldri.

Stolt fordi jeg trodde livet mitt var knust i tusen små biter, men nå har jeg plastret det sammen igjen.

Jeg føler glede, sorg, smerte, sinne, lettelse, bitterhet, redsel, hat, hevngjerrighet, bekymring, stolthet og sikkerhet om hverandre.

Men mest av alt kjenner jeg gleden over å ha fått livet mitt tilbake for større perioder av gangen.

[Sør]

Etterpå er det stille.

Stille fordi hver dag har vært som en karusell, og karusellen går saktere, eller har stanset.

Stille fordi hver tanke har ljomet og skreket i ørene på en, og tankene har lagt seg mer eller mindre til ro.

Etterpå er det trygt.

Trygt fordi marerittene som har herjet med en, har blitt sjeldnere.

Trygt fordi angsten som rev og slet i en ved alle upassende anledninger, har sluppet taket.

Etterpå er man stolt.

Stolt fordi selv om drittsekken riktignok greide å bøye meg helt langsmed bakken, så knakk jeg aldri.

Stolt fordi jeg trodde livet mitt var knust i tusen små biter, men nå har jeg plastret det sammen igjen.

Jeg føler glede, sorg, smerte, sinne, lettelse, bitterhet, redsel, hat, hevngjerrighet, bekymring, stolthet og sikkerhet om hverandre.

Men mest av alt kjenner jeg gleden over å ha fått livet mitt tilbake for større perioder av gangen.

Få kan si det slik som deg!

Sender deg en stor klem.

Stolt over å ha deg som venn!

*klem*

[deniseh]

Etterpå er det stille.

Stille fordi hver dag har vært som en karusell, og karusellen går saktere, eller har stanset.

Stille fordi hver tanke har ljomet og skreket i ørene på en, og tankene har lagt seg mer eller mindre til ro.

Etterpå er det trygt.

Trygt fordi marerittene som har herjet med en, har blitt sjeldnere.

Trygt fordi angsten som rev og slet i en ved alle upassende anledninger, har sluppet taket.

Etterpå er man stolt.

Stolt fordi selv om drittsekken riktignok greide å bøye meg helt langsmed bakken, så knakk jeg aldri.

Stolt fordi jeg trodde livet mitt var knust i tusen små biter, men nå har jeg plastret det sammen igjen.

Jeg føler glede, sorg, smerte, sinne, lettelse, bitterhet, redsel, hat, hevngjerrighet, bekymring, stolthet og sikkerhet om hverandre.

Men mest av alt kjenner jeg gleden over å ha fått livet mitt tilbake for større perioder av gangen.

Takk for et veldig godt og dekkende svar, StepQueen

[Tjorven]

Etterpå er det stille.

Stille fordi hver dag har vært som en karusell, og karusellen går saktere, eller har stanset.

Stille fordi hver tanke har ljomet og skreket i ørene på en, og tankene har lagt seg mer eller mindre til ro.

Etterpå er det trygt.

Trygt fordi marerittene som har herjet med en, har blitt sjeldnere.

Trygt fordi angsten som rev og slet i en ved alle upassende anledninger, har sluppet taket.

Etterpå er man stolt.

Stolt fordi selv om drittsekken riktignok greide å bøye meg helt langsmed bakken, så knakk jeg aldri.

Stolt fordi jeg trodde livet mitt var knust i tusen små biter, men nå har jeg plastret det sammen igjen.

Jeg føler glede, sorg, smerte, sinne, lettelse, bitterhet, redsel, hat, hevngjerrighet, bekymring, stolthet og sikkerhet om hverandre.

Men mest av alt kjenner jeg gleden over å ha fått livet mitt tilbake for større perioder av gangen.

Jeg holder på å bearbeide slike ting enda. Arrene vil nok alltid være til stedet, man kan riktig nok lære seg å leve med dem, men å forklare hvordan det er etterpå blir vel heller vanskelig da vi er så forskjellige og har opplevd det på forskjellige måter. Men en ting har vi til felles alle, vi er merket for livet, minnene vil alltid være der desverre!

Vennlig hilsen