Ødelagt av mamma

[Gjest jiojo]

Min mor har i årevis (ifølge legen hennes) vært psykisk syk, men hun vil ikke ha stillet noen diagnose. Jeg har vokst opp med henne og hennes samboer da mine foreldre er skilt. Jeg har liten kontakt med faren min.

Problemet mitt er at mamma knekker meg fullstendig ned. Når jeg er hjemme er selvtillitten på bunn og jeg bare vet med meg selv hvor lite verdt jeg er, og jeg kan ikke klare noen ting. Det er virkelig uutholdelig å være hjemme, og jeg er av og til redd for selv å bli syk.

Når jeg er borte fra henne en stund, blir jeg et helt nytt menneske (har nylig kommet hjem etter 4.5 måneder i utlandet, hvor jeg hadde det fantastisk), men bare jeg snakker med henne i telefonen blir jeg dårlig. For 3-4 år siden slet jeg med fysiske smerter som legen mente var psykiske pga. min mor.

Jeg er 18 år og gammel nok til å flytte hjemmefra, men jeg vet ikke om jeg klarer det. Ikke minst fordi jeg da må unnvære søskenbarna mine (som bare er noen få år gamle) som nesten er naboene våre. Jeg elsker dem over alt på denne jord.

Er det noen som kan gi meg råd?

[Rubia]

Hei.

Ja, jeg har et råd til deg.

Du må bryte endel av kontakten med henne!

Du føler selv "ødeleggelsen" så inn på kroppen, og du vet innerst inne at dette er eneste utveg.

Du klarer å flytte for deg selv. Du bør ikke kutte ned på kontakten med barna. Det er kontakten med din mor som bør kuttes ned og det klarer du bedre ved å bo for deg selv.

Det kommer nok til å bli en stri tørn for deg, men noen ganger er dette den rette veg å gå.

Du er voksen nok til å leve ditt eget liv, og du fortjener det.

Gjør det.

Lykke til.

[Gjest Stå på!]

Hun har ødeleggende virkning på deg. Da er det beste å ikke være så mye sammen med henne. Du har jo fått beviser for at du har det bedre når du ikke er hjemme! Ta hensyn til deg selv isteden.

Skjønner ikke hun at hun har denne virkningen på deg da? Selv er jeg en mor som sliter med nerver og angst, og jeg er stadig redd for at det skal ødelegge for ungene. Jeg vet jo at det påvirker dem når jeg er masete og overengstlig, men vi har snakket om det og jeg hr forklart mine reaksjoner. Men allikevel er jeg stadig redd for hvordan det virker på dem senere i livet.

Har kanskje ikke din mor slike tanker i det hele tatt? Da er det enda viktigere å flytte for seg selv.

Har du en kontaktperson (lege, psykolog) innen helsevesenet som kan støtte deg? Hvis ikke burde du skaffe deg det.

Du kan kanskje ikke regne med praktisk hjelp til etablering av de der hjemme. Sosialkontoret er pliktig til å hjelpe eller henvise videre alle innbyggere i kommunen som trenger hjelp i spesielle tilfeller hvor en ikke greier alt det økonomiske selv.

Lykke til!

[Gjest Dubliner]

La meg fortelle deg min historie, kanskje den kan hjelpe deg eller hvertfall faa deg til og tenke litt annerledes paa ting...:-)

Jeg og min mor hadde et veldig destruktivt forhold gjennom mesteparten av min barndom. Modern er noe saa enormt kontrollerende, dominerende og paa mange maater fordommende. Hun ser det ikke selv, hun mener (og tror) at hun gjor kun det beste for oss.

Jeg er yngst av 4, attpaaklatten som var prematur og hadde det ikke enkelt de forste maanedene av livet... Dette gjorde at min mor er extremt knyttet til meg. Det er saa vdt at hun ikke kommer inn paa soverommet for og sjekke at jeg puster! (I en alder av 27) Hun var ogsaa mye og alvorlig syk rett etter meg, fjerning av livmo,lange sykehus opphold og mange operassjoner. Dette har jeg faat hore om gjennom barndommen, husker jo ogsaa deler av det. Jeg har ALLTID folt meg skyldig for at hun har daarlig helse, det gjor jeg enda. Jeg har en kjempemasse skyldfolelse i meg, som aldri kommer til og gaa bort. Saa da blir man extra snill og bestemmer seg for og bli alt det mor onsker av sin perfekte lille pike...

Og naar da det onskebildet alle rundt deg har, ikke stemmer med virkeligheten, saa smeller det...paa et eller annet tidspunkt.

Jeg folte gjennom barndommen og SPESIELT ungdomstida at eg ikke hadde noe frihet. Jeg folte at jeg maatte leve 2 liv, et innefor familien og et utenfor der jeg kunne vaere meg selv. Jeg blandet aldri disse to livene. Det var ytterst faa av mine venner som fikk vaere med meg hjem, og hvertfall ingen typer.

Hjemme var jeg mer eller mindre perfekt. Oppfylte alle kriterier for et,tilsynelatende, lykkelig menneske. For det og vise modern at man kanskje ikke hadde det saa bra en dag var katastrofalt! Da vil hun begynne og ordne og styre for og fixe alt. Stresser baade deg og seg selv syk i hodet Gjor minimale problemer til kjempestore verdenskriser.

Tilslutt orker manikke be om hjelp mer og bare later som. Alt for og passe paa folelsene til noen andre.

Mitt andre liv tok noen rare vendinger gjennom tenaarene. Jeg fant ut at jeg var bifil, dro paa folkehoyskole , roykte min forste joint og motte kjaerligheten i mitt liv... Problemet var at hun var jente... Jeg er fra ei lita Vestlandsbygd... Religion staar i hoysetet, og den mest vanlige hobbyen der oppe er og snakke om naboen. Skjonte at dette kom aldri til og gaa bra.Plutselig skulle jeg staa der og forsvare den jeg egentlig var. Holdt det hemmelig fra jeg var 17 til rundt 21..

Jeg bodde for det meste alene i denne perioden. Mamma hadde faat "totalangst" av Vestlandet og og det aaret jeg var paa FHS, saa pakka hun sammen og flytta til Oslo. Bor der fortsatt, den dag i dag.

Jeg gikk paa gymnas i hjembygda mi og bodde alene med bikkja mi. Hadde mye goy og saann, men hun vaar aldri langt unna. Naar jeg horte stemmen hennes paa telefonen ble jeg et den 5-aaringen hun egentlig ville vaere mamma til. gjorde jo henne saa glad, og da holdt hun seg borte... Og hun ringte hver enesstedag klokka 5. Aldri senere enn 5.10.. Kunne godt ringe 5 eller 10 ganger ogsaa. Klarte ikke bryte fri fra henne selv med godt over 60 mil melom oss.

Skyldfolelse blandet med daarlig selvtillit og pliktfolelse saa hadde hun full kontroll over meg.

Flytta til Oslo ogsaa, mest fordi dama mi bodde der, men ogsaa fordi modern lokka med div.goder som bil og egen leilighet;ting som er uimotsaaelige for en 19 aaring.. Dermed vr vi i gang igjen. Etter 3 aar hvor jeg hadde levd mitt eget liv, saa begynte jeg igjen med 2 liv. Dette blir noe saa enormt slitsomt ilengden.Er mange logner og folge me paa ogsaa.

Saa jeg ble deprimert, skikkelig deprimert... Brukte og provde alt av dop, vaar nesten konstant stein og inne i leiligheten min. Provde og ta livet av meg i nov.95, da vaar jeg 20. Modern kontrollerer alle i denne familien.. Hun sprer informasjon og ogsaa meninger.. De utgjor en enorm enhet naar mor kaller til krig...

Alt dette tunge skytset rettet hun mot meg og dama mi. Hun visste ikke at vi var kjaerester, kun bstevenninner som bor sammen.... Men hun maa ha ant noe fordi hun HATET henne som pesten. Absolutt alt vondt paa planeten kan helt sikkert spores tilbake til henne. Hun kjorte paa med brev, telefoner, staa utenfor doren i timesvis til noen gikk ut av huseet saa hun kunne snike seg inn etc. Hun truet til og med en av venninnene mine til og laase henne inn i leiligheten min mens vi ikke var hjemme.

Hun har fulgt etter meg gjennom byen i bil, hun har meldt meg savnet til politiet fordi jeg ikke tok telefonen paa 24 timer, hun skrev brev til psykiateren min og sa "venninna" mi var en fitte og en ku. Hun har kjeppjaga kompisene mine fra gata uenfor leiligheten min, hun har smgd seg langs huset for og prove og se inn, hun har tapet telfonsamtaler (som hun spiller for soskenene mine) og hun har til og ed kranglet seeg inn paa legekontoret til legen min etter jeg hadde vaert der. Hun vi,skal og maa vite alt!!

Tilslutt kutta jeg henne merr eller mindre helt ut. Fikk hemmelig nummer, bytta leilighet og holdt meg una de stedene jeg visste jeg kunne mote henne. Om noen ringte paa dora og jeg ikke ventet noen, saa tok jeg den ikke. Ingen som var i leiligheten fikk lov heller. jeg var konstant paa vakt og seriost paranoid...

Hjalp heller ikke at jeg dopa meg saa mye jeg kunne. Paa absolutt alt fra hasj til nervepiller, cola,speed og bottevis med alkohol. forholdet til dama gikk jo selvsagt i dass, det sier jeg jo selv. Hun er en fantastisk sterk dame, men kan bare ta SAA mye dritt for det er takk og farvel. Saa da ble jo jeg bare verre og verre.... Skjote jeg hadde et problem til slutt og ordna opp i de verste avhengighetene mine.

Alt toppet seg i jula 2000. Vi var alle hos sostra mi for og feire, jeg var nesten rein og hadde kara meg opp en lang bakke for og komme dit. Var egentlig rimelig fornoyd med meg selv ogsaa. Denne jula var hun spesielt ille. Tilslutt fikk jeg nok av hele greia og tok et skikkelig oppgjor. Sa alt jeg hadde tenkt paa i aarevis og hun fikk det servert rett i trynet. Krangelen som fulgte var ubeskrivelig. Familien delte segi to, Var egentlig skikkelig teit, men fortvilende mens det paagikk...

Dopa meg enda mer i denne perioden. Ikke en lur ide, det nei...:-)

utpaa vaaren fikk jeg vite at jeg hadde faatt jobb her i Dublin. Jeg tenkte at her er sjansen, naa kan du bli fri. Men klarte ikke og dra uten og prove en gang til... Fik satt henne ned, bare vi to og for forste gang snakket sammen. Fortalte henne om jobben og at jeg kom til og dra uansett hva hun mente eller syntes om det. Jeg tvang henne til og snakke om alt som hadde skjedd mellom oss og fikk henne til og innromme at hun ikke saa meg som voksen, kun som et lite barn HENNES barn. VAr en god samtale og alt snudd etter det.

Saa i fjor i august flytta jeg til Irland. HElt mutters mo alene. Hadde maatet kutte kontakten med de fleste "vennene" i Norge da jeg slutta og dope meg. Saa stod uten nettverk. Men det er det smarteste jeg noensinne har gjort. Har faat troen paa meg selv, mott en mann jeg godt kunne tenke meg og leve livet med, jobben er bra og jeg gjor den bra, mott nye venner og hatt et kjempeaar!! Men det aller beste er at jeg kontrollerer mitt eget liv. Jeg bestemmer selv hva jeg mener, tror, vil og ikke vil.

Det var en enormt vanskelig og lang prosess og bryte seeg los fra modern. HAaper du faar det lettere. Jeg vil anbefale deg og flytte ut. NAA!! Kontakten med nevoene dine kan du klare og beholde. Og si ifra! Faa sagt hva du foler, hvordan hun faar deg til og fole og hvorfor du foler det slik. Det er det viktigste, hjelper sa mye paa dine egne folelser ogsaa. Du blir sterkere av og si det hoyt og ikke bare tenke det.... TA vare paa deg, ikke gi deg og sett grenser og regler for hvordan du vil ha ditt liv.

Vet det er skremmende, men det er det eneste du kan gjore for og faa det bra med deg selv. Du maa bryte deg los. Forst da kan du prove og bygge et normalt og sunt forhold til din mor.

Dette ble veldig langt... Beklager det... Tenker paa deg, om du vil kan du sende meg en mail...

Vaer sterk!!

[Dorthe]

Flytt langt unna og ha minimalkontakt med moren din.

[Zirine]

Det er bare en ting å gjøre: FLYTT.

Søskenbarnene dine kan du fortsatt ha kontakt med - inviter dem bare ofte på besøk.

[Gjest har vært der...]

Hei.

Ja, jeg har et råd til deg.

Du må bryte endel av kontakten med henne!

Du føler selv "ødeleggelsen" så inn på kroppen, og du vet innerst inne at dette er eneste utveg.

Du klarer å flytte for deg selv. Du bør ikke kutte ned på kontakten med barna. Det er kontakten med din mor som bør kuttes ned og det klarer du bedre ved å bo for deg selv.

Det kommer nok til å bli en stri tørn for deg, men noen ganger er dette den rette veg å gå.

Du er voksen nok til å leve ditt eget liv, og du fortjener det.

Gjør det.

Lykke til.

Det er 10 år siden jeg flyttet hjemmefra som 19-åring. I tiden som fulgte måtte jeg gå mange år til psykolog for bl.a annet finne ut hvem min mor var.. og hvor j... hun var..

Jeg måtte slippe taket på henne og har aldri spurt henne om hjelp eller penger disse årene. For å lette den dårlige samvittigheten min (hun er gammel nå!), så har lovet å la henne møte meg og datteren min 1-2 ganger i året, dvs et kafebesøk på et par timer.

Resultatet er at jeg er dårlig i sjelen i mange dager etterpå. Bare at hun ringer til meg en og annen gang for å prate i 5-10 minutter gir relativt sterke reaksjoner etterpå.

Det er ikke kjekt å må skyve bort henne som har hatt meg 9 mnd i sin mage... Men jeg må... Det er så godt å ha et normalt 9-4 liv. Hvis hun skulle hatt daglig innsyn i livet mitt, hadde jeg... ja...

blitt spist opp.

Jeg unner datteren min å ha en normal hverdag, og en samboer som ikke blir viklet inn i min mors ekle opptreden.

Det er klart samboerens familie lurer, og han har aldri møtt henne. Det er heller ikke noen god følslse å være "lausbikkja" som hele tiden drar til hans familie på bursdager og juleselskaper.

Det er tøft å stå på beine så ung. Men hvis det medfører en bedre hverdag for deg, bør du gjøre det! PAss på at du har en person som "backer" deg opp. Lykke til!

mvh

[Gjest jijojo]

Det er 10 år siden jeg flyttet hjemmefra som 19-åring. I tiden som fulgte måtte jeg gå mange år til psykolog for bl.a annet finne ut hvem min mor var.. og hvor j... hun var..

Jeg måtte slippe taket på henne og har aldri spurt henne om hjelp eller penger disse årene. For å lette den dårlige samvittigheten min (hun er gammel nå!), så har lovet å la henne møte meg og datteren min 1-2 ganger i året, dvs et kafebesøk på et par timer.

Resultatet er at jeg er dårlig i sjelen i mange dager etterpå. Bare at hun ringer til meg en og annen gang for å prate i 5-10 minutter gir relativt sterke reaksjoner etterpå.

Det er ikke kjekt å må skyve bort henne som har hatt meg 9 mnd i sin mage... Men jeg må... Det er så godt å ha et normalt 9-4 liv. Hvis hun skulle hatt daglig innsyn i livet mitt, hadde jeg... ja...

blitt spist opp.

Jeg unner datteren min å ha en normal hverdag, og en samboer som ikke blir viklet inn i min mors ekle opptreden.

Det er klart samboerens familie lurer, og han har aldri møtt henne. Det er heller ikke noen god følslse å være "lausbikkja" som hele tiden drar til hans familie på bursdager og juleselskaper.

Det er tøft å stå på beine så ung. Men hvis det medfører en bedre hverdag for deg, bør du gjøre det! PAss på at du har en person som "backer" deg opp. Lykke til!

mvh

Takk for gode råd som har gjort at jeg har fått litt mer å tenke på. Så gjenstår det bare å se hvordan det går med meg. Egentlig er det vel bare jeg selv som kan bestemme det.