Ønsker synspunlter, fort!

[Gjest vil ikke i dag]

Jeg har en venn som nettopp har mistet sin mor. Likevel er han ute og fester og drikker. Alt er som før.

Er det litt snålt eller er det jeg som er snål?

[nanna]

Det kan jo hende han prøver å skyve vekk følelsene sine - at det ikke har sunket helt inn ennå.

[Gjest vil ikke i dag]

Det kan jo hende han prøver å skyve vekk følelsene sine - at det ikke har sunket helt inn ennå.

Ja, det er det jeg er redd for.... Er det bra da?

[Gjest kimsan]

Ja, det er det jeg er redd for.... Er det bra da?

Hva kan det skade, da?

Og hva er "nettopp" i dette tilfelle? Vi reagerer alle forskjellig og tid er et relativt begrep.

Om han "skader" seg selv ved å gå ut, er vel heller tvilsomt. At han sørger tilsynelatende lite er verken bra eller ikke bra.

At han ikke reagerer som (du) forventet spiller vel ingen rolle.

Hans reaksjon nå har ikke mye å si for hans mentale helse siden. Hvis det er det du er redd for, da.

[Gjest vil ikke i dag]

Hva kan det skade, da?

Og hva er "nettopp" i dette tilfelle? Vi reagerer alle forskjellig og tid er et relativt begrep.

Om han "skader" seg selv ved å gå ut, er vel heller tvilsomt. At han sørger tilsynelatende lite er verken bra eller ikke bra.

At han ikke reagerer som (du) forventet spiller vel ingen rolle.

Hans reaksjon nå har ikke mye å si for hans mentale helse siden. Hvis det er det du er redd for, da.

Greit... Du trenger heller ikke være så kvass. Jeg lurte på om det var bare jeg som syns det var rart og det er det tydeligvis. Dermed tenker jeg ikke mer på det.

[Gjest kimsan]

Greit... Du trenger heller ikke være så kvass. Jeg lurte på om det var bare jeg som syns det var rart og det er det tydeligvis. Dermed tenker jeg ikke mer på det.

Kvass?

Jeg forsøker å lufte mine tanker rundt spørsmålet ditt.

Hvorfor synes du jeg er kvass?

[Gjest mut]

Måten å sørge på er forskjellig fra person til person. Noen er åpne, andre lukker seg, atter andre lever livet som før.

Nå skrev du jo ikke noe om hvordan hun døde, om hun døde brått eller etter lang tids sykdom. Jeg har selv mistet en nær slektning etter alvorlig, langvarig og smertefull sykdom, og det følte jeg faktisk som en lettelse. Da visste jeg at vedkommende ikke hadde mer vondt, jeg greide til og med å se ganske positivt på det og fortsatte etterpå livet mitt som før.

Om du har god kontakt med ham, kan du jo ta en prat? Si at du er litt bekymret for han?

[SierDuDet]

Pappa døde midt i uka. Jeg var ute og festa og drakk helga etter. Kompisene dro meg meg fordi de trodde jeg trengte det, og det gjorde jeg.

Så det er ikke unormalt.

Man trenger å tenke på andre ting.

[mariaflyfly]

Da jeg mista moren min, hadde jeg et helt klart ønske om å komme tilbake til "normalen" så fort som mulig. Kan jo hende vennen din tenker på samma måten. Folk reagerer veldig forskjellig, det er ingen oppskrift på hvordan sørge. Vis at du er der for vennen din. Spør gjerne hvordan det går, men ikke "grav" i følelsene hans hvis han ikke gir signaler om at det er ok. Det virker nemlig forferdelig invaderende.

[Gjest sorgtung]

Før en har aldri har opplevd å miste en av sine aller nærmeste tror en at en sorg over noe sånt vil lamme en for lang tid.

Det er ikke sånn, jeg mistet selv min mor for noen år siden, og sorgen var ikke slik jeg forestilte det ville være og mente det burde være. I forberedelsene til begravelsene tok vi oss selv i å le og tulle, vi som hadde forestilt oss at vi ville gråte og sørge døgnet rundt.

Sorgen er tung, det er noe slikt som preger en i lang tid fremover, kanskje for alltid. Men likevel - livet fortsetter. De som fort kommer tilbake til normalen har nok like stor sorg som de som murer seg inne og dyrker sorgen. Det er om kvelden/natta/når en er alene at tårene og fortvilelsen kommer for alvor.

Synes det blir feil at andre skal mene hvordan vi skal sørge, vi er ulike og har ulike måter å takle ting på.

[Gjest wilson]

Kvass?

Jeg forsøker å lufte mine tanker rundt spørsmålet ditt.

Hvorfor synes du jeg er kvass?

Det er vanskelig å gi noe svar syns jeg, beror jo litt på omstendighetene rundt morens død, sykdom? alderdom? hvor nært knyttet han var moren sin? osv

Alle trenger tid,kanskje er han ikke klar til å bearbeide tapet av sin mor enda?

hva med øvrig familie? hvordan takler dom sorgen?

[Gjest ikke undertegnet]

Det er når folk har slike tullete tanker som de du gir uttrykk for, at det er vanskelig å miste noen nære!

Ville han få moren tilbake om han satt hjemme og kjente på sorgen kanskje!

Kanskje han sørger så sterkt at festinga er en overlevelsesstrategi feks?

Alle sørger på sin måte.

Jeg gråter mer over min mor nå fem år etter enn jeg gjorde da hun døde. Jeg gråt ikke engang i begravelsen, og det fikk jeg kommentarer på. Tullete er det.

[Gjest Luppi]

Noen gråter og sørger i full offentlighet. Andre tar fram sorgen først når de er i enerom.

Det er ikke nødvendigvis førstnevnte kategori som sørger dypest....

[Gjest vil ikke i dag]

.

[tiliti]

Dyp sorg er så jævlig at en trenger en pustepause innimellom.

Ikke er det sikkert han er klar til å føle sorgen enda heller, det er veldig individuelt hvor lang tid folk trenger.

Det går nok bra skal du se!