Døden..

[Ninnikken]

Jeg kan ikke skjønne hvorfor veldig mange mennesker frykter døden..

Døden er jo det eneste man vet er endelig og som vil skje oss alle..

Livet er ikke selvsagt, døden er..

Alikevel gjør vi nesten hva som helst og alt som står i våres makt til å unngå den..

Livet blir en kamp for å overleve, alt dreier sed om å lure døden, forlenge livet, leve evig...

Alikevel dør vi. Alle dør.. Alt dør..

Hvorfor ikke bare godta dette, lære og oppdra våre barn til at døden ikke er noe å frykte?..

Heller glede seg over livet og hver dag en får lov til å ta del i det..

For da når endelig døden kommer, vil minnene over livet være det en husker når søvnen inntreffer, ikke frykten for hva som kommer..

Kun da, har en lurt døden..

Og hvorfor frykte den?

Døden kjenner ingen smerte....

[Gjest Daisy]

Jeg er ikke redd døden. Ikke så lenge jeg kommer til å dø som et gammelt menneske. Hadde jeg fått en dødssykdom nå (bank i bordet), ville jeg vært bekymret. Bekymret for alle rundt meg, hva jeg gikk glipp av og sorgen de fikk.

[Ninnikken]

Jeg er ikke redd døden. Ikke så lenge jeg kommer til å dø som et gammelt menneske. Hadde jeg fått en dødssykdom nå (bank i bordet), ville jeg vært bekymret. Bekymret for alle rundt meg, hva jeg gikk glipp av og sorgen de fikk.

Men da frykter du den alikevel da, på en måte..

For du ville bekymret deg for de gjenlevende sitt fortsettende liv uten deg..

Ikke gledet deg over tiden dere hadde sammen, om du forstår?

Jeg har aldri fryktet døden. Mer sett frem til den på en måte for da skal jeg få ro..

Fred i sjelen og ro i sinnet...

Har laget min egen romantiske om jeg kan kalle det for det, oppfatning av den..

Men har fått noen tanker jeg ikke trives med i det siste..

Hva om jeg tar feil? Hva om alt jeg har trodd på hele mitt liv viser seg å være fullstendig feil, og dette skjønner jeg idet døden inntreffer..

Dette skremmer meg..

[Gjest sevenup]

Men da frykter du den alikevel da, på en måte..

For du ville bekymret deg for de gjenlevende sitt fortsettende liv uten deg..

Ikke gledet deg over tiden dere hadde sammen, om du forstår?

Jeg har aldri fryktet døden. Mer sett frem til den på en måte for da skal jeg få ro..

Fred i sjelen og ro i sinnet...

Har laget min egen romantiske om jeg kan kalle det for det, oppfatning av den..

Men har fått noen tanker jeg ikke trives med i det siste..

Hva om jeg tar feil? Hva om alt jeg har trodd på hele mitt liv viser seg å være fullstendig feil, og dette skjønner jeg idet døden inntreffer..

Dette skremmer meg..

Kanskje ikke du skal tenke så mye på døden kjære deg :-) Gled deg heller over hver dag !

[sjakktrekk]

Men da frykter du den alikevel da, på en måte..

For du ville bekymret deg for de gjenlevende sitt fortsettende liv uten deg..

Ikke gledet deg over tiden dere hadde sammen, om du forstår?

Jeg har aldri fryktet døden. Mer sett frem til den på en måte for da skal jeg få ro..

Fred i sjelen og ro i sinnet...

Har laget min egen romantiske om jeg kan kalle det for det, oppfatning av den..

Men har fått noen tanker jeg ikke trives med i det siste..

Hva om jeg tar feil? Hva om alt jeg har trodd på hele mitt liv viser seg å være fullstendig feil, og dette skjønner jeg idet døden inntreffer..

Dette skremmer meg..

Jeg er ikke redd for døden. Jeg tenker på det samme som deg, at vi hver dag kjemper for å unngå døden fordi vi frykter den, men at den ikke er noe å frykte.

Jeg lærer barna mine at døden ikke er noe å frykte. At da blir sjelen frigjort fra kroppen og det eneste som ligger i jorda er kroppen, mens sjelen er fri. Og lykkelig...

Har du lest "Himmelske Samtaler"? Den er veldig beroligende når det gjelder døden.

[Gjest Daisy]

Men da frykter du den alikevel da, på en måte..

For du ville bekymret deg for de gjenlevende sitt fortsettende liv uten deg..

Ikke gledet deg over tiden dere hadde sammen, om du forstår?

Jeg har aldri fryktet døden. Mer sett frem til den på en måte for da skal jeg få ro..

Fred i sjelen og ro i sinnet...

Har laget min egen romantiske om jeg kan kalle det for det, oppfatning av den..

Men har fått noen tanker jeg ikke trives med i det siste..

Hva om jeg tar feil? Hva om alt jeg har trodd på hele mitt liv viser seg å være fullstendig feil, og dette skjønner jeg idet døden inntreffer..

Dette skremmer meg..

Men da er det ikke noe å gjøre med likevel

Jeg vet ikke helt hvordan jeg ville reagert hvis jeg hadde blitt (bank i bordet nok en gang) dødssyk, men jeg tror det ville vært sånn jeg sa. Kunne jo hende jeg ble "lei" og så frem til hvilen. Hva vet jeg?

Men en ting vet jeg. Jeg vil nyte livet nå i steden for å frykte / se frem til døden. Noen som gjør det...

[Prozak]

Det er vel ikke nødvendigvis snakk om å frykte selve døden, men kanskje heller det man går glipp av.

"..............."

[SierDuDet]

Hvis du liker livet ditt så er det jo noe kjipt å gå glipp av det.

[naiv]

Jeg frykter ikke døden, men ser helst at det drøyer en stund før den kommer.

[Ninnikken]

Jeg er ikke redd for døden. Jeg tenker på det samme som deg, at vi hver dag kjemper for å unngå døden fordi vi frykter den, men at den ikke er noe å frykte.

Jeg lærer barna mine at døden ikke er noe å frykte. At da blir sjelen frigjort fra kroppen og det eneste som ligger i jorda er kroppen, mens sjelen er fri. Og lykkelig...

Har du lest "Himmelske Samtaler"? Den er veldig beroligende når det gjelder døden.

Nei, har ikke lest den, men skal gjøre det.

Takk for tipset:)

Bra å høre du ikke lærer dine barn å frykte døden, jeg har plutselig snudd på min stragei når det gjelder min datter..

Men det er alikevel veldig vanskelig å vite hva som er riktige fremgangsmåte..

Man kan jo ikke love dem hva som vil skje etterpå, siden vi ikke kan fremlegge noen bevis..

Og barn trenger ofte lovnader og jeg vil så gjerne kunne gjøre det, da får dem den tryggheten de trenger..

Om du forstår?

[Ninnikken]

Men da er det ikke noe å gjøre med likevel

Jeg vet ikke helt hvordan jeg ville reagert hvis jeg hadde blitt (bank i bordet nok en gang) dødssyk, men jeg tror det ville vært sånn jeg sa. Kunne jo hende jeg ble "lei" og så frem til hvilen. Hva vet jeg?

Men en ting vet jeg. Jeg vil nyte livet nå i steden for å frykte / se frem til døden. Noen som gjør det...

Skjønner hva du mener, et vanskelig tema dette egentlig..

Man blir splittet med seg selv og sin egen dobbelt moral, jeg gjør iallefall det..

Men sant som du sier, la oss nyte hver dag man får lov å delta:)

Ønsker deg alt godt i fremtiden, og en fredfull romjuls tid:)

[Ninnikken]

Det er vel ikke nødvendigvis snakk om å frykte selve døden, men kanskje heller det man går glipp av.

"..............."

Går glipp av?

Du mener det livet vi forlater, eller døden man går inn i?

Forstod ikke helt:)

[Ninnikken]

Hvis du liker livet ditt så er det jo noe kjipt å gå glipp av det.

Men det jeg liker nå, kan jeg ikke utøve når alderen inntreffer..

Så når en blir gammel vil en kanskje bare forlate dette livet, for sinnet følger ikke den raske aldringsprossen til kroppen...

O akk:)

Foreeever young.. hehe

[Ninnikken]

Jeg frykter ikke døden, men ser helst at det drøyer en stund før den kommer.

Da har du et godt liv:)

Og jeg gleder meg med deg for det..

God Jul å sånn når den tid kommer..

[Gjest Daisy]

Skjønner hva du mener, et vanskelig tema dette egentlig..

Man blir splittet med seg selv og sin egen dobbelt moral, jeg gjør iallefall det..

Men sant som du sier, la oss nyte hver dag man får lov å delta:)

Ønsker deg alt godt i fremtiden, og en fredfull romjuls tid:)

Takk og i like måte.

[Ninnikken]

Kanskje ikke du skal tenke så mye på døden kjære deg :-) Gled deg heller over hver dag !

Prøver så godt jeg kan, men min datter og hennes kommende voksne liv er grunnen for mine tanker..

Hun skal lære av meg, og jeg er usikker på hva og hvor mye man skal fortelle om døden..

Så tier man heller ofte, og det er ikke bra det heller om du skjønner hva jeg mener?..

[Prozak]

Går glipp av?

Du mener det livet vi forlater, eller døden man går inn i?

Forstod ikke helt:)

Livet, ja :-) Man går jo ikke glipp av døden, men evt. ting man ellers ville ha opplevd i livet.

"............."