Delt omsorg - problemer (langt)

[Gjest bekymret og lei meg]

Har vært alene med to barn nå i 8 år. Har ikke felles omsorg eller noe slikt med barnefar, jeg bodde alene da jeg fikk barna, vi har aldri vært gift eller samboer.

I alle årene har jeg forsøkt å få han med på en ordning med delt omsorg eller noe sånt, slik at barna er like mye hos han som hos meg. Jeg har alltid ment at barn trenger både mor og far.

I høst kom han plutselig på glid, og ville faktisk diskutere samvær utover annenhver helg. Selvfølgelig ble jeg glad for at han endelig har begynt å se verdien av å treffe egne barn oftere.

Nå vet jeg grunnen, han er på tur til å bli samboer. Det ville også vært kjempeflott hadde det ikke vært for at den kvinnen han skal flytte sammen med har en heller brokete historie. Via jobben min vet jeg en god del taushetsbelagte ting om henne, bl.a. har barnevernet vært inne i bildet i forbindelse med hennes barn, det har vært snakk om omsorgsovertakelse.

Hun har også en psykiatrisk lidelse som gjør at jeg er redd for å overlate omsorgen for mine barn i deres varetekt. Hun har levd et turbulent liv med mye drikking, og mine barns far er også hard på flaska i perioder. Jeg er meget betenkt nå, og vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette. Jeg kan jo ikke si den egentlige grunnen siden jeg har taushetsplikt, og bare nekter jeg vil han vel tro at jeg er sjalu på nydama hans... noe som absolutt ikke er tilfelle. Jeg har lenge ønsket at han skulle finne seg en dame å slå seg til ro med, drikkingen hans har bekymret meg, selv om jeg ikke vil si at han er alkoholiker.

Slik jeg kjenner han og har kjennskap til hennes problemer kan dette forholdet bli meget turbulent for å si det mildt.

Hva i all verden gjør jeg nå??

Jeg har tenkt tanken om at folk kan forandre seg, men jeg tviler på at en psykiatrisk diagnose bare forsvinner av seg selv, og jeg vet ikke om jeg er villig til å ofre mine barns trygghet for å gi dem en sjanse.

Jeg regner med at han er villig til delt omsorg nå som han har en kvinne i huset som kan ta seg av det praktiske og passe barna for han.....

[SierDuDet]

Du burde i hvertfall ikke lagt det ut her. Hvem vet om dama du skriver om er her på dol og kan kjenne seg igjen? Og det du skriver er vel mer enn nok til å gi deg fyken.

Du får bare stole på at hun har forandret seg. Noe annet valg har du vel strengt tatt ikke.

[teddi]

Heisann.

Har ikke noe erfaring med dette problemet, men ville bare si at jeg godt skjønner at du er bekymra og lei deg.

Jeg tror nok jeg ville tenkt på barna i første omgang og hva som er best for dem..

det er klart at det ville vært fint om pappa`n stilte opp mere, men tenk også på at han ikke har vært interesert de siste 8 årene...

Ønsker deg ihvertfall masse lykke til. Håper du finner en løsning..

mvh

[Gjest bekymret og lei meg]

Du burde i hvertfall ikke lagt det ut her. Hvem vet om dama du skriver om er her på dol og kan kjenne seg igjen? Og det du skriver er vel mer enn nok til å gi deg fyken.

Du får bare stole på at hun har forandret seg. Noe annet valg har du vel strengt tatt ikke.

Jeg har annet valg, jeg har foreldreretten alene, så han kan ikke få delt omsorg ved dom.

Jeg er trygg på at blant alle innbyggere i dette landet fra nord til sør så ville det vært merkelig om min historie blir gjenkjent.

[Gjest ova]

Tenk på barnas beste - kanskje det ikke likevel ikke blir så bra med en annen deling av omsorgen- slik forholdene synes å kunne bli !

[Gjest EgSeiSå]

Du burde i hvertfall ikke lagt det ut her. Hvem vet om dama du skriver om er her på dol og kan kjenne seg igjen? Og det du skriver er vel mer enn nok til å gi deg fyken.

Du får bare stole på at hun har forandret seg. Noe annet valg har du vel strengt tatt ikke.

Åssen kan det ha seg at det er OK å skrive om skallebank, kyssesykefaenskap, vurdering om å ta seg kone, stivhet og annet svada, men ikke om livets vanskelige valg som dukker opp og som kanskje er nyttig å diskutere med sine medmennesker?

[SierDuDet]

Åssen kan det ha seg at det er OK å skrive om skallebank, kyssesykefaenskap, vurdering om å ta seg kone, stivhet og annet svada, men ikke om livets vanskelige valg som dukker opp og som kanskje er nyttig å diskutere med sine medmennesker?

Har jeg skrevet at hun ikke burde skrevet dette innlegget?

Du finner sikkert norsk kurs på nett.

[Gjest EgSeiSå]

Har jeg skrevet at hun ikke burde skrevet dette innlegget?

Du finner sikkert norsk kurs på nett.

Hvorr? Norskkrus altså

[SierDuDet]

Hvorr? Norskkrus altså

Jeg gidder ikke å sjekke for deg. Det er bedre at du lærer å bruke internet som søkeverktøy ved å prøve deg fram selv.

Lykke til.

[Gjest EgSeiSå]

Jeg gidder ikke å sjekke for deg. Det er bedre at du lærer å bruke internet som søkeverktøy ved å prøve deg fram selv.

Lykke til.

"bruke internet som søkeverktøy"

Hvafornoeverktøy? Skjønner ikke bærret, kan ike du lære meg dett?

[Gjest bebba]

Dette blir aldri gjenkjent av andre. Det er naturlig å skrive om sånne problemer her. Du er i tvil, hør på dine indre stemmer. Ta vare på deg selv og barna dine. Overlat ikke noe til tilfeldighetene.

[tiliti]

Jeg hadde heller tatt kjeften og mistanken om sjalusi enn å gamblet med mine barns trygghet og fremtid.

Så det er min anbefaling; si det som det er.

[En_Mamma]

Vil barna gjerne at omsorgen skal deles mellom dere da?

Ift. å beholde dagens ordning - du kan vel bare si du har hørt rykter, kan vel være fra hvem som helst det - ellers kan du bare si at da du skjønte at det kunne bli en realitet at dere skulle dele omsorgen så kjente du på at det ikke ville føles riktig for deg likevel. Hvis du altså føler du *må* begrunne det, strengt tatt trenger du jo ikke det,

[Gjest bekymret og lei meg]

Vil barna gjerne at omsorgen skal deles mellom dere da?

Ift. å beholde dagens ordning - du kan vel bare si du har hørt rykter, kan vel være fra hvem som helst det - ellers kan du bare si at da du skjønte at det kunne bli en realitet at dere skulle dele omsorgen så kjente du på at det ikke ville føles riktig for deg likevel. Hvis du altså føler du *må* begrunne det, strengt tatt trenger du jo ikke det,

Barna vil selvfølgelig bo bare hos meg, de vil helst ikke til pappaen annenhver helg engang.

Så jeg får bruke det mot han, barna kjenner han knapt. Det er vel lov å tenke seg om to ganger i sånne viktige saker som angår noe så verdifullt som barna?

I utgangspunktet tenkte jeg vel at barna ville bli kjent med han og tryggere på han etter hvert.

[En_Mamma]

Barna vil selvfølgelig bo bare hos meg, de vil helst ikke til pappaen annenhver helg engang.

Så jeg får bruke det mot han, barna kjenner han knapt. Det er vel lov å tenke seg om to ganger i sånne viktige saker som angår noe så verdifullt som barna?

I utgangspunktet tenkte jeg vel at barna ville bli kjent med han og tryggere på han etter hvert.

Da er det iallefall ingen grunn til å dele omsorgen!

Tenk på barnas beste.