Høyspent

[Gjest Windsong]

Jeg går på veggen snart. Nervene står i høyspenn, og jeg har hatt fler anfall tilsvarende det jeg har beskrevet i et innlegg lengre nede. Sta som jeg er, vil jeg ikke la denne idiotiske angsten sperre meg inne, men det sliter meg ut. Hater å ta banen, hvor alle ser meg så godt siden man sitter mot hverandre. Hater kassakøer. Konsentrerer meg elendig på skolen, som det er et ork å gå på.

Jeg skjønner meg ikke på meg selv om dagen, for hva har jeg å være redd for liksom?

Fikk en akutt time hos en lege ved samme senteret som min nye fastlege (har byttet) praktiserer. Denne legen var svært forståelsesfull, og skrev ut beroligende som en akuttløsning. Skal tilbake til fastlegen min om en uke for å diskutere hva vi skal gjøre videre om ikke et mirakel skjer og jeg blir bedre. Det blir vel en ny runde med psykolog, og kanskje et forsøk med antidepp (som jeg er skeptisk til)...'

Det er forventet av meg at jeg skal være med noen venner på by'n ikveld, men det byr meg imot. Før ville jeg gledet meg. Neste helg skal jeg til på handletur til Sverige med venner, og det gleder jeg meg AVGJORT ikke til! Det kan ikke være annet enn noen vanvittige køer nå oppunder jul, og så mange fremmede folk. Men jeg får bite i meg den forhatte angsten... F... så sliten jeg blir av det!