Barn og depresjon

[Gjest ikke undertegnet]

Det har dukket opp et problem som jeg synes er veldig vanskelig..Jeg er sammen med ei jente som sliter med depresjoner..Oppunder jul, så er selvfølgelig ting ennå vanskeligere. Vi har ikke vært sammen så veldig lenge (6mnd), og hun har hele denne tiden hatt det tungt. Hun er noen år eldre enn meg og har følgelig tenkt tanken på å få barn, og dette har gjort meg redd. Ikke selve tanken på å få barn, men det at vi ikke har vært sammen så lenge, jeg har såvidt startet i en jobb etter utdanning, vi bor ikke sammen osv...Selv så mener hun at hun trenger en familie.Det vil gjøre henne lykkelig, men jeg liker ikke tanken på å sette barn til verden fordi hun mener at det vil løse hennes depresjoner. Det gjør meg redd når hun tenker slikt. Nå er hun blitt usikker på om hun vil dele livet sitt med meg, siden jeg ikke ønsker barn slik som situasjon er nå..Så har jeg begynt å tenke; er jeg urettferdig som ikke "tør" gi henne et barn hvis det kan gjøre henne lykkelig..Før eller siden så er det jo det jeg også ønsker...Noen som har vært i samme situasjon??

[vendelin1365380208]

Det er en stund siden innlegget ble skrevet, men jeg svarer nå likevel...

Jeg må si jeg ble litt skeptisk når samboeren din mener hun vil ha barn fordi da får hun det så bra. Jeg har derimot sett flere som har psykiske prblemer og som har barn,...dette har absolutt ikke hjulpet dem i deres hverdag...heller forverret sitiasjonen både for dem selv og ikke minst for barna.

Skal man ha noen å bry seg om...hvorfor da ikke starte med et dyr som katt eller en hund. En å bry seg om , en som mås tas hensyn til... Jeg vet ikke helt...

Selv har jeg avsluttet et forhold fordi han var for ustabil psyk. og jeg vil nå påstå i ettertid at han ikke har endret seg...det har heller gått i negativ retning.

Men venn er jeg fortsatt med vedkommende...

Har vel svart uten å svare...men men...

[Gjest ikke undertegnet]

Du har rett i å ha betenkeligheter, store betenkeligheter også.

Å sette barn til verden på din kjærestes presmisser, er helt galt. Særlig overfor barnet.

Hun burde først bli mer stabil, SÅ kan dere snakke om barn. Men la deg ikke overtale mot din vilje. Lytt til magefølelsen, som nå sier deg at det er for tidlig. Den er ganske sikker riktig.

En som sliter med depresjon FØR en får barn, kan risikere å få større problemer etterpå. Å ha barn innbærer ansvar døgnet rundt. Til og med friske folk engster seg mye for barna når de er syke, når andre passer dem, deres forhold til andre barn osv osv. har du personlige problemer fra før, så sier det seg selv at dette kan være vanskelig å takle i tillegg.

Barn er den største gleden i livet, men også den største kilden til sorg og engstelse for mange som ikke helt greier å følge opp sine barn på den måten de gjerne vil.

Barn er IHVERTFALL ikke noe en skaffer seg for¨enten å redde et skakkjørt forhold (som noen faktisk gjør, helt utrolig) eller redde/bedre sin egen psyke. Det er å be om problemer. Å få barn er hard jobb og livslangt ansvar. Mye du må følge opp overfor skole, barnehage, fritidsaktiviteter av ymse slag, osv.

En skal ha et godt utgangspunkt før en setter igang! For BARNETS skyld...