Hva er dagens kjernefamilie?

[Gjest kjernefamilien]

Og hvem består kjernefamilien av i dag?

Blir det mer og mer uvanlig at mor, far og felles barn bor sammen? Og hva gjør det med samfunnet og ikke minst barna ?

[Line]

Her består den familien av meg selv og tre barn, mens pappaen bor 90 mil unna. Heldigvis har vi bare "våre" barn å forholde oss til, og ikke "mine og dine" i tillegg!

)

[Dorthe]

Det vanligste i dag er vel mor og barn.

Selv bor jeg alene med mine tre barn som ikke har noe særlig kontakt med fedrene(2). Slik bor de fleste andre jeg kjenner også med mer eller mindre kontakt med far og fars familie.

[Gjest mor+far+ helsøsken]

En _ekte_ kjernefamilie består av mor+far+ felles barn(helsøsken).

Slik bor de fleste vi kjenner til.

En familie som består av mor+mann(kansje far til en av barna?) og barn med to-tre forskjellige fedre kan vel neppe kalles kjernefamilie.Ordet kjernefamilie er bygd på en genetisk sammensveiset familie har jeg lest,der mor og far er kjernen,og som alle ungene springer ut av den felles kjernen(gud så filosofisk...).

Men kjernefamilie har de senere årene fått tendensen til og bli brukt som "slænguttrykk" på alle mulige slags "familiesammensuriumer"

[Gjest Italy]

Virker som mann og kone, (sier bevisst ikke mor og far) samt mine, dine og våre barn snart overtar synes jeg!

[magnus]

Kjernefamilien er den samme i dag som for 20 år siden. Hvorfor skulle det være noe forskjell på det?

[vin]

En _ekte_ kjernefamilie består av mor+far+ felles barn(helsøsken).

Slik bor de fleste vi kjenner til.

En familie som består av mor+mann(kansje far til en av barna?) og barn med to-tre forskjellige fedre kan vel neppe kalles kjernefamilie.Ordet kjernefamilie er bygd på en genetisk sammensveiset familie har jeg lest,der mor og far er kjernen,og som alle ungene springer ut av den felles kjernen(gud så filosofisk...).

Men kjernefamilie har de senere årene fått tendensen til og bli brukt som "slænguttrykk" på alle mulige slags "familiesammensuriumer"

Vår kjernefamilie består av meg og mannen min , jeg som har 2 barn fra før , han en fra før også har vi en i sammen .

Altså mine , hans og vår ;o)

[Sofline]

Jeg har vokst opp med mor, stefar, bror, stebror og stesøster (det er ett år mellom hver av oss), og så har vi en felles halvbror som er 5 år yngre enn "minstemann" av oss andre og 9 år yngre enn den eldste.

Jeg har hatt det helt supert med å være så mange barn, og det synes jeg alle skulle få oppleve. Hadde ikke foreldrene mine blitt skilt, ville det nok bare blitt meg og helbroren min, og da ville neppe ferieturene blitt så spennende.

[Gjest flerkjernefamilien]

Kari Moxnes (professor ved NTNU) har skrevet mye om familiesosiologi. Hun kaller dagens nye familier for flerkjernefamilier.

Tidligere var kjernefamilien et gift ektepar og deres eventuelle barn.

I dag, hvor "seriemonogamiet" råder, og halvparten av barna blir født utenfor ekteskap, må man finne nye betegnelser og passe på at det som er det vanlige ikke blir sett på som unormalt, bare fordi vi ikke har ord som passer.

Så kjernen i dag er vel oftere og oftere mor og barn (eventuelt far og barn), og flerkjernefamilien blir satt sammen av flere slike enheter (og nye kjerner på kryss av disse).

[Gjest lillemusmei]

Begrepet Kjernefamilie er et utdøende begrep og hva så?? Det må da bare være vår kjøre Valgerddddd som er opptatt av slikt. Hva man nå enn kaller familien så blir det viktigste at de som lever i den hr det bra eller???

Kos dere i den familien dere har uansett våre, mine dine og dems barn.

God jul fortsatt.

[Solsikke]

Vi er tilhører vel det jeg vil kalle for kjernefamilie. Vi er meg, mann og tre felles barn. Jeg får mange ganger spørsmål om alle tre er min samboers, så det virker som det blir mer og mer uvanlig.

[Gjest ikkenikke]

Vi er tilhører vel det jeg vil kalle for kjernefamilie. Vi er meg, mann og tre felles barn. Jeg får mange ganger spørsmål om alle tre er min samboers, så det virker som det blir mer og mer uvanlig.

Må le litt, for er det ikke rart?akkurat som de er litt småsjokkerte over at en kvinne kan ha tre barn med bare en far : )

Jeg mailet en tid med en kvinne som hadde fire barn med samme mann(de var gift), etter 20 år ønsket de en femte unge sammen, men hadde trøbbel med og få det til...

De søkte derfor hjelp og fikk undersøkelse hos spesialist.Når spesialisten fikk høre at de hadde fire barn og ønsket den femte, så lurte hun på navnet til alle fedrene/mødrene(det måtte skrives i et skjema).Legen fikk hakeslipp da han fikk høre at de hadde alle fire barna felles og endatil ønsket den femte sammen.Det så visst ut som han hadde fått støt*ler*

Så denne kjernefamilien er nok mest dødd ut, vi får ta vare på den vi som fremdeles er så heldige at vi har den )

Hilsen meg som også kun har barn med han jeg bor s med!Kunne aldri ha tenkt meg mine,dine og våres barn,tror ingen barn har godt av og vokse opp i en slik "hippietilværelse".

[Gjest unnimor]

Kari Moxnes (professor ved NTNU) har skrevet mye om familiesosiologi. Hun kaller dagens nye familier for flerkjernefamilier.

Tidligere var kjernefamilien et gift ektepar og deres eventuelle barn.

I dag, hvor "seriemonogamiet" råder, og halvparten av barna blir født utenfor ekteskap, må man finne nye betegnelser og passe på at det som er det vanlige ikke blir sett på som unormalt, bare fordi vi ikke har ord som passer.

Så kjernen i dag er vel oftere og oftere mor og barn (eventuelt far og barn), og flerkjernefamilien blir satt sammen av flere slike enheter (og nye kjerner på kryss av disse).

Dette er jeg ikke enig i, det finnes da bare en kjernefamilie, og det er foreldre m/felles barn der alle bor sammen.Og omgjøre ordet kjernefamilie til flerkjernefamilie er og misbruke det opprinnelige ordet.Kverulere...kverulere...

Men uansett det finnes bare en kjernefamilie, det andre får vi sette et helt annet og nytt ord på : )

[Gjest selje]

Kjernefamilien er den samme i dag som for 20 år siden. Hvorfor skulle det være noe forskjell på det?

Min kjernefamilie har akkurat vært samlet til julefest og jeg avsluttet for femten minutter siden ørten vers på pianoet av Kjerringa med staven. Da løp ei datter, ei stedatter, en stesønn, to samboende ungutter (datter og stedatters), samt stebarnabernet på fem - ut i gangen, opp trappa, gjennom alle soverommene, ned trappa, ned kjellertrappa og opp igjen. Så sang vi (på stebarnebarnets innstendige oppfording) alle sangene fra Emil i Lönneberga.

Som yngste datter i en stor familie, med onkler som skilte seg, tanter som døde, tilreisende sjømenn og kunstnere og fillefranser tilstede til jul og andre høytider - er det slik "kjernefamilie" er for meg. Den lille femtitalls mor-og-far-og-to-barn-varianten er mer uvanlig enn vanlig, historisk sett.

Den passet inn i OBOS-blokkene, det er det eneste man kan si om den.

Tenk på FØR i tida - det var ikke femtitallsvarianten da. Gjennomsnittsalderen (jeg er på 17oo-tallet nå) var 40 år. Alle mulige familievarianter, med legdefolk og læresveiner, kårfolk og tjenestefolk - var det "vanlige". Det er uhistorisk å hele tida holde fram OBOs-varianten som det vanlige. det var det vanlige, i noe sånt som tretti år. Sett i tusenårsperspektivet blir det veldig lite og uinteressant. Livet lever med oss, og vi må prøve å elske det. Sånn er det.

(OK, litt full etter alle kjerringa med stave'ne. Pianisten må også drikke litt)

[Gjest flerkjernefamilie]

Dette er jeg ikke enig i, det finnes da bare en kjernefamilie, og det er foreldre m/felles barn der alle bor sammen.Og omgjøre ordet kjernefamilie til flerkjernefamilie er og misbruke det opprinnelige ordet.Kverulere...kverulere...

Men uansett det finnes bare en kjernefamilie, det andre får vi sette et helt annet og nytt ord på : )

Nei, kjernefamiliebegrepet betydde opprinnelig et GIFT par med deres eventuelle barn. Så du har allerede omdefinert det.

[Gjest kverulanting]

Nei, kjernefamiliebegrepet betydde opprinnelig et GIFT par med deres eventuelle barn. Så du har allerede omdefinert det.

Ok,så glemte jeg og skrive at kjernefamileforeldrene er gift, selv om jeg anser et stabilt samboerforhold eller stabilt ekteskap som to likeverdige ting.Kluet mitt var at de bodde sammen og hadde kun felles barn.Da har jeg vel gjort om litt på det da,men ikke på noe vesentlig, så nei,jeg vil ikke kalle det og omdefinere hele begrepet...

[Gjest unnimor]

Min kjernefamilie har akkurat vært samlet til julefest og jeg avsluttet for femten minutter siden ørten vers på pianoet av Kjerringa med staven. Da løp ei datter, ei stedatter, en stesønn, to samboende ungutter (datter og stedatters), samt stebarnabernet på fem - ut i gangen, opp trappa, gjennom alle soverommene, ned trappa, ned kjellertrappa og opp igjen. Så sang vi (på stebarnebarnets innstendige oppfording) alle sangene fra Emil i Lönneberga.

Som yngste datter i en stor familie, med onkler som skilte seg, tanter som døde, tilreisende sjømenn og kunstnere og fillefranser tilstede til jul og andre høytider - er det slik "kjernefamilie" er for meg. Den lille femtitalls mor-og-far-og-to-barn-varianten er mer uvanlig enn vanlig, historisk sett.

Den passet inn i OBOS-blokkene, det er det eneste man kan si om den.

Tenk på FØR i tida - det var ikke femtitallsvarianten da. Gjennomsnittsalderen (jeg er på 17oo-tallet nå) var 40 år. Alle mulige familievarianter, med legdefolk og læresveiner, kårfolk og tjenestefolk - var det "vanlige". Det er uhistorisk å hele tida holde fram OBOs-varianten som det vanlige. det var det vanlige, i noe sånt som tretti år. Sett i tusenårsperspektivet blir det veldig lite og uinteressant. Livet lever med oss, og vi må prøve å elske det. Sånn er det.

(OK, litt full etter alle kjerringa med stave'ne. Pianisten må også drikke litt)

Litt av et kaos og holde styr på!Jeg vil ikke kalle din familie noen kjernefamilie, men mer en slags nymotens familie.Og det er vel helt ok så lenge dere trives med det!