Gå til innhold

Forholdet til min eks og hans nye dame. Hjelp!


Anbefalte innlegg

Gjest ulukkeleg

Vær så snill å hjelpe meg alle som kan, jeg trenger virkelig hjelp i en "umulig" situasjon.

Har vært sammen med min kjæreste i 3,5 år. (begge i midten av 20-årene) Vi har begge vært innstilt på at det skulle bli oss for alltid. Men så fikk han seg en ny svært nær venninne som jeg følte ble litt for nær. De gikk på cafe sammen, han overnattet hos henne osv. Jeg syntes det gikk litt for langt, og jeg gav beksjed om det. Da ble han svært irritert på meg og sa at han trengte tid for seg selv. Han trengte tid uten at jeg ringte og snakket med han hele tiden, og uten at jeg kom på besøk. Men han fortsatte å være med denne nye venninnen. Jeg gav beskjed om at jeg ble såret. Og jeg gråt. Han ble lei av klagingen min, i tillegg til at han hadde en voldsom irritasjon ovenfor meg som han ikke selv kunne forklare, han var bare sur og sint uten at hadde noen grunn til det. Jeg gjorde alt jeg kunne for å blidgjøre han. Så slipper han bomben om at han ikke vil være kjereste med meg lenger. Jeg trygler han om å få en sjanse, men han er helt avvisende. Jeg sier at jeg takler et brudd, men at jeg kommer til å bli fullstendig knust, dersom han blir sammen med den nye. Dette er nå to uker siden. Vi har hatt et fantastisk forhold sammen i over tre år.

Han kjører meg hjem og reiser rett til denne nye venninnen. Tre dager seinere forteller han meg at han er blitt forelsket i denne nye venninnen. Det var ikke meningen at det skulle bli sånn og han beklager det ovenfor meg. Forelskelsen hadde kommet etter at det var slutt mellom oss, og hun hadde fortalt om sine følelser for han.

Dagen etter får jeg posititiv graviditetstest. Jeg forteller dette til han, han velger likevel å gå inn i et forhold til henne noen dager seinere. Han sa til meg at han skulle stille opp for meg 110% prosent uansett hva jeg vil gjøre med barnet

Han trygler meg om å fortsatt få være min beste venn. Han er en god mann. Vi har hatt et svært nært og godt forhold til hverandre alltid og jeg vil jo ikke miste han.

Jeg tror det er blitt for mye vondt mellom oss til at vi noen gang kan bli kjærester igjen. Jeg har alltid hatt problemer med å tilgi folk jeg er glad i som sårer meg.

Hver gang vi treffes blir det bare vondt, jeg gråter og han kjefter.

Så spørsmålet er; Hva bør jeg gjøre. Kutte han fullstendig ut? Fortsette å være god venninne? Bli venn med nyedamen hans? Prøve å ødelegge for dem? (Hun har tross alt lagt an på han over lengre tid, jeg har advart han og han har reagert med å kutte meg ut pga at advarslene mine var for tåpelige. Han følte tross alt ingenting for henne da.) Synes ikke at de fortjener å være sammen. Men samtidig så er jeg jo glad i han og vil egentlig ikke ødelegge for han. Selv om han har ødelagt svært mye for meg. Spes. med å gå inn i forholdet til henne siden hun kom inn i bildet før det ble slutt mellom oss. Og at det skjedde så fort.

Vær så snill å hjelpe meg!! Jeg blir gal av å ha det slik!! Hjelp meg alle som har noe å si.

Av og til har jeg lyst å si at jeg aldri mer vil se han. Av og til vil jeg være en god venn for han slik at han kan angre på det dumme han har gjort. Av og til har jeg lyst å ødelegge for dem. Hva i svarte gjør jeg??

Fortsetter under...

Ikke godt å si hva du skal gjøre, bortsett fra at det er lavmåls å ødelegge andre personers forhold.

Du kan ikke tvinge denne fyren til å elske deg uansett. Få han på avstande en lite periode, man ser gjerne litt klarere hvordan tingene egentlig er om man får litt tid for seg selv til å klarne tankene.

Lykke til forresten...

Gjest ulukkeleg

Ikke godt å si hva du skal gjøre, bortsett fra at det er lavmåls å ødelegge andre personers forhold.

Du kan ikke tvinge denne fyren til å elske deg uansett. Få han på avstande en lite periode, man ser gjerne litt klarere hvordan tingene egentlig er om man får litt tid for seg selv til å klarne tankene.

Lykke til forresten...

Ja, det er lavmål å ødelegge andre personers forhold. Men hun har lagt an så mye på min eks at det ble slutt mellom oss. Pga at han ikke så hva hun drev med. Hun har ødelagt mitt forhold. Og han har såret meg så mye ved å gå inn i et forhold til en jente som allerede var inni bildet, bare en uke etter det ble slutt mellom oss. Så om jeg reagerer litt lavmålt, så er det vel ikke så underlig?

Ja, det er lavmål å ødelegge andre personers forhold. Men hun har lagt an så mye på min eks at det ble slutt mellom oss. Pga at han ikke så hva hun drev med. Hun har ødelagt mitt forhold. Og han har såret meg så mye ved å gå inn i et forhold til en jente som allerede var inni bildet, bare en uke etter det ble slutt mellom oss. Så om jeg reagerer litt lavmålt, så er det vel ikke så underlig?

Hevnen er søt vet du men jeg vet ikke hvor mye det hjelper deg.

Gjest Surrealis

Klart dette er vanskelig. Skjønner deg godt.

At du har en positiv test på toppen gjør dette til en kinkig sak. Veldig.

Først. Han har nok blitt svært begeistret for denne nye dama lenge før det offentlig ble gjort slutt fra hans side. På den måten kan jeg temmelig sikkert si at han har bedratt deg. Nå vet ikke jeg hvordan dere har det mellom dere på et slikt plan, så det er vanskelig å fordømme ham. Han har gjort en stor feil, mener nå iallfall jeg.

Dernest. Klart det kan hende en gang eller to i livet at vi treffer på et annet menneske som vi begeistrer oss for. Hvis dette skjer i en periode hvor det etablerte er i en passiv og "kjedelig" tid, kan det hende at det nye og spennende gjør en (ham)forelsket. Forelskelse er en sterk drift i oss mennesker, og den kan flytte fjell, billedlig sagt. Hva er egentlig sterkere enn forelskelsen? Derfor er det vanskelig å argumentere med fornuft overfor ham akkurat nå. Selv det at du er blitt gravid (hvis jeg forsto det riktig) er ikke sterk nok grunn for ham. For enkelte kan synet og følelsen av et levende barn være annerledes. Men slik er det jo ikke nå.

Til sist. Jeg vil foreslå at du tar deg en åndelig pause fra gutten. Hvis du virkelig ønsker å ha ham tilbake ved din side, hjelper det absolutt ikke å mase. Vær om så tålmodig. Denne forelskelsen han opplever nå kan være et kort "blaff" i livet hans. Kanskje trenger han dette for å finne seg selv og sin vei. Kanskje trenger han dette for å innse hvem du er. Det er ikke alltid en er riktig klar over at den en valgte å gå fra virkelig var elsket. Mange har erfart nettopp det at en pause, samt en tredjeperson involvert, faktisk fører til et styrket forhold etterpå. Men, for ikke å blinde her - i de fleste tilfeller dette skjer, blir det permanent brudd. Dessverre.

Jeg tror at det smarteste du nå kan gjøre er å ta en åndelig pause fra ham. Lev ditt liv på din måte, og etabler deg slik du ønsker å leve selv fremover. VIS avstand fra ham ved å vise tydelig at du er ferdig med ham (selv om du kanskje har en langtidsplan inni deg).

Dette signalet i seg selv får ham til å føle at han har mistet deg, og det kan føre til savnet du ønsker å sette i gang i ham. Vær sikker - det kommer!

Skulle denne nye dama være for "lett", og savnet samtidig er der, så har du ham snart ved din side.

Hvis det virkelig er det du ønsker da.

Lykke til!

Huff det var leit. Mitt råd, etter å ha vært i omtrent samme situasjon for noen år tilbake, er: bestem deg for om du vil beholde barnet eller ikke, og drit i fyren. Er han slik en gang, hva vil du med han da? Hev deg over hevn, og du får det mye bedre med deg selv. La det gå seks mnd så ser du hva du føler da, ikke ta kontakt hvis du ikke er nødt. Vil du ha barnet, finn noen andre som kan støtte deg i svangerskapet, ikke la han ta del i for mye, iallfall ikke de første mnd mens du selv kommer deg på føttene...så ser du hva som skjer. Kommer han tilbake, så se det an...lykke til

Annonse

Kjære deg!

Først og fremst syns jeg oppriktig synd på deg! For en situasjon!

Dette blir kanskje et litt kort/enkelt svar fra meg - men ...

Jeg syns det virker som eksen din ikke er helt til å stole på. Litt for lettvint måte han gikk fra deg og til hun nye på.

Du fortjener noe bedre!

- Hvis han nå ikke skulle komme på bedre tanker og innse hvordan han har oppført seg, da. Tabber kan alle gjøre.

Men når du nå er blitt gravid, vil jeg råde deg til å tenke over situasjonen som alenemor.

Hvordan blir det å gå gravid med hans og ditt barn mens du er alene, og han er sammen med ei anna?

- og etter at barnet er født; hvordan vil det gå å være alene med hovedansvaret?

Et barn er jo alltid (egentlig) en gave, men det er et stort ansvar, og det er tungt å være alene om det. Særlig hvis man føler seg svikta av barnefaren....

Jeg føler virkelig med deg, og håper du finner ut av det.

Lykke til.

Klæm fra

Gjest ulukkeleg

Kjære deg!

Først og fremst syns jeg oppriktig synd på deg! For en situasjon!

Dette blir kanskje et litt kort/enkelt svar fra meg - men ...

Jeg syns det virker som eksen din ikke er helt til å stole på. Litt for lettvint måte han gikk fra deg og til hun nye på.

Du fortjener noe bedre!

- Hvis han nå ikke skulle komme på bedre tanker og innse hvordan han har oppført seg, da. Tabber kan alle gjøre.

Men når du nå er blitt gravid, vil jeg råde deg til å tenke over situasjonen som alenemor.

Hvordan blir det å gå gravid med hans og ditt barn mens du er alene, og han er sammen med ei anna?

- og etter at barnet er født; hvordan vil det gå å være alene med hovedansvaret?

Et barn er jo alltid (egentlig) en gave, men det er et stort ansvar, og det er tungt å være alene om det. Særlig hvis man føler seg svikta av barnefaren....

Jeg føler virkelig med deg, og håper du finner ut av det.

Lykke til.

Klæm fra

Takk for omtanken.

Jo, han er egntlig til å stole på. Han er en skikkelig gutt. Men jeg er enig at det var litt for lettvint måte han forlot meg på. Han innleda et vennskapsforhold til jenta. Han sa hun ikke betydde noe for han. Men det ble for mye for meg og jeg ble veldig såra. Så får han plutselig slik "panikk" med å komme seg ut. Jeg ville gjerne prøve fram til etter juleferien, men han nekta.

Kanskje har jeg funnet ut nye sider av han. Slik at det kanksje var like greit. Hvilken gutt er det egentlig som forlater sin gravide kjæreste? Bare pga en forelskelse som har vart to dager? (det er faktisk sant) Og hvilken gutt er det egentlig som starter et nytt forhold og er klar for det en uke etter at han forlot damen som elsket han over alt?

Jo, han sier han har oppført seg dumt ovenfor meg. Han har beklaget det. Men hjelper egentlig en beklagelse? Når han ikke er villig til å vise i praksis at han angrer? F.eks. ikke tilbringe 24 timer i døgnet hver eneste dag sammen med henne.

Det med graviditetet er vanskelig. Jeg er legestudent, og ikke kommet så veldig langt. Så det kommer til å kreve sitt å få barnet. Men samtidig elsker jeg alt levende, og er imot abort. Jeg vet at jeg er ressurssterk nok til å gi barnet en god oppvekst. Føler også at barnet er uskyldig i alt dette. Tror personlig at det blir vanskeligere for meg å gå gjennom en abort enn å bli enslig mor. (emosjonelt) Samtidig som jeg er en svært følsom person som har blitt svikta på det groveste selv av mine foreldre, så har jeg også en svært sterk tro på meg selv. Jeg er en person som aldri gir meg når jeg har bestemt meg for å klare noe. Setter jeg barnet til verden, kommer barnet til å få det godt. Det vet jeg.

Jeg skal klare dette, det vet jeg. Om jeg kan ha noen som helst kontakt med min eks, det gjenstår og se. Foreløpig tror jeg det er best å kutte han ut. Både for å ikke ødelegge for han, og for at de vonde følelesene inni meg skal slippe taket.

Takk for omtanken

Gjest ulukkeleg

Huff det var leit. Mitt råd, etter å ha vært i omtrent samme situasjon for noen år tilbake, er: bestem deg for om du vil beholde barnet eller ikke, og drit i fyren. Er han slik en gang, hva vil du med han da? Hev deg over hevn, og du får det mye bedre med deg selv. La det gå seks mnd så ser du hva du føler da, ikke ta kontakt hvis du ikke er nødt. Vil du ha barnet, finn noen andre som kan støtte deg i svangerskapet, ikke la han ta del i for mye, iallfall ikke de første mnd mens du selv kommer deg på føttene...så ser du hva som skjer. Kommer han tilbake, så se det an...lykke til

Takk for råd! Ja, jeg tror det beste er å drite i han. Det blir enormt vansleig etter at vi har hatt så mye sammen på både godt og vondt. Men det er bare det at han stort sett er verdens beste mann...

Tror du jeg får det bedre hvis jeg ikke hevner meg? Kan ikke hevn hjelpe? Ikke at jeg egentlig har tenkt å gjøre det. Men hjelper virkelig ikke hevn?

Tror du sa veldig mye klokt, skal tenke på det du sier.

Tror spesielt det er viktig å kutte han ut i noen mnd, så får jeg heller da se om jeg er villig til å beholde vennskapet.

Takk for alt du sa!

Gjest ulukkeleg

Klart dette er vanskelig. Skjønner deg godt.

At du har en positiv test på toppen gjør dette til en kinkig sak. Veldig.

Først. Han har nok blitt svært begeistret for denne nye dama lenge før det offentlig ble gjort slutt fra hans side. På den måten kan jeg temmelig sikkert si at han har bedratt deg. Nå vet ikke jeg hvordan dere har det mellom dere på et slikt plan, så det er vanskelig å fordømme ham. Han har gjort en stor feil, mener nå iallfall jeg.

Dernest. Klart det kan hende en gang eller to i livet at vi treffer på et annet menneske som vi begeistrer oss for. Hvis dette skjer i en periode hvor det etablerte er i en passiv og "kjedelig" tid, kan det hende at det nye og spennende gjør en (ham)forelsket. Forelskelse er en sterk drift i oss mennesker, og den kan flytte fjell, billedlig sagt. Hva er egentlig sterkere enn forelskelsen? Derfor er det vanskelig å argumentere med fornuft overfor ham akkurat nå. Selv det at du er blitt gravid (hvis jeg forsto det riktig) er ikke sterk nok grunn for ham. For enkelte kan synet og følelsen av et levende barn være annerledes. Men slik er det jo ikke nå.

Til sist. Jeg vil foreslå at du tar deg en åndelig pause fra gutten. Hvis du virkelig ønsker å ha ham tilbake ved din side, hjelper det absolutt ikke å mase. Vær om så tålmodig. Denne forelskelsen han opplever nå kan være et kort "blaff" i livet hans. Kanskje trenger han dette for å finne seg selv og sin vei. Kanskje trenger han dette for å innse hvem du er. Det er ikke alltid en er riktig klar over at den en valgte å gå fra virkelig var elsket. Mange har erfart nettopp det at en pause, samt en tredjeperson involvert, faktisk fører til et styrket forhold etterpå. Men, for ikke å blinde her - i de fleste tilfeller dette skjer, blir det permanent brudd. Dessverre.

Jeg tror at det smarteste du nå kan gjøre er å ta en åndelig pause fra ham. Lev ditt liv på din måte, og etabler deg slik du ønsker å leve selv fremover. VIS avstand fra ham ved å vise tydelig at du er ferdig med ham (selv om du kanskje har en langtidsplan inni deg).

Dette signalet i seg selv får ham til å føle at han har mistet deg, og det kan føre til savnet du ønsker å sette i gang i ham. Vær sikker - det kommer!

Skulle denne nye dama være for "lett", og savnet samtidig er der, så har du ham snart ved din side.

Hvis det virkelig er det du ønsker da.

Lykke til!

Han har blitt begeistret for henne, men bare som en venn. Det er helt sikkert. Han har ikke bedratt meg, det vet jeg også. (hvis det ikke kan kalles bedrag å droppe meg etter 3,5 år, og bli forelsket i en annen, å gå inn et nytt forhold, når jeg er gravid. Og alt på en uke)

Jeg mener også han har gort en stor feil. Hva mener du konkret at feilen hans er?

Ja, det er klart at det går an å bli begeistret for at annet menneske... Men han var ikke tiltrukket av jenta, før det ble slutt mellom oss. Det er sikkert. Men hun har nok vært forelsket i han hele tiden. Dessverre. Hun har også prøvd å ødelegge mellom oss, ved å hele tiden innvitere han på besøk, fordi hun trenger trøst...

Jeg skal gjøre det jeg kan for å ta en åndelig pause fra. Det kommer til å bli veldig vanskelig pga at han 24 timer i døgnet er sammen med den nye. Og det vil kanksje heller føre til at han glemmer meg, mer enn han savner meg. Men det er også letter for meg å komme over han hvis jeg ikke ser han.

Tror ikke det er lurt av meg å noen gang ta han tilbake. Jeg er svært sårbar, og har alltid hatt problemer med å tilgi personer som står meg veldig nært, når de har såret meg dypt. Dette ble et for dypt sår tror jeg.

Men jeg kan aldri si aldri...

Takk for støtten, jeg skal tenke over det kloke du sier.

Takk for omtanken.

Jo, han er egntlig til å stole på. Han er en skikkelig gutt. Men jeg er enig at det var litt for lettvint måte han forlot meg på. Han innleda et vennskapsforhold til jenta. Han sa hun ikke betydde noe for han. Men det ble for mye for meg og jeg ble veldig såra. Så får han plutselig slik "panikk" med å komme seg ut. Jeg ville gjerne prøve fram til etter juleferien, men han nekta.

Kanskje har jeg funnet ut nye sider av han. Slik at det kanksje var like greit. Hvilken gutt er det egentlig som forlater sin gravide kjæreste? Bare pga en forelskelse som har vart to dager? (det er faktisk sant) Og hvilken gutt er det egentlig som starter et nytt forhold og er klar for det en uke etter at han forlot damen som elsket han over alt?

Jo, han sier han har oppført seg dumt ovenfor meg. Han har beklaget det. Men hjelper egentlig en beklagelse? Når han ikke er villig til å vise i praksis at han angrer? F.eks. ikke tilbringe 24 timer i døgnet hver eneste dag sammen med henne.

Det med graviditetet er vanskelig. Jeg er legestudent, og ikke kommet så veldig langt. Så det kommer til å kreve sitt å få barnet. Men samtidig elsker jeg alt levende, og er imot abort. Jeg vet at jeg er ressurssterk nok til å gi barnet en god oppvekst. Føler også at barnet er uskyldig i alt dette. Tror personlig at det blir vanskeligere for meg å gå gjennom en abort enn å bli enslig mor. (emosjonelt) Samtidig som jeg er en svært følsom person som har blitt svikta på det groveste selv av mine foreldre, så har jeg også en svært sterk tro på meg selv. Jeg er en person som aldri gir meg når jeg har bestemt meg for å klare noe. Setter jeg barnet til verden, kommer barnet til å få det godt. Det vet jeg.

Jeg skal klare dette, det vet jeg. Om jeg kan ha noen som helst kontakt med min eks, det gjenstår og se. Foreløpig tror jeg det er best å kutte han ut. Både for å ikke ødelegge for han, og for at de vonde følelesene inni meg skal slippe taket.

Takk for omtanken

"Men jeg er enig at det var litt for lettvint måte han forlot meg på. Han innleda et vennskapsforhold til jenta. Han sa hun ikke betydde noe for han."

Tenk deg et annet scenario:

Eksen din har vært i et godt forhold til deg i 3,5 år. Så møter han Kvinnen I Sitt Liv i denne andre. Han prøver alt han kan å overbevise både deg og seg selv om at det "bare er vennskap", men til slutt må han bare innse at denne nye er Henne.

Dette også *er* en mulighet som jeg syns kommer for dårlig frem i svarene du har fått - og i de tankene du deler her.

Å innbille seg at det er *lettvint* å bryte ut av et forhold man har hatt over flere år er naivt. Hvor mye vet du egentlig om hva slags tanker han har slitt med den tiden han har kjent denne andre? At du nå er gravid gjør det nok ikke enklere for ham .. har dere for eksempel sammen planlagt å få barn nå?

*Hvis* denne andre er hans livs kjærlighet (noe hun godt kan være for alt vi vet), hvor lenge tror du da et nytt forhold med deg ville vare?

Jeg har desverre liten tro på forhold som er tuftet på medlidenhet og/eller tvang.

Annonse

Takk for råd! Ja, jeg tror det beste er å drite i han. Det blir enormt vansleig etter at vi har hatt så mye sammen på både godt og vondt. Men det er bare det at han stort sett er verdens beste mann...

Tror du jeg får det bedre hvis jeg ikke hevner meg? Kan ikke hevn hjelpe? Ikke at jeg egentlig har tenkt å gjøre det. Men hjelper virkelig ikke hevn?

Tror du sa veldig mye klokt, skal tenke på det du sier.

Tror spesielt det er viktig å kutte han ut i noen mnd, så får jeg heller da se om jeg er villig til å beholde vennskapet.

Takk for alt du sa!

Nei, hevn hjelper ikke. Å oppføre seg som en dritt overfor en eks og hans nye dame vil nok stille deg i et dårlig lys. Folk flest har liten forståelse for hevn når alt kommer til alt.

Å kanskje møte Kvinnen I Sitt Liv og samtidig finne ut at eksen er gravid er jammen hevn nok!

Gjest ulukkeleg

"Men jeg er enig at det var litt for lettvint måte han forlot meg på. Han innleda et vennskapsforhold til jenta. Han sa hun ikke betydde noe for han."

Tenk deg et annet scenario:

Eksen din har vært i et godt forhold til deg i 3,5 år. Så møter han Kvinnen I Sitt Liv i denne andre. Han prøver alt han kan å overbevise både deg og seg selv om at det "bare er vennskap", men til slutt må han bare innse at denne nye er Henne.

Dette også *er* en mulighet som jeg syns kommer for dårlig frem i svarene du har fått - og i de tankene du deler her.

Å innbille seg at det er *lettvint* å bryte ut av et forhold man har hatt over flere år er naivt. Hvor mye vet du egentlig om hva slags tanker han har slitt med den tiden han har kjent denne andre? At du nå er gravid gjør det nok ikke enklere for ham .. har dere for eksempel sammen planlagt å få barn nå?

*Hvis* denne andre er hans livs kjærlighet (noe hun godt kan være for alt vi vet), hvor lenge tror du da et nytt forhold med deg ville vare?

Jeg har desverre liten tro på forhold som er tuftet på medlidenhet og/eller tvang.

Nei, jeg er helt sikker på at han ikke hadde noen slike følelser for henne før det ble slutt mellom oss. Bombesikker, hadde det vært det hadde han garantert sagt det slik det var. I hvertfall etter at det ble slutt mellom oss. Mannen er 100% åpen, det vet jeg.

Denne andre er ingen superkvinne, ingen man bare mener er en superkvinne. Hun er definitivt ikke en jente man kan tro er kvinnen i sitt liv. Hun har vært forelsket i halvparten av kameratene hans osv Er svært ung i forhold til han, både til sinns og i alder. Men at han kan bli forelsket når han ikke lenger har meg, det er jo forståelig. Da har man jo ikke noen andre, og han til vanlig liten omgangskrets. Og når hun i tillegg viser han interesse i en vanskelig situasjon, da forstår jeg at han kan få følelser for henne.

Jeg vil ikke innlede et nytt forhold til han. I hvertfall ikke nå. Kanskje om noen år, hvis det blir aktuelt. Egentlig tror jeg at jeg er hans livs kjærlighet. Faktisk mer enn han er mitt livs kjærlighet. Men han er altfor snill til å noen gang sammenligne meg med den nye damen. Så lenge ikke noen av dem kommer til å lage problemer, kommer han til å tro at hun er hans livs kjærlighet. Han er overhodet ikke mannen som gjør noe slutt pga en annen.

Dette er egentlig ikke saken heller. Problemet mitt er at jeg er veldig, veldig såret. Fordi han fremdeles var forelsket i meg den dagen han gjorde det slutt. Og han elsket meg. Det vet jeg. Men han takler problemer veldig dårlig. Er veldig følsom, og jeg var litt for streng med hen pga den nye.

Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til han nå. Om jeg bør skygge unna, bli venn med damen hans, osv

Jeg prøver på ingen måte å tvinge han til å ha et forhold til meg. Men er skuffet over at han ville gå fra meg ved vår første krangel gjennom 3,5 år.

Han har sagt svært ofte gjennom hele forholdet at jeg er kvinnen i hans liv. Han har virkelig elsket meg, og jeg elsker han fremdeles tilbake.

Det eneste som kan hjelpe deg er tiden og masse tålmodighet. For din egen del tror jeg det er best å distansere deg fra gutten nå i en periode - det er den eneste måten å bli ferdig med de følelsene du har. Det vil ikke hjelpe deg å ødelegge det forholdet han nå er i!

Dere skal ha barn sammen, derfor er det viktig for deg å ha et godt forhold til ham etterhvert som barnet vokser opp. Det blir vanskelig dersom du bevisst har prøvd å ødelegge for ham. Selvfølgelig er du sint på ham nå, selvfølgelig er du såret - men ikke la de følelsene ødelegge forholdet til ditt barns pappa for resten av livet.

Allier deg med familie og venner som kan hjelpe deg med å få tankene over på andre ting. Snakk med gode venner om hvor vondt du har det, vær aktiv og sitt lite alene. Det blir tøft, men er nok det eneste som hjelper.

Gled deg over det barnet du skal ha. Livet blir tøft som alenemor og student. Men som du sier selv: du er ressurssterk og kan klare dette!

Lykke til!

Takk for omtanken.

Jo, han er egntlig til å stole på. Han er en skikkelig gutt. Men jeg er enig at det var litt for lettvint måte han forlot meg på. Han innleda et vennskapsforhold til jenta. Han sa hun ikke betydde noe for han. Men det ble for mye for meg og jeg ble veldig såra. Så får han plutselig slik "panikk" med å komme seg ut. Jeg ville gjerne prøve fram til etter juleferien, men han nekta.

Kanskje har jeg funnet ut nye sider av han. Slik at det kanksje var like greit. Hvilken gutt er det egentlig som forlater sin gravide kjæreste? Bare pga en forelskelse som har vart to dager? (det er faktisk sant) Og hvilken gutt er det egentlig som starter et nytt forhold og er klar for det en uke etter at han forlot damen som elsket han over alt?

Jo, han sier han har oppført seg dumt ovenfor meg. Han har beklaget det. Men hjelper egentlig en beklagelse? Når han ikke er villig til å vise i praksis at han angrer? F.eks. ikke tilbringe 24 timer i døgnet hver eneste dag sammen med henne.

Det med graviditetet er vanskelig. Jeg er legestudent, og ikke kommet så veldig langt. Så det kommer til å kreve sitt å få barnet. Men samtidig elsker jeg alt levende, og er imot abort. Jeg vet at jeg er ressurssterk nok til å gi barnet en god oppvekst. Føler også at barnet er uskyldig i alt dette. Tror personlig at det blir vanskeligere for meg å gå gjennom en abort enn å bli enslig mor. (emosjonelt) Samtidig som jeg er en svært følsom person som har blitt svikta på det groveste selv av mine foreldre, så har jeg også en svært sterk tro på meg selv. Jeg er en person som aldri gir meg når jeg har bestemt meg for å klare noe. Setter jeg barnet til verden, kommer barnet til å få det godt. Det vet jeg.

Jeg skal klare dette, det vet jeg. Om jeg kan ha noen som helst kontakt med min eks, det gjenstår og se. Foreløpig tror jeg det er best å kutte han ut. Både for å ikke ødelegge for han, og for at de vonde følelesene inni meg skal slippe taket.

Takk for omtanken

Kjære ulukkeleg!

Du virker utrolig sterk og flott i all elendigheten! Beundringsverdig!

Jeg må bare nevne at jeg kjenner delvis igjen noe av det du skriver. Jeg er også veldig lett å såre, og er blitt svikta av mine foreldre, på forskjellige måter.

Min nåværende kjæreste (og far til mitt barn) skuffa meg noe utrolig for ei god stund sia med ei anna jente.

Det er sår som sitter veldig hardt i meg.

Men jeg har i dag et avklart forhold til mine foreldre, som er til å leve med (dvs ingen kontakt) og kjæresten min og jeg ordna opp i alt det jævlige rett etter at det hadde skjedd.

Men det tok tid.

I dag har jeg det veldig godt med mann og barn. Men samtidig vet jeg hvor grensene mine går for hva jeg takler av sorg og skuffelse.

I forhold til mannen min, så viste han en så utvilsom anger og fortvilelse da vi sto midt oppi det hele, at vi bestemte oss for å jobbe med det.

Det har kosta masse, men jeg syns det var verdt det.

På den annen side - hadde noe lignende skjedd igjen, hadde jeg hatt (hva heter det på politikerspråket) - null-toleranse-grense!

Det jeg vil si til deg med alt dette, er både at jeg kjenner meg igjen i deg, og at jeg kom meg gjennom en del jævlige ting, og har det veldig bra i dag.

Du virker stødig og sterk i troen på deg sjøl, tross alt kaoset du må føle.

(bare det at du lurer på om det er lurt å prøve å bli venner med denne nye dama...?! Det hadde ikke jeg makta, men det er kanskje ikke så dumt)

Jeg er også sikker på at du vil klare dette, og kunne gi ditt barn masse omsorg og kjærlighet!

Det er helt fantastisk å bli mor! Men det er klart at det vil vel alltid mangle en far til støtte for dere begge.

Men får du oppbacking fra noen andre, så skulle det gå veldig bra!

Jeg håper virkelig det går deg vel!

Klæm,

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...