Foreldrerollen betyr mental stagnasjon?

[dewey]

Jeg begynner alltid å lure på folks mentale nivå når jeg får hilsener som det du beskriver der. Selv skriver jeg alltid (feks. julekort, takkekort) fra meg selv - om ungene.

Og: Jeg omtaler IKKE meg selv som mamma. Det er i samme sjangeren.

Når det er sagt vil jeg legge til at det er mange situasjoner som inngir mulighet til mental stagnasjon, ikke bare det å få barn.

Og når det gjelder det å bli tullete og ukritisk når man får unger: Som Bjørn Gabrielsen sier i "Vinterkrigen": Hunde- og katteeiere er enda verre...;-)

[dewey]

"Det eneste som er verre enn å få slike brev, er å få dem på besøk. De har ingenting å snakke om som ikke omhandler ungene i en eller annen form."

Det er naturlig at folk snakker om det som opptar dem. Men det er klart at det ikke er like interresant for alle.

Det er ikke så spennendes med ei venninne som bare snakker om hundene sine heller, og om hundeutstillingene hun har vært på, der hund 1 fikk så og så mange sløyfer, og hund 2 fikk trekk, for at den hadde franske labber, eller hva det nå var.

Det som er enda værre er folk som bare snakker fotball.

Helt enig.

Og det oppleves som litt urettferdig innimellom å måtte sitte i timevis å høre single venninner prate om menn og fester jeg ikke har kjennskap til - mens de holder på å sovne om jeg nevner ungene mine.

[Jane]

Neida. Men det betyr kanskje at de som sendte det valgte sine mottakere for sånne brev litt bedre enn de som sendte til Altman?

:-)

Sikkert. :-)

Jeg sjøl kan finne på å sende julekort med bilde av unga på, og med påskriften "god jul, hilsen Jane og Co.", Mottakerene velges selvfølgelig med omhu. Sender aldri sånt til f.eks. ungkarer, og gretne gubber. ;-)

[Gjest]

Jah

Hørtes veldig interessant ut!

*ser muligheter*

[Gjest]

"Det eneste som er verre enn å få slike brev, er å få dem på besøk. De har ingenting å snakke om som ikke omhandler ungene i en eller annen form."

Det er naturlig at folk snakker om det som opptar dem. Men det er klart at det ikke er like interresant for alle.

Det er ikke så spennendes med ei venninne som bare snakker om hundene sine heller, og om hundeutstillingene hun har vært på, der hund 1 fikk så og så mange sløyfer, og hund 2 fikk trekk, for at den hadde franske labber, eller hva det nå var.

Det som er enda værre er folk som bare snakker fotball.

Enig med deg ang fotball...

Det er jo tross alt veldig greit, for hvis man har unger, har man alltid noe å prate om...

(forutsatt at BEGGE parter har unger, ellers blir det gjerne noe ensrettet...)

hilsen

[Line]

Hørtes veldig interessant ut!

*ser muligheter*

Hehe... den ser både morsom og nyttig ut! Jeg har hatt perioder i høst hvor jeg har vært så vanvittig sliten og oppgitt at det er nummeret før jeg har hylt (det har jeg nå forresten gjort også...). I slike perioder hadde det vært ok å hatt denne boka for hånda, og blant annet lest dette:

Situasjonsbeskrivelse: Klokka er passert halv ti om kvelden, og så langt er det kommet åtte utbrudd av typen "Jeg er så tørst, det er varmt, jeg får ikke sove". Tålmodigheten din er temmelig tynnslitt, og det intelligente barnet forstår at det er påkrevd å skifte strategi. "Jeg har så vondt i øret", alternativt magen/beinet eller andre steder, jamres det fra barneværelset.

Her kan man selvfølgelig skjære gjennom og brøle: "For noe tull! Legg deg ned og sov, ellers!" Det er to grunnet til at man ikke bør gjøre det.

1. Det virker ikke.

2. Du får bare dårlig samvittighet, og lurer på om krapylet faktisk lider av en lumsk og hittil ukjent og dødelig barnesykdom.

Prøv heller mors hypokondertest.Den kan anvendes på barn fra tre år og oppover (muligens også på samlivspartnere). Metoden bygger på vitenskaplige teorier, også kalt placebo-effekten.

Anvend rikelig dose medlidenhet, og overøs pasienten med sympatierklæringer. Snørr og tårer tørkes vekk, og øret, evt. beinet, inspiseres nøye.Gi uttrykk for at det ser ut som et riktig stygt tilfelle, men at du tror du har akkurat den riktige medisinen på lur. Deretter går du ut i laboratoriet (les: kjøkkenet) og lager supermedisinen. Min hemmelige oppskrift er et glass vann tilsatt fruktsalt. Dette serveres med forsikringer om rask virkning.

Det er to mulige resultater av testen.

1. Medisinen virker, og pasienten sovner, dvs. du har en hypokonder i huset.

2. Medisinen virker ikke og øret er like vondt. Det er antakelig øreverk, kontakt lege.

[landsbyidioten]

Er Kim Deal hun pixies-dama?

Forøvrig er jeg mye flinkere til å stagnere mentalt den uka jeg _ikke_ har ungene. ;-) Neida. Men slike brev er helt på trynet, slike felles god-jul-fra-alle-oss-som-du-sikkert-lurer-fælt-på-hvordan-har-det-brev. Masseprodusert egosentrisme. Jeg leser dem aldri, selv om de er fra søskenbarn eller andre som jeg faktisk snakker godt med.

Ellers vil jeg bare ønske deg en fortsatt god jul, Altman. :-)

[Altman]

Er Kim Deal hun pixies-dama?

Forøvrig er jeg mye flinkere til å stagnere mentalt den uka jeg _ikke_ har ungene. ;-) Neida. Men slike brev er helt på trynet, slike felles god-jul-fra-alle-oss-som-du-sikkert-lurer-fælt-på-hvordan-har-det-brev. Masseprodusert egosentrisme. Jeg leser dem aldri, selv om de er fra søskenbarn eller andre som jeg faktisk snakker godt med.

Ellers vil jeg bare ønske deg en fortsatt god jul, Altman. :-)

Kim Deal var hun i Pixies, ja. Hun var imidlertid i The Breeders da hun uttalte dette.

Nåvel, jeg fikk tilsendt et innrammet bilde av min nevø på 13 nå til jul. Det var faktisk veldig hyggelig, siden jeg ikke har sett ham på flere år.

Ellers da? Alt vel?

Ha det fint da, landsby

[Ulv I Faarikaal]

Er det en trinn-for-trinn-bok i hvordan du skal få ungene til å gjøre som du vil?

Dressurkurs ?

Nei, bare surr dem fast til en stol med glassfibertape og lås dem inne i kølkjellern et par dager. Eller stopp dem ut og kle på dem finklærne, så kan du ta dem fram hver 17. mai.

[landsbyidioten]

Kim Deal var hun i Pixies, ja. Hun var imidlertid i The Breeders da hun uttalte dette.

Nåvel, jeg fikk tilsendt et innrammet bilde av min nevø på 13 nå til jul. Det var faktisk veldig hyggelig, siden jeg ikke har sett ham på flere år.

Ellers da? Alt vel?

Ha det fint da, landsby

Alt såre vel her, ja. Jeg tar (grådig) for meg av det livet har å by på. ;-)

Snakkes!

[Gjest malun]

Den typen julebrev er vel forbeholdt spesielt interesserte, som besteforeldre.

Jeg leser for øvrig ofte klaging over folk som lar sin nye foreldreoppgave ta fullstendig overhånd, slik at de er ute av stand til å forstå at barna deres ikke er midtpunkt i alle andres liv, også.

Selv kan jeg fornøyd slå fast at det ikke er noe problem i vår vennegjeng. Vi har en stor krets med både barnløse og barnerike par,single menn og kvinner, alenemødre og homofile. Og der klarer vi faktisk å holde en grei balansegang hva barneprat angår. Helt sant!

De barnløse forstår at noen blir litt tullete med en gang de blir foreldre - og foreldrene prøver å begrense barnerusen når man har festlige lag. Det krever kanskje litt forståelse fra begge kanter?

[Gjest malun]

"Det eneste som er verre enn å få slike brev, er å få dem på besøk. De har ingenting å snakke om som ikke omhandler ungene i en eller annen form."

Det er naturlig at folk snakker om det som opptar dem. Men det er klart at det ikke er like interresant for alle.

Det er ikke så spennendes med ei venninne som bare snakker om hundene sine heller, og om hundeutstillingene hun har vært på, der hund 1 fikk så og så mange sløyfer, og hund 2 fikk trekk, for at den hadde franske labber, eller hva det nå var.

Det som er enda værre er folk som bare snakker fotball.

Veldig godt poeng. Jeg satt nettopp til bords på juleselskap med kona til en fjern slektning av mannen min - og hun snakket om våpen i to samfulle, jævlige timer. Alle mine forsøk på å pense samtalen over på noe annet, falt til jorden.

[Gjest]

Hehe... den ser både morsom og nyttig ut! Jeg har hatt perioder i høst hvor jeg har vært så vanvittig sliten og oppgitt at det er nummeret før jeg har hylt (det har jeg nå forresten gjort også...). I slike perioder hadde det vært ok å hatt denne boka for hånda, og blant annet lest dette:

Situasjonsbeskrivelse: Klokka er passert halv ti om kvelden, og så langt er det kommet åtte utbrudd av typen "Jeg er så tørst, det er varmt, jeg får ikke sove". Tålmodigheten din er temmelig tynnslitt, og det intelligente barnet forstår at det er påkrevd å skifte strategi. "Jeg har så vondt i øret", alternativt magen/beinet eller andre steder, jamres det fra barneværelset.

Her kan man selvfølgelig skjære gjennom og brøle: "For noe tull! Legg deg ned og sov, ellers!" Det er to grunnet til at man ikke bør gjøre det.

1. Det virker ikke.

2. Du får bare dårlig samvittighet, og lurer på om krapylet faktisk lider av en lumsk og hittil ukjent og dødelig barnesykdom.

Prøv heller mors hypokondertest.Den kan anvendes på barn fra tre år og oppover (muligens også på samlivspartnere). Metoden bygger på vitenskaplige teorier, også kalt placebo-effekten.

Anvend rikelig dose medlidenhet, og overøs pasienten med sympatierklæringer. Snørr og tårer tørkes vekk, og øret, evt. beinet, inspiseres nøye.Gi uttrykk for at det ser ut som et riktig stygt tilfelle, men at du tror du har akkurat den riktige medisinen på lur. Deretter går du ut i laboratoriet (les: kjøkkenet) og lager supermedisinen. Min hemmelige oppskrift er et glass vann tilsatt fruktsalt. Dette serveres med forsikringer om rask virkning.

Det er to mulige resultater av testen.

1. Medisinen virker, og pasienten sovner, dvs. du har en hypokonder i huset.

2. Medisinen virker ikke og øret er like vondt. Det er antakelig øreverk, kontakt lege.

*ler*

Denne metoden har jeg allerede brukt en rekke ganger

Min datter tror nå at vaselin er smertedempende ved påsmøring, og det er meget praktisk... hehe

hilsen

[libra]

Ei venninne av meg er verre. I fjor fikk jeg julegave fra henne - et stort innramma bilde av hennes 12 år gamle sønn - som jeg forøvrig ikke har sett siden han ble døpt...

Lurer på om hun virkelig trodde at jeg kom til å henge bildet på veggen?

Jaja, posten hadde knust glasset så jeg heiv hele dritten.