what`s happening

[Gjest hvorfor det lixom?]

Heisan!

Jah, hvordan begynner jeg? Jeg er ei jente på 18 år. Jeg husker min første forelskelse i en gutt i 1. klasse. Har vært sammen med mange gutter, og har alltid fantasert om de. Nå som jeg er så pass "voksen" ønsker jeg meg veldig en type. Fantaserer om å dra på hyttetur, bare vi to, å kose oss. Ja, det er vel sånn alle fantaserer om. Har aldru ligget med noen, men vet jeg veldig gjerne ville ligget med en gutt jeg var litt sammen med før. Vi gjorde det ikke fordi vi ikke var sammen, og jeg vil liksom ikke ligge med en jeg ikke elsker. Men jeg drømte om det.

Men så er det noen som gjør meg så usikker. Har ei venninne (i familien) som er en god del år eldre enn meg. Hun er veldig snill, hun bryr seg om meg, støtter meg alltid, kan alltid snakke med henne om alt. Hun er vel den søsteren jeg aldri hadde. Men jeg kan få litt hjertebank, bli glad når hun kommer, som jeg føler meg trygg når hun er omkring meg. Som en forelskelse på en måte. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om det er en blanding fordi hun har sånn omsorg for meg, eller hva det er. Jeg har opplevd ganske mye i livet mitt, ig blitt sviktet av noen av mine nærmeste, og når noen visse personer viser meg sånn omsorg, og støtte, blir jeg nesten helt skjelven. Hva er dette for no` a? Jeg er vel ikke lesbisk. Når hun kan klappe meg på ryggen hvis jeg er lei meg, kan jeg kjenne det i hele kroppen. Hva skjer? Kan vel ikke BLI lesbisk heller? Jeg vil ikke være det... Ikke det at det er noe gale i det, men vil ikke likevel.

Er det noen andre som har hatt det sånn?

[pertha]

Sitat: Har aldri ligget med noen, men vet jeg veldig gjerne ville ligget med en gutt jeg var litt sammen med før. Vi gjorde det ikke fordi vi ikke var sammen, og jeg vil liksom ikke ligge med en jeg ikke elsker. Men jeg drømte om det.

Pertha: Der har du en fornuftig holdning til samliv. Et kjerringråd er å se gutta litt an, og begge to må føle noe for hverandre. Egentlig er bare ti deilige % av et forhold sex, mens resten må en ha verdier, holdninger og noen interesser felles slik at samlivet og blir berikende og spennende.Men så er det noen som gjør meg så usikker

Klipper litt ut av teksten Sitat: sviktet av noen av mine nærmeste, og når noen visse personer viser meg sånn omsorg, og støtte, blir jeg nesten helt skjelven. Hva er dette for no` a? Jeg er vel ikke lesbisk.

Pertha: Nei! Dette har trolig med erfaringene dine fra tidligere om at du f. eks i barndommen er blitt sviktet av noen som står deg nær, og når din venninne viser deg en naturlig hengivenhet og omsorg som du kan ha fått for lite av, eller vekker til livet minner om svik, er din reaksjon som du beskriver helt normal. Dette har ingenting med biseksualitet eller lespisk holdning å gjøre. Gled deg over din venninne.

Sitat: Når hun kan klappe meg på ryggen hvis jeg er lei meg, kan jeg kjenne det i hele kroppen. Hva skjer?

Pertha: Kroppen din skiller ut endorfiner, kroppens smertedrepere og naturlige beroligende hormoner. Derfor kjenner du en slags sitring og evt, velvære en og føler med sex, men dette er velvære grunnet hengivenhet, og har ikke noe med sex å gjøre.

Sitat:Kan vel ikke BLI lesbisk heller?

Pertha: Hvis du ikke allerede er blitt det, kommer du aldri til å bli det, spesielt med di holdningene og drømmene du har beskrevet øverst i ditt innlegg

Sitat: Er det noen andre som har hatt det sånn?

Pertha: At det sitrer i kroppen når en venninne omfavner meg, ja, og jeg finnes ikke lespisk

[neuni]

det kan godt hende det er som "pertha" under her seier, eller det kan hende du er bifil.

eg har opplevd det slik som du beskriver, og skjønte at eg er bifil da eg var ca 22-23 år gammel.

no er eg 29, og har hatt eit 3årig forhold til ei jente - det tok slutt for 2,5 år sia. no har eg guttekjæreste, vi har vært sammen i ca 9 mnd.

da følelsene begynte å oppstå, var det problematisk fordi eg ikkje forstod det. men etter at eg - over eit stykke tid - aksepterte at eg er bifil, har eg ikkje hatt problemer følelsesmessig med det. for meg er det veldig greit - kjønn er rett og slett ikkje det som er det viktige for meg, men -personen-. både seksuelt og sosialt tiltrekkes eg av begge kjønn.

gi det litt tid, så vil svarene komme av seg sjølv. enten er du bifil, eller så er du det ikkje. og ingen av delene er nokon krise.

godt, nytt år!