Nyttårsaften gav beviset...

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg trenger å være sammen med andre enn mann og barn. Da mener jeg ikke venninnegreier, men at vi som familie er sammen med andre. Ellers så blir det så lett konflikter, når vi er så tett på hverandre bare vi fire.

Grunnen til det er også at jeg sliter med nerver, er mye sliten osv. Andre mennesker er lynavledere.

Jeg kom gjennom nyttårsaften. Hadde det fint på kvelden. Ikke nerver i det hele tatt. Vellykket. Gjestene koste seg. Men dagen før festen var et helvete. Nå får jeg huske på at det lønner seg. Prøve å be til selskap snart igjen.

Det gikk greit med brunflekka sølvskjeer og badegulv sosm var møkkete. Tror ingen så det. Skulle jeg hatt det strøkent kunne jeg droppet å be folk. Har ikke krefter til å holde det pent. Men jeg trenger folk rundt meg her hjemme allikevel. Utenom de som bor her. De går meg bare på nervene når jeg får dem i for store doser.

I dag også har jeg hatt det helt fint. Helt normalt. Hadde jeg ikke hatt en forhistorie med mange psykiske nedturer, ville jeg sagt jeg var lykkelig. Men etter en stund tør en ikke tro på lykken. Den skal jeg prøve igjen nå. Ta til takke med små dager av lykke, selv om det til helgen kanskje er et helvete igjen. Med nerver her og der for den minste ting jeg skal gjøre.

Jeg skal prøve litt mer i det nye året å leve i nuet. Ta vare på en hel dag eller noen timer med glade følelser og ro innvendig. Dager med harmoni i familien. Istedenfor å tenke katastrofetanker h ver gang det er disharmoni. Det er det visst i alle familier. Jeg skal prøve å fokusere mindre på problemene. Isteden skal jeg løfte fram det som er positivt.

Det går an å prøve iallefall....