Gå til innhold

10-åring hengte seg på skolen


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ulv I Faarikaal

Straffetiltak er det som må til mot mobberne, litt prat og dull hjelper ikke!

Lærere har ikke virkemidler i flg ChiengMai, det eneste de kan gjøre er å utvise mobbere i maks tre dager.

Jeg tror det er enighet om at det alltid er en leder, og at lederen nesten alltid er flink til å dekke seg. Ved å rett og slett avhøre alle elever profesjonelt, kan man lett finne lederen og sette i verk tiltak overfor denne før det skjer noe alvorlig. De andre vil gjennom avhør sammen med foreldre forstå at mobbing får konkrete konsekvenser og er alvorlig, blir tatt alvorlig.

Vi har fra gammelt av godtatt mobbing og til og med seksuelle overgrep fra medelever som "naturlig". Halvparten av alle jenter har f eks opplevet alvorlig "klåing" fra gutter, som ville bli tolket som voldtekstforsøk i voksen alder.

Nå mener jeg også at en blodig nese en gang i året må man regne med, men ikke stort mer og ikke samme barnet hver gang.

Gjest ChiengMai

Lærere har ikke virkemidler i flg ChiengMai, det eneste de kan gjøre er å utvise mobbere i maks tre dager.

Jeg tror det er enighet om at det alltid er en leder, og at lederen nesten alltid er flink til å dekke seg. Ved å rett og slett avhøre alle elever profesjonelt, kan man lett finne lederen og sette i verk tiltak overfor denne før det skjer noe alvorlig. De andre vil gjennom avhør sammen med foreldre forstå at mobbing får konkrete konsekvenser og er alvorlig, blir tatt alvorlig.

Vi har fra gammelt av godtatt mobbing og til og med seksuelle overgrep fra medelever som "naturlig". Halvparten av alle jenter har f eks opplevet alvorlig "klåing" fra gutter, som ville bli tolket som voldtekstforsøk i voksen alder.

Nå mener jeg også at en blodig nese en gang i året må man regne med, men ikke stort mer og ikke samme barnet hver gang.

Unger kan være nifst lojale mot lederen/lederne i redsel for represalier. Dessuten må man ha foreldrenes hjelp for å få til noe slikt som det du skisserer, og foreldre kan desverre være svært lite samarbeidsvillige.

Men ja, jeg tror det er mulig å få det til, hvis alle parter samarbeider.

Ulv I Faarikaal

Unger kan være nifst lojale mot lederen/lederne i redsel for represalier. Dessuten må man ha foreldrenes hjelp for å få til noe slikt som det du skisserer, og foreldre kan desverre være svært lite samarbeidsvillige.

Men ja, jeg tror det er mulig å få det til, hvis alle parter samarbeider.

Det må jo være enighet om en slik beredskap, og den må finnes før et overgrep skjer mener jeg. Beredskapen kan også virke hemmende på de som vil prøve seg og skape "orden i rekkene". Best er at det onde blir forhindret,ikke at det blir avslørt og straffet.

Angela1365380318

Lærere har ikke virkemidler i flg ChiengMai, det eneste de kan gjøre er å utvise mobbere i maks tre dager.

Jeg tror det er enighet om at det alltid er en leder, og at lederen nesten alltid er flink til å dekke seg. Ved å rett og slett avhøre alle elever profesjonelt, kan man lett finne lederen og sette i verk tiltak overfor denne før det skjer noe alvorlig. De andre vil gjennom avhør sammen med foreldre forstå at mobbing får konkrete konsekvenser og er alvorlig, blir tatt alvorlig.

Vi har fra gammelt av godtatt mobbing og til og med seksuelle overgrep fra medelever som "naturlig". Halvparten av alle jenter har f eks opplevet alvorlig "klåing" fra gutter, som ville bli tolket som voldtekstforsøk i voksen alder.

Nå mener jeg også at en blodig nese en gang i året må man regne med, men ikke stort mer og ikke samme barnet hver gang.

enig, læreren bør ikke si høyt i klassen "pål er litt lei seg fordi de andre er stygge med han, kan dere ikke heler leke med pål dere også?" det har ingen effekt, øker bare mobbingen i neste friminutt.

Det som må gjøres er at 9-18 åringer må taes ut å bli snakket til hver og en, da er de plutselig ikke så kule og tøffe lengre, få mani tilegg en man kledd som politi i samme romet som samtalen foregår i hos de minste og 90% av mobbingen vil ta slutt.

Annonse

Vi har vært i samme situasjon selv .

Gutten vår på 10 år nektet å gå på skolen og mobbing samt sykdommen gjorde at han ville ta livet sitt for et år siden.

Han ble faktisk lagt inn...

Etter masse sammarbeid med skolen ,helsesøster elever , PPT , etc...har det roet seg.

I går fortalte datteren min at i klassen hennes hadde læreren tatt opp hvor farlig det er med slanking , og at noen går så langt som å stikke fingeren i halsen.

Da rekte ei jente i klassen opp hånda og sa at det var ikke rart at noen gjorde det når de ble mobbet for vekta si !

Hun var ei av de , og brøt sammen forann alle i klassen.

Resten av den dagen sløyfet læreren de andre timene og tok opp teamaet mobbing.

Godt lærere reagerer skikkelig !

Gjest ChiengMai

enig, læreren bør ikke si høyt i klassen "pål er litt lei seg fordi de andre er stygge med han, kan dere ikke heler leke med pål dere også?" det har ingen effekt, øker bare mobbingen i neste friminutt.

Det som må gjøres er at 9-18 åringer må taes ut å bli snakket til hver og en, da er de plutselig ikke så kule og tøffe lengre, få mani tilegg en man kledd som politi i samme romet som samtalen foregår i hos de minste og 90% av mobbingen vil ta slutt.

Unger kan ikke avhøres av politiet uten foreldrenes samtykke. Foreldre skal alltid være til stede, og det finnes faktisk foreldre som har nektet lærerne/administrasjonen å snakke med deres unger eller som har støttet så opp om ungene sine at de "går klar". I slike tilfeller er det faktisk lite skolen kan gjøre så lenge foreldrene til mobbeofferet ikke går til anmeldelse.

Desverre vet de fleste voksne alt for lite om hva som foregår _før_ ting har fått gå alt for langt. det må en alvorlig holdningsendring til - og det må bli slutt på lovverket som verner mobberne og ikke gir skolene tillatelse til å iverksette andre tiltak enn prat og atter prat.

Ulv I Faarikaal

enig, læreren bør ikke si høyt i klassen "pål er litt lei seg fordi de andre er stygge med han, kan dere ikke heler leke med pål dere også?" det har ingen effekt, øker bare mobbingen i neste friminutt.

Det som må gjøres er at 9-18 åringer må taes ut å bli snakket til hver og en, da er de plutselig ikke så kule og tøffe lengre, få mani tilegg en man kledd som politi i samme romet som samtalen foregår i hos de minste og 90% av mobbingen vil ta slutt.

Enig. La Pål selv peke ut de som mobber og de får forklare seg en og en, helst med en av foreldrene til stede. De andre må med dette ikke skremmes fra å gjøre det samme om de skulle oppleve overgrep. Ingen må få vite hvem som peker ut hvem, la dem sveve i usikkerhet.

Jeg tror det skulle la seg gjøre å sirkle inn lederen. Hver enkelts betroelser må være hemmelig for de andre elevene og andre lærere.

Til slutt tror jeg mobberen kan konfronteres med at: "Vi har nå bare deg som mistenkt for å lede de andre til å mobbe, og du har Kari og Per med deg. Dere tre vil nå bli satt under tilsyn her på skolen og vi skal snakke sammen hver uke om dette til vi er sikre på at dette ikke fortsetter. Du og de to andre må be Pål om unnskyldning hver for dere her på kontoret. De andre elevene vil ikke få vite dette om dere selv ikke forteller noe til noen."

Vi nærmer oss Stasimetoder, men hva ellers skal man gjøre utenom å gi f... ?

Gjest ChiengMai

Vi har vært i samme situasjon selv .

Gutten vår på 10 år nektet å gå på skolen og mobbing samt sykdommen gjorde at han ville ta livet sitt for et år siden.

Han ble faktisk lagt inn...

Etter masse sammarbeid med skolen ,helsesøster elever , PPT , etc...har det roet seg.

I går fortalte datteren min at i klassen hennes hadde læreren tatt opp hvor farlig det er med slanking , og at noen går så langt som å stikke fingeren i halsen.

Da rekte ei jente i klassen opp hånda og sa at det var ikke rart at noen gjorde det når de ble mobbet for vekta si !

Hun var ei av de , og brøt sammen forann alle i klassen.

Resten av den dagen sløyfet læreren de andre timene og tok opp teamaet mobbing.

Godt lærere reagerer skikkelig !

Tror nok de fleste lærerne reagerer når slikt kommer opp. Problemet er at da har det allerede gått alt for langt - _og_ at selv slike pratestunder gjerne preller av på værstingene.

Gjest ChiengMai

Enig. La Pål selv peke ut de som mobber og de får forklare seg en og en, helst med en av foreldrene til stede. De andre må med dette ikke skremmes fra å gjøre det samme om de skulle oppleve overgrep. Ingen må få vite hvem som peker ut hvem, la dem sveve i usikkerhet.

Jeg tror det skulle la seg gjøre å sirkle inn lederen. Hver enkelts betroelser må være hemmelig for de andre elevene og andre lærere.

Til slutt tror jeg mobberen kan konfronteres med at: "Vi har nå bare deg som mistenkt for å lede de andre til å mobbe, og du har Kari og Per med deg. Dere tre vil nå bli satt under tilsyn her på skolen og vi skal snakke sammen hver uke om dette til vi er sikre på at dette ikke fortsetter. Du og de to andre må be Pål om unnskyldning hver for dere her på kontoret. De andre elevene vil ikke få vite dette om dere selv ikke forteller noe til noen."

Vi nærmer oss Stasimetoder, men hva ellers skal man gjøre utenom å gi f... ?

Men husk at foreldre til elever som skal settes under tilsyn må gi sitt samtykke, ellers er det ulovlig. Du vil nok ikke tro hvor mange foreldre som ville nektet og som ville rope opp om at de vil gå til sak osv om slikt blir gjort mot "de uskyldige gullungene deres".

Ulv I Faarikaal

Men husk at foreldre til elever som skal settes under tilsyn må gi sitt samtykke, ellers er det ulovlig. Du vil nok ikke tro hvor mange foreldre som ville nektet og som ville rope opp om at de vil gå til sak osv om slikt blir gjort mot "de uskyldige gullungene deres".

Jeg tror på det, men jeg skisserte et opplegg som jeg ikke vet om lar seg gjennomføre. Problemet er vel at ingen ønsker virkelig ta tak i det, og lovene skal forhindre at skolene får for mye makt over elevene. Mens alle krangler, går tida og ofrene får unngjelde, noen (mange ?) må dø før alvoret går opp for våre folkevalgte.

Annonse

Gjest ChiengMai

Jeg tror på det, men jeg skisserte et opplegg som jeg ikke vet om lar seg gjennomføre. Problemet er vel at ingen ønsker virkelig ta tak i det, og lovene skal forhindre at skolene får for mye makt over elevene. Mens alle krangler, går tida og ofrene får unngjelde, noen (mange ?) må dø før alvoret går opp for våre folkevalgte.

Det er denne balansegangen, da. Det kan heller ikke være meningen at elevene skal ha _for_ stor makt over skola og miljøet til medelevene sine? Som lærer har jeg ofte følt meg maktesløs, og det kan da heller ikke være meningen?

Ønsket om å gjøre noe er nok der, men med dagens ressurser tror jeg det er vanskelig. Nå ser jeg for meg noe der andre yrkesgrupper bør sterkere inn i skola for å drive holdningsskapende arbeid over tid. Psykologer, diverse helsepersonell, sosialarbeidere osv.

Man skal også være klar over at lærere og foreldre ofte er uvitende om det som skjer. Jeg ble mobbet på skola, men til dags dato tror jeg hverken lærerne jeg hadde _eller_ foreldrene mine har visst noen ting selv om denne mobbinga foregikk i ni år. Det virker som det desverre kun er de _svært_ graverende tilfellene som blir oppdaget.

Selv har jeg alltid tatt tak i tilfeller jeg har sett der og da, snakket med elevene i grupper og hver for seg - og jeg har følt stresset i forhold de andre elevene som derfor mistet undervisninga si.

Gjest fortvilet mamma

Hvor er nettverket rundt?

Hvor er lærerne?

Og sist men ikke minst - hvor er foreldrene. Suser de rundt i sin egen verden, uten å ense noen ting? Jeg forstår ikke hvordan det kan gå ann å ikke oppfatte at ens egen unge lider.

Hva gjør man når man vet at ens egne unger lider??

Jeg har snakket og skrevet brev til lærer, helsesøster, PP-tjenesten, rektor, har vært på møte etter møte etter møte hvor lærere forsikrikrer om at barnet ser ut til å trives godt på skolen og fungerer fint sammen med de andre barna.

Det er nesten ikke til å tro at vi snakker om samme barn engang, hjemme er det gråt og tårer, vil ikke på skolen, har vondt i magen, hodet, har lyst til å dø. Hva faen kan man gjøre, overvåkingskamera på barnet? Mitt instinkt vil bare holde barnet hjemme og beskytte avkommet mitt mot all mobbingen, men det kan jeg ikke i følge loven.

Så hva gjør jeg? Du etterlyser foreldrene, fortell meg hva du synes hjelpeløse foreldre kan gjøre mot et system som ikke fanger opp, ikke hører etter, ikke tror??

Er det jeg eller barnet eller skolen som lyver??

Gjest Athea36

Uff og uff, er redd dette skal skje med min nevø, han har blitt mobbet av tre og samme personer i 5 år nå.

Heldigvis får han oppbacking hjemmefra, men skolens rektor er blåst i huet, ingenting skjer feil på den skolen der, nei!

Lærerne og ledelsen ignorerer det meste og klasseforstanderen er fortvilt.

Syns dette er en sak for avisen...

svoger og søster orker ikke gjøre mer enn de har gjort, de har forsøkt alt!!!

Til opplysning: Rotnes skole.

Ulv I Faarikaal

Hva gjør man når man vet at ens egne unger lider??

Jeg har snakket og skrevet brev til lærer, helsesøster, PP-tjenesten, rektor, har vært på møte etter møte etter møte hvor lærere forsikrikrer om at barnet ser ut til å trives godt på skolen og fungerer fint sammen med de andre barna.

Det er nesten ikke til å tro at vi snakker om samme barn engang, hjemme er det gråt og tårer, vil ikke på skolen, har vondt i magen, hodet, har lyst til å dø. Hva faen kan man gjøre, overvåkingskamera på barnet? Mitt instinkt vil bare holde barnet hjemme og beskytte avkommet mitt mot all mobbingen, men det kan jeg ikke i følge loven.

Så hva gjør jeg? Du etterlyser foreldrene, fortell meg hva du synes hjelpeløse foreldre kan gjøre mot et system som ikke fanger opp, ikke hører etter, ikke tror??

Er det jeg eller barnet eller skolen som lyver??

Trist å høre.

Mobberne er ofte svært flinke til å dekke seg og lyve, og true andre til å dekke seg. Andre elever vil ikke bli innblandet. Jeg har fått støtte for teorien om å finne lederen, antagelig er det en eller to.

Hva gjør man når man vet at ens egne unger lider??

Jeg har snakket og skrevet brev til lærer, helsesøster, PP-tjenesten, rektor, har vært på møte etter møte etter møte hvor lærere forsikrikrer om at barnet ser ut til å trives godt på skolen og fungerer fint sammen med de andre barna.

Det er nesten ikke til å tro at vi snakker om samme barn engang, hjemme er det gråt og tårer, vil ikke på skolen, har vondt i magen, hodet, har lyst til å dø. Hva faen kan man gjøre, overvåkingskamera på barnet? Mitt instinkt vil bare holde barnet hjemme og beskytte avkommet mitt mot all mobbingen, men det kan jeg ikke i følge loven.

Så hva gjør jeg? Du etterlyser foreldrene, fortell meg hva du synes hjelpeløse foreldre kan gjøre mot et system som ikke fanger opp, ikke hører etter, ikke tror??

Er det jeg eller barnet eller skolen som lyver??

Husker en gang det var et debattprogram på tv om mobbing. Der var det en lærer som mente det var omsorgssvikt å la et barn som ble mobbet gå på skolen. Hun ville ikke latt barnet sitt gå.

Nei, dette er tragisk og vanskelig. Hvis jeg hadde hatt et barn som ble mobbet, så hadde jeg ikke sendt henne av gårde før skolen tok ansvar.

Dette er rent ut for jævli! Kan ikke forstå at ingen har gjort noe før. De må jo ha sett at gutten slet. Jeg blir så eitrende forbanna, samtidig som jeg blir trist. Sitter med tårene i øynene her og slår løs på tastaturet.

Masser av tanker, men hva kan en si og hva kan en skrive? Skjelver og er svært glad for at denne gutten hadde en oppegående kamerat. Hjelp dette kunne faktisk ha vært oss!?!

Skolene burde helt klart ha bedre oppfølging av mobbeoffer. Etterarbeid og slike ting. Man kan ikke slippe elevene selv om mobbingen er stopp.

Jeg håper at de foreldrene som leste dette i avisen i dag, eller leste denne linken stopper opp å tenker litt. Ikke tenk, mitt barn gjør ikke slik? Tenk heller skjer dette i mitt barn sin klasse? Spør barna dine, lær barna dine til å vise medfølelse for andre. Lær barna dine til å ta vare på andre og ikke minst lær barna dine at selv om ikke alle er like er de ikke mindre verdt. Vis barna dine at det er lov til å bry seg. Og du skal heller ikke være redd for å bry deg, eller blande deg.

Vær oppmerksom på at barna lærer av deg. Så vokt dine ord og dine handlinger når barna er tilstede. Ikke snakk om nedsettende om rampungen nedi gata, eller om alt det gale klassekameraten har gjort.

uff... ble bare vås dette her, men den historien gikk virkelig inn på meg.

*gråter*

Gjest ChiengMai

Hva gjør man når man vet at ens egne unger lider??

Jeg har snakket og skrevet brev til lærer, helsesøster, PP-tjenesten, rektor, har vært på møte etter møte etter møte hvor lærere forsikrikrer om at barnet ser ut til å trives godt på skolen og fungerer fint sammen med de andre barna.

Det er nesten ikke til å tro at vi snakker om samme barn engang, hjemme er det gråt og tårer, vil ikke på skolen, har vondt i magen, hodet, har lyst til å dø. Hva faen kan man gjøre, overvåkingskamera på barnet? Mitt instinkt vil bare holde barnet hjemme og beskytte avkommet mitt mot all mobbingen, men det kan jeg ikke i følge loven.

Så hva gjør jeg? Du etterlyser foreldrene, fortell meg hva du synes hjelpeløse foreldre kan gjøre mot et system som ikke fanger opp, ikke hører etter, ikke tror??

Er det jeg eller barnet eller skolen som lyver??

"Mitt instinkt vil bare holde barnet hjemme og beskytte avkommet mitt mot all mobbingen, men det kan jeg ikke i følge loven."

Joda, du kan holde barnet ditt hjemme og likevel følge loven _så_lenge_du_gir_barnet_ditt_undervisnings_selv_. Jeg tror likevel ikke det er noen god løsning i det lange løp.

"Så hva gjør jeg? Du etterlyser foreldrene, fortell meg hva du synes hjelpeløse foreldre kan gjøre mot et system som ikke fanger opp, ikke hører etter, ikke tror??"

Mobbere er gjerne lure. De verste mobberne blir sjelden sett, de blir tatt fordi ting går alt for langt eller fordi noen til slutt "sladrer" på dem. Det er noe i Fårikålens forslag om å få tatt lederne, men jeg vet ikke helt hvordan dette kan gjøres på lovlig vis.

Hva du kan gjøre ellers er vanskelig å gi råd om, det ser ut til at du har prøvd det meste uten at det nytter.

Mitt umiddelbare råd er faktisk å anmelde mobberne, men for å kunne gjøre det må ungen din være villig til å fortelle hvem det er som fører an, og man er sikkert avhengig av at noen andre er villige til å fortelle sannheten. Og så er det vel noe med den kriminelle lavalderen, jeg er neimen ikke sikker på hvilke tiltak som kan gjøres mot mobbere under denne alderen.

"Er det jeg eller barnet eller skolen som lyver??"

Så lenge skola ikke fanger opp noe betyr det ikke at de lyver, de _kan_ være uvitende om det som skjer. Skal man gå til tiltak, må man ha bevis. En persons _ord_ regnes ikke som bevis godt nok. Jeg vil tro at etter møter med lærerne så vil disse være ekstra påpasselige og observante, men det betyr _ikke_ at de oppdager noe. At de ikke oppdager noe betyr heller ikke at mobbinga ikke eksisterer. En fortvilende runddans for alle parter, desverre.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...