10-åring hengte seg på skolen

[Solsikke]

Hva gjør man når man vet at ens egne unger lider??

Jeg har snakket og skrevet brev til lærer, helsesøster, PP-tjenesten, rektor, har vært på møte etter møte etter møte hvor lærere forsikrikrer om at barnet ser ut til å trives godt på skolen og fungerer fint sammen med de andre barna.

Det er nesten ikke til å tro at vi snakker om samme barn engang, hjemme er det gråt og tårer, vil ikke på skolen, har vondt i magen, hodet, har lyst til å dø. Hva faen kan man gjøre, overvåkingskamera på barnet? Mitt instinkt vil bare holde barnet hjemme og beskytte avkommet mitt mot all mobbingen, men det kan jeg ikke i følge loven.

Så hva gjør jeg? Du etterlyser foreldrene, fortell meg hva du synes hjelpeløse foreldre kan gjøre mot et system som ikke fanger opp, ikke hører etter, ikke tror??

Er det jeg eller barnet eller skolen som lyver??

Du kan ta ut barnet av skolen med loven i hånd. Anmeld rektor til politiet. Og gi beskjed på skolen at du faktisk gjør det. Om du er sterk nok kontakter du en journalist, men det må du vurdere ganske nøye før du gjør.

Eller finnes det en masse plasser på nettet som kan gi deg tips, råd og veiledning. Skolen er pliktig til å gjøre noe. Du kan evt. etterlyse skolens handlingsplan mot mobbing. Forlang møte med Basisteamet som en hver skole skal ha. Der sitter klassestyrer, helsesøster,spesialpedagog,ppt tjenesten, barnevern og lurer på om det er noen til.

Her er noen linker du kan finne informasjon på:

http://www.afam.no/

http://www.skole.no/lenker/mobb_l.shtml .

Du skal i alle fall IKKE akseptere at barnet ditt lider.

Lykke til!!

[Gjest ikke undertegnet]

Du kan ta ut barnet av skolen med loven i hånd. Anmeld rektor til politiet. Og gi beskjed på skolen at du faktisk gjør det. Om du er sterk nok kontakter du en journalist, men det må du vurdere ganske nøye før du gjør.

Eller finnes det en masse plasser på nettet som kan gi deg tips, råd og veiledning. Skolen er pliktig til å gjøre noe. Du kan evt. etterlyse skolens handlingsplan mot mobbing. Forlang møte med Basisteamet som en hver skole skal ha. Der sitter klassestyrer, helsesøster,spesialpedagog,ppt tjenesten, barnevern og lurer på om det er noen til.

Her er noen linker du kan finne informasjon på:

http://www.afam.no/

http://www.skole.no/lenker/mobb_l.shtml .

Du skal i alle fall IKKE akseptere at barnet ditt lider.

Lykke til!!

Du kan ikke politianmelde en rektor uten at du kan legge frem klare beviser på at h*n har visst om mobbingen og har latt være å gjøre noe med et problem som staben på skolen bare har lukket øynene for. Går man frem på den måten er sansynligheten stor for at saken vil bli henlagt, og hvor står så dette stakkars barnet da?

[Solsikke]

Du kan ikke politianmelde en rektor uten at du kan legge frem klare beviser på at h*n har visst om mobbingen og har latt være å gjøre noe med et problem som staben på skolen bare har lukket øynene for. Går man frem på den måten er sansynligheten stor for at saken vil bli henlagt, og hvor står så dette stakkars barnet da?

Hun sier jo at hun har skrevet brev til rektor og det er vel bevis nok? Og for øvrig er det politiets oppgave å finne bevis i en anmeldelse er det ikke?

Det er selvsagt ikke den beste løsningen, men får man ikke gehør for slike problemer så må man gjøre hva man kan.

[Gjest ikke undertegnet]

Hun sier jo at hun har skrevet brev til rektor og det er vel bevis nok? Og for øvrig er det politiets oppgave å finne bevis i en anmeldelse er det ikke?

Det er selvsagt ikke den beste løsningen, men får man ikke gehør for slike problemer så må man gjøre hva man kan.

Et brev til rektor er ikke bevis på at mobbinga eksisterer, nei. Et slikt brev bør selvsagt føre til undrsøkelser fra rektors side for å kartlegge eventuell mobbing. Hvis det blir kalt inn til møte med mobberne og deres foreldre. Men da må man vite hvem de er. Og hvis lærerne på skolen er ekstra påpasselige og følger ekstra med denne eleven betyr det *ikke* at de ser noe som helst. Mobberne kan være så lure, noe andre har påpekt i denne tråden. Man oppnår ingen ting i forhold til mobberne ved å anmelde rektor så fremst man ikke kan bevise at rektor har visst om/sett mobbingen uten å ta affære.

Det er ikke så enkelt at vi kan anmelde hvem vi vil uten skellig grunn til mistanke og så forvente at politiet begynner å lete etter beviser på at noe kriminelt har foregått.

[petter smart]

er at alle som leser om slikt blir forferdet og spør om hvordan det er mulig, absolutt alle.

Likevel har de aller fleste som mobber foreldre, hvor er de? Hvorfor gjør ikke de noe? Det er både enklere og mer logisk at de gjør noe enn at alt ansvar skal skyves over på skolen eller det offentlige.

Tror det er mange foreldre rundt om i landet som burde skammet seg.

[Solsikke]

Et brev til rektor er ikke bevis på at mobbinga eksisterer, nei. Et slikt brev bør selvsagt føre til undrsøkelser fra rektors side for å kartlegge eventuell mobbing. Hvis det blir kalt inn til møte med mobberne og deres foreldre. Men da må man vite hvem de er. Og hvis lærerne på skolen er ekstra påpasselige og følger ekstra med denne eleven betyr det *ikke* at de ser noe som helst. Mobberne kan være så lure, noe andre har påpekt i denne tråden. Man oppnår ingen ting i forhold til mobberne ved å anmelde rektor så fremst man ikke kan bevise at rektor har visst om/sett mobbingen uten å ta affære.

Det er ikke så enkelt at vi kan anmelde hvem vi vil uten skellig grunn til mistanke og så forvente at politiet begynner å lete etter beviser på at noe kriminelt har foregått.

Selvsagt er ikke brevet til rektor bevis på at mobbingen eksisterer. Men morens og barnets ord er bevis nok på det. Rektor skulle etter mine meninger blitt anmeldt fordi rektor valgte å overse morens brev.

[Gjest fortvilet mamma]

er at alle som leser om slikt blir forferdet og spør om hvordan det er mulig, absolutt alle.

Likevel har de aller fleste som mobber foreldre, hvor er de? Hvorfor gjør ikke de noe? Det er både enklere og mer logisk at de gjør noe enn at alt ansvar skal skyves over på skolen eller det offentlige.

Tror det er mange foreldre rundt om i landet som burde skammet seg.

I en del tilfeller med mobbing som jeg har vært bort i, inkludert mobbing av mitt eget barn har jeg opplevd at de barna som er gjengangere som mobbere har foreldre som unnskylder de, beskylder de andre barna for å lyve og er veldig snar til å ringe hvis noen av barna har blitt enig om hevn.

Noen har søsken som juler opp mobbeofre som går sammen og ønsker hevn (fordi ingenting annet nytter), andre har foreldre som ringer andres foreldre og kjefter de huden full, uansett hva som skjer går de i forsvar for sine barn.

Jeg synes det er omsorgssvikt, det er like viktig å ta vare på mobbere som de som blir deres ofre, jeg tror nemlig ikke at mobberne heller har det så godt. Selv om det er vanskelig å huske på når en har de flirende opp i ansiktet og en vet hvor mange tårer og våkenetter ens eget barn har hatt pga det andre barnets ondskap. Min tanke er at en plass kommer ondskapen fra.. derfor tror jeg ikke mobberne heller har det godt.

[Gjest ikke undertegnet]

Selvsagt er ikke brevet til rektor bevis på at mobbingen eksisterer. Men morens og barnets ord er bevis nok på det. Rektor skulle etter mine meninger blitt anmeldt fordi rektor valgte å overse morens brev.

Det er ikke sånn rettsstaten fungerer, heldigvis. Tenk deg at enhver som ikke svarer på en henvendelse skulle politianmeldes, det ville blitt kaos. Det er ikke kriminelt å overse en henvendelse så fremst denne ikke er detaljert nok, det ikke fremlegges bevis i henvendelsen osv.

Og nei, mor og barns ord er ikke nok bevis. I alle fall ikke hvis barnet ikke har navngitt mobberne og dette klart har kommet frem.

[Solsikke]

Det er ikke sånn rettsstaten fungerer, heldigvis. Tenk deg at enhver som ikke svarer på en henvendelse skulle politianmeldes, det ville blitt kaos. Det er ikke kriminelt å overse en henvendelse så fremst denne ikke er detaljert nok, det ikke fremlegges bevis i henvendelsen osv.

Og nei, mor og barns ord er ikke nok bevis. I alle fall ikke hvis barnet ikke har navngitt mobberne og dette klart har kommet frem.

Selvsagt er mor og barns ord nok. Om et barn hevder at h*n har det vondt på skolen og en mor ringer og forteller om sin bekymring skal det helt klart tas alvorlig.

Men jeg skjønner at vi to ikke blir enig. Uansett så har denne moren det her er snakk om faktisk en rett til å ta ut barnet sitt fra skolen og hun har også rett til å anmelde skolen for at de ikke gir barnet hennes en trygg og sikker skoledag. Og skolens øverste er rektor. Ergo er det rektor som må stå ansvarlig ved en slik anmeldelse. Og jeg tviler på at slike anmeldelser havner i rettssystemet, men at det er nok at saken faktisk er anmeldt for å få skolen til å skjønne alvoret i saken.

[Solsikke]

Det er ikke sånn rettsstaten fungerer, heldigvis. Tenk deg at enhver som ikke svarer på en henvendelse skulle politianmeldes, det ville blitt kaos. Det er ikke kriminelt å overse en henvendelse så fremst denne ikke er detaljert nok, det ikke fremlegges bevis i henvendelsen osv.

Og nei, mor og barns ord er ikke nok bevis. I alle fall ikke hvis barnet ikke har navngitt mobberne og dette klart har kommet frem.

Selvsagt er mor og barns ord nok. Om et barn hevder at h*n har det vondt på skolen og en mor ringer og forteller om sin bekymring skal det helt klart tas alvorlig.

Men jeg skjønner at vi to ikke blir enig. Uansett så har denne moren det her er snakk om faktisk en rett til å ta ut barnet sitt fra skolen og hun har også rett til å anmelde skolen for at de ikke gir barnet hennes en trygg og sikker skoledag. Og skolens øverste er rektor. Ergo er det rektor som må stå ansvarlig ved en slik anmeldelse. Og jeg tviler på at slike anmeldelser havner i rettssystemet, men at det er nok at saken faktisk er anmeldt for å få skolen til å skjønne alvoret i saken.