egenverd

[vanilje]

Jeg har hele livet mitt blitt lært opp til at jeg må være best for å bli likt. Eller...det er i hvert fall de erfaringene jeg sitter igjen med. Dette fører til at jeg presser meg mer og mer og det fører hele tiden til en forverring av psykdommen.

Nå står jeg der at jeg ikke har noe annet valg enn å kutte studiene (som jeg har hengt fast ved med nebb og klør) for å bli sykemeldt en god stund. Fornuften min er veldig fornuftig og sier at: "vanilje, du er syk, du trenger tid for å bli frisk, du trenger tid til deg selv".

Men... så var det den der samvittigheten eller følelsene... For... hvis jeg plutselig ikke skal studere (+ å holde på med de million andre tingene jeg gjør), da kan jeg jo ikke bli best... og kan jeg ikke bli best, da er det jo ingen som kommer til å like meg...

Hva gjør jeg da?

Hmm...kanskje det ikke er så viktig å bli likt... eller... kanskje jeg bare kan isolere meg i leiligheten og glemme at det finnes andre mennesker... de vil jo allikevel ikke ha noe med meg å gjøre...

[Gjest ikke undertegnet]

Du bør prøve å overbevise deg om at dt å bli best bare er tull.

Sannheten er at folk kansjke (i motsatt fall til hva du tror) kan komme til å mislike deg hvis du hele tiden er best. Folk som er _best_ til alt, får andre til å føle seg mindre flinke. De er ikke like gode som deg. Så å være sammen med deg ville da være en stadig påminnelse om at de ikke er 'gode nok'.

Jeg har hatt det problemet med å ville være best. Nå i ettertid ser jeg at mange irriterte seg over meg. Sikkert med god grunn.

Nå er jeg ikke best mer av psykiske grunner. jeg har greid etter lang tids trening å være åpen om mine problemer og vansker med å takle alt mulig. Jeg er slett ikke vellykket og flink lenger.

Faktisk så har jeg hatt den aha-opplevelsen at jeg føler meg mye mer godtatt og respektert og likt nå som jeg ikke er verken flink eller vellykket! Folk føler seg sikekrt mer vel i mitt selskap. Siden jeg ikke higer etter det å være best. Da slapper folk rundt meg også bedre av i mitt selskap.

De aller fleste er middelmådige på de fleste områder i livet. Så er de dårlige på noen områder og gode på andre.

[forbrenner]

Du bør prøve å overbevise deg om at dt å bli best bare er tull.

Sannheten er at folk kansjke (i motsatt fall til hva du tror) kan komme til å mislike deg hvis du hele tiden er best. Folk som er _best_ til alt, får andre til å føle seg mindre flinke. De er ikke like gode som deg. Så å være sammen med deg ville da være en stadig påminnelse om at de ikke er 'gode nok'.

Jeg har hatt det problemet med å ville være best. Nå i ettertid ser jeg at mange irriterte seg over meg. Sikkert med god grunn.

Nå er jeg ikke best mer av psykiske grunner. jeg har greid etter lang tids trening å være åpen om mine problemer og vansker med å takle alt mulig. Jeg er slett ikke vellykket og flink lenger.

Faktisk så har jeg hatt den aha-opplevelsen at jeg føler meg mye mer godtatt og respektert og likt nå som jeg ikke er verken flink eller vellykket! Folk føler seg sikekrt mer vel i mitt selskap. Siden jeg ikke higer etter det å være best. Da slapper folk rundt meg også bedre av i mitt selskap.

De aller fleste er middelmådige på de fleste områder i livet. Så er de dårlige på noen områder og gode på andre.

kjære vanilje.

Du er spesiell fordi du er den DU er.

Ville bare si det...

*forsiktig klem*

[Gjest twisted83]

i like you lille vanille....

sliter med liknende problemer, og måtte tilslutt innse at det var best å satse på å bli frisk. Er glad jeg gjorde det, føler meg bedre nå, selvom jeg ikke fortsatte med skolen. Er glad jeg valgte å prioritere meg selv, isteden for hva andre syntes og tror om meg. Liker folk deg kun fordi du er best? Synd for dem! Da vet de antakelig ikke hva de mister om de slutter å like deg fordi du tar mer hensyn til deg selv.

*lykke-til-klem*

:-)

[frosken]

Hei vanilje!

Du blir neppe bedre likt av å være flinkest i alt - her som på de fleste andre livsområder funker det best med "en gylden middelvei"...

Må du slutte på studiet for godt - eller kan du begynne igjen etter en lengre sykemeldingsperiode? Tror du selv du vil bli bedre ved å kutte studier samt alle andre forpliktelser?

Jeg synes i mange tilfeller at man forestiller seg at det å "jobbe med seg selv på heltid" vil gi bedre resultater enn det gjør. Det å sørge for at man på sikt kan få en jobbtilknytning i hverdagen tror jeg i mange tilfeller kan være svært viktig mht til å kunne få et liv som oppleves som meningsfylt. Men for noen virker alt stress destruktivt - og i såfall er det kanskje nødvendig å stoppe med alle aktiviteter.

Uansett vanilje - du er bra nok som menneske enten du studerer eller ikke!

[goliane]

Tuillsjura mi!

Jeg liker deg fordi du er vanilje!

Jeg vet egentlig ikke hva du er god til en gang. Vet bare at jeg liker deg fordi du er omsorgsfull, har sans for humor, er interessant å samtale med. Liker deg pga. personligheten din, ikke pga. alt du sikkert er flink til.

Det er lurt å ta en pause fra studiene. Kanskje du kan bli flink til å bli frisk?

Både en drage og en firebird kan komme å hale deg ut av leiligheten hvis du våger å isolere deg!