20 år og vil ikke mer

["hjelpemamma"]

Han er et mobbeoffer helt siden 2.kl. Vi oppdaget dette heldigvis da og satte i gang med hjelp og støtte (trodde vi). Møter på skolen, pp-tjenesten, BUPO møter etc. helt til barneskolen var slutt. Da trodde vi alt var bedre. Ikke lenge etter at han var begynt på ungd.skolen, startet alt på nytt. Han har alltid vært forsiktig, snill og omtenksom. Pratet lite, men stort sett blid og omgjenngelig med andre. Ikke noe problem barn.

At vi merket at det var noe galt var at han ble innesluttet og sa mindre og mindre. Ting "hente" som å miste bøker, sølete, gjort i buksen, etc. Og stengte seg inn i seg selv. Heldigvis tok vi tak i det med det samme vi oppdaget dette.

Vi fortsatte med BUPO i ungdomsskolen til han beg. på vidregående. Her gikk han i nesten 2 år, så hoppet han av. Psykolog på skolen skulle hjelpe han å komme inn på den skolen han ville utdanne seg, i det han ville bli, i og med at han hadde havnet på "feil" hylle i utdanningen. Dette møtet var vi foreldre med på også.

Dette ble ikke gjort noe med, så han sto uten studieplass når skolen startet på høsten. Han gikk hjemme til februar, da fikk vi han inn på en privatskole og betalte opphold, mat, skolen og materiell til han selv. Dette var i den retningen han ville utdanne seg i.

Etter mange møter, tårer, fortvilelse for mor, (som vil det beste for sønn sin) og sønn, kom han inn på særsilte

vilkår. Han flyttet og fikk egen leilighet ved skolen, tok opp lån og stipend.

Etter et halvt år her, visste det seg at han skulket skolen, ville ikke mer, da han ikke "Orket" skolen eller lærere. Det var mye bedre å være hjemme med vennene i leiligheten å gjøre det de hadde lyst til. SMS hjem tydet sterkt på at livet ikke lenger var værdt no. Dette bekymret oss meget. Han ble sykemeldt, flyttet hjem igjen, og siden bodd i sitt eget rom. Nå snart et år etter.

Han går til psykolog 1 gang i uken om VI foreldre får han inn i bilen og kjører han dit. (det går ikke busser dit og han har ikke lappen).

Han sover om dagen og er oppe om natten. Spiser nesten ikke og prater nesten ikke. Murer seg inne på rommet.

Hva skal vi foreldre gjøre når vi IKKE har noe å si, eller at vi IKKE har rettigheter som foreldre lenger.?????

Hilsen to fortvilte foreldre og to mindre søsken.

[goliane]

Kjære deg!

Det er ikke greit å ville hjelpe barna når de er myndige, og en ikke lenger har rett til innsyn i det som foregår.

Siden sønnen din har flyttet hjem, tyder det på at dere har et godt forhold. Da ønsker han kanskje dere som støttespillere og medhjelpere?

Da kan dere, med hans tillatelse, kontakte psykologen og få noen råd av han om hva dere kan gjøre for å hjelpe.

Pårørende kan være en kjemperessurs i behandlingen av ungdom som har psykiske problemer.

Har selv ei datter som har en lang sykehistorie (misbruksproblematikk) bak seg. Hun har hatt utallige innleggelser på psykiatrisk sykehus, har skadet seg sjøl, har tatt overdoser, og havnet til slutt i fengsel!

Vi har vært med "på laget" hele tida i behandlingssammenheng, og hatt god kontakt både med henne og med behandlerne hennes.I en alder av 30 år er hun nesten "frisk"! Hun er klar for en tilværelse utenfor institusjon, som student.

Jobber forresten med unger til daglig, og blir matt når jeg ser hvor mye mobbing kan ødelegge livet for de som utsettes for det. Der har vi i skolen en kjempejobb å gjøre!!

Vet litt om hvordan du har det nå!

Ønsker deg, familien din og sønnen din alt godt!

[vivi79]

Har ikke noe fasit og gi men vil gjerne si at jeg føler med dere.leste det andre svaret dere har fått og at dere som foreldre og søsken er en ressurs som psykologen burde bruke er jeg veldig enig i. kan hende psykologen ikke er enig, men da sier jeg ikke gi dere. man må kreve i dette samfunnet. spør om og komme på samtale sammen med sønnen deres. kan det være en ide? å vise tårer for sønnen deres tror jeg ikke er skadelig. mennesker er forskjellig så jeg kan ikke gi noen konkrete svar, men at familien bør dras inn av psykologen vet jeg har vært lurt for andre.

kanskje han burde lese denne siden og anonymt kan snakke med andre her med problemer?

hjalp det? om ikke annet enn for at det er noen som tenker på dere.

ønsker dere alt godt.