Nå har han funnet seg en ny

[Gjest xantippa]

Jeg skrev et innlegg siste helg, at jeg var rasende på meg selv fordi jeg ventet på min muslimske venn, som er mye yngre enn meg.

I kveld ringte han, og fortalte at det var slutt mellom oss, han hadde funnet seg en kjæreste. Jeg sitter i et kaos av følelser, har kjent han i ca. et halvt år. I begynnelsen ville han være sammen med meg hele tiden, det gikk ikke. Til slutt slo han opp og prøvde seg andre steder. Etter noen uker kom han igjen, tryglet og ba om at jeg bodde sammen med han i det minste, helst skulle vi gifte oss. Det ER definitivt umulig. Det har vært fram og tilbake, noen uker sammen og så er det igjen han som slår opp. Jeg har alltid tatt han tilbake på mine premisser, vi er bare venner.

I desember var det intense spørsmål om giftemål i de øyeblikkene hvor jeg var svakest. Selvom han viste at jeg er bare separert og det kan ta tid til jeg skilles. To uker vekk, for så komme tilbake i beg. av januar og si at det var umulig å glemme meg, ingen var som meg. Jeg har hørt gang på gang at han ikke fikk oppholdstillatelse at han måtte gifte seg. Det var eneste utvei. Jeg vet at han var meget begeistret for meg, jeg vet at han ønsket inderlig at jeg ville gifte meg med han for å løse problemene med oppholdstillatelse og fordi han var oppriktig forelsket i meg. Jeg vet at han snakket sant, da han sa at det var en fordel med en som meg med modenhet og innsikt. Jeg vet at han er virkelig forelsket i meg. Jeg fikk hilsner fra hans familie i hjemlandet, de var fornøyde. Min familie vet ingenting og får aldri vite.

Jeg ble sjokkert da jeg fikk vite om vennen hans, som skal gifte seg etter noen få måneder i Norge, snakker ikke norsk og nesten ikke engelsk. Hun snakker ikke hans språk, de trenger ikke språk. Jeg vet om et sted i Oslo sentrum hvor norske jenter møter menn i hans situsjon og kjøpslår om giftemål. Prisen pruttes om, er stigende nå pga. økt etterspørsel, nærmer seg hundre tusen.

Jeg er lei meg, jeg savner han, smilet hans, den fantastiske omsorgen og humoren. De gebrokne meldingene på norsk og forklaringene mine på engelsk. Jeg vet at hans mål er å gifte seg med denne nye kjæresten, jeg har fått høre om venner eller bekjente som har giftet seg etter få uker. Et par hadde vært sammen få dager, sovet sammen to netter da hun fridde. Det er status å finne en fortest mulig og helst skal hun ta initiativet. Kommunikasjon og kjærlighet har en helt annen betydning.

Jeg vet at det er store sjanser for at den nye kjæresten slår opp med han, og da kommer han igjen. Jeg er ikke sikker på mine reaksjoner da, kanskje tar jeg han tilbake, men gifte meg med han gjør jeg aldri. Han er sjarmerende, intelligent, ung og fantastisk elsker. Han er kulturelt forvirret, forstår ingenting av norske eller vestlige verdier, men tror han gjør det. Jeg forstår like mye av hans bakgrunn, jeg trodde før jeg forsto mye mer. Nå vet jeg at jeg forstår ikke.

Kanskje kan noen lære av dette, trolig ikke. Kjærlighetens veier er uforståelige. Forelskelse og tiltrekning imellom mann og kvinne, gir mye glede, men også mye smerte.

Ble ferdig med "Bokhandleren fra Kabul" av Åsne Seiersstad for en time siden. En skremmende fortelling om kvinners kår i Afghanistan.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg kjenner følelsen, den følelsen av å ha blitt tilsidesatt av noen andre, som kan tilby noe du ikke kan.

Når det er sagt, så går livet videre, du må forsøke å se på det positive du fortsatt har. Du visste hva han var ute etter, der har du en fordel. Selv om følelsene er der, så er det ikke alltid riktig. Håper du får en bedre hverdag etterhvert, det går over med tiden.

Sender deg noen gode tanker.

[Mistera]

Virker mer som om dette ødelegger deg, enn hva det gjør deg godt!

Syntes du skulle kutte ham helt ut, virker ikke som om han skjønner betydningen av hva venner egentlig er.

Om man er venner eller kjærester, uansett så behandler man ikke noen man bryr seg om på den måten.

La ham heller seile sin egen sjø...