Nick Cave..hvilke plate(r) er best? (u/t)

[pirko]

Ikke noe tekst nei!

[SierDuDet]

La meg først si at jeg ikke har hørt like mye på alle albumene til denne fantastiske artisten, og den siste plata har jeg bare hørt et par-tre låter fra.

Min soleklare favoritt er:

Let Love In.

Et fantastisk album hvor Nick Cave fortsatt er den sære, makabre, dystre mannen jeg en gang falt for.

Nick Cave må være den eneste artisten som klarer å skrive kjærlighetssanger og få dem til å minne om skrekkfilmer. Man får nesten mareritt av enkelte av låtene hans, og man må bare elske dem.

Jeg digger denne mannen, og selv om han også på sine "eldre" dager har en del bra stoff, så likte jeg han (som så mange andre artister) best når han var kontinuerlig rusa på heroin, og gjerne vandret sannseløs dritings rundt på Kalvøya, en festival han i ettertid ikke husker å ha deltatt på.

Bra for han at han endelig blei nykter, men ikke for musikken hans.

[SierDuDet]

Ikke lett å velge, men denne er fantastisk og hentet fra det anbefalte albumet.:

DO YOU LOVE ME?

I found her on a night of fire and noise

Wild bells rang in a wild sky

I knew from that moment on

I'd love her till the day that I died

And I kissed away a thousand tears

My lady of the Various Sorrows

Some begged, some borrowed, some stolen

Some kept safe for tomorrow

On an endless night, silver star spangled

The bells form the chapel went jingle-jangle

She was given to me to put things right

And I stacked all my accomplishments beside her

Still I seemed so obsolete and small

I found God and all His devils inside her

In my bed she cast the blazed upon her head

So completely filled with light she was

Her shadow fanged and hairy and mad

Our love-lines grew hopelessly tangled

And the bells from the chapel went jingle-jangle

She had a heartful of love and devotion

She had a mindful of tyranny and terror

Well, I try, I do, I really try

But I just err, baby, I do, I error

So come find me, my darling one

I'm down to the grounds, the very dregs

Ah, here she comes blocking the sun

Blood running down the inside of her legs

The moon in the sky is battered and mangled

And the bells from the chapel go jingle-jangle

All things move toward their end

I knew before I met her that I would lose her

I swear I made every effort to be good to her

I swear I made every effort not to abuse her

Crazy bracelets on her wrists and her ankles

And the bells from the chapel went jingle-jangle

[Nica]

Ikke lett å velge, men denne er fantastisk og hentet fra det anbefalte albumet.:

DO YOU LOVE ME?

I found her on a night of fire and noise

Wild bells rang in a wild sky

I knew from that moment on

I'd love her till the day that I died

And I kissed away a thousand tears

My lady of the Various Sorrows

Some begged, some borrowed, some stolen

Some kept safe for tomorrow

On an endless night, silver star spangled

The bells form the chapel went jingle-jangle

She was given to me to put things right

And I stacked all my accomplishments beside her

Still I seemed so obsolete and small

I found God and all His devils inside her

In my bed she cast the blazed upon her head

So completely filled with light she was

Her shadow fanged and hairy and mad

Our love-lines grew hopelessly tangled

And the bells from the chapel went jingle-jangle

She had a heartful of love and devotion

She had a mindful of tyranny and terror

Well, I try, I do, I really try

But I just err, baby, I do, I error

So come find me, my darling one

I'm down to the grounds, the very dregs

Ah, here she comes blocking the sun

Blood running down the inside of her legs

The moon in the sky is battered and mangled

And the bells from the chapel go jingle-jangle

All things move toward their end

I knew before I met her that I would lose her

I swear I made every effort to be good to her

I swear I made every effort not to abuse her

Crazy bracelets on her wrists and her ankles

And the bells from the chapel went jingle-jangle

fin døgnrytme du har....

[SierDuDet]

fin døgnrytme du har....

Nja... jeg jobber om natta for tiden, så jeg sitter på jobb.

Men joa... jeg begynner å bli vant til denne rytmen nå, og trives egentlig med det

[Gjest oliver twist]

Nick Cave and the bad seeds

'No more shall we part'

[Gjest ChiengMai]

The Boatman's Call

Inneholder perle på perle, et fantastisk album. Han har gitt ut flere svært gode album, men ingen som dette (og jeg har vært fan av ham i svært mange år....)

[Nikki]

Jeg er svak for "From here to eternity" - men den er ganske sær...

[Gjest Dubreuilh]

La meg først si at jeg ikke har hørt like mye på alle albumene til denne fantastiske artisten, og den siste plata har jeg bare hørt et par-tre låter fra.

Min soleklare favoritt er:

Let Love In.

Et fantastisk album hvor Nick Cave fortsatt er den sære, makabre, dystre mannen jeg en gang falt for.

Nick Cave må være den eneste artisten som klarer å skrive kjærlighetssanger og få dem til å minne om skrekkfilmer. Man får nesten mareritt av enkelte av låtene hans, og man må bare elske dem.

Jeg digger denne mannen, og selv om han også på sine "eldre" dager har en del bra stoff, så likte jeg han (som så mange andre artister) best når han var kontinuerlig rusa på heroin, og gjerne vandret sannseløs dritings rundt på Kalvøya, en festival han i ettertid ikke husker å ha deltatt på.

Bra for han at han endelig blei nykter, men ikke for musikken hans.

"Ship Song" må være hans beste låt noensinne.

[Gjest ChiengMai]

"Ship Song" må være hans beste låt noensinne.

Neida. Brompton Oratory slår The Ship Song. Helt klart!

[Gjest Dubreuilh]

Neida. Brompton Oratory slår The Ship Song. Helt klart!

Up those steps I climb...

En god nummer to.