Hva hadde du gjort om dette var dine unger?

[Mistera]

Har en Niese på 8 år, på tordag skulle hun gå sammen med to venninner hjem fra skolen... Dette er gode venninner av henne...

Da hun skulle hjelpe en av venninnene på med luen satte hun denne tilfeldig vis feil vei... Noe som resulterte i at de to andre begynnte ¨å mobbe henne... Så skubbet de henne hardt slik at hun falt i grøften... hva som skjedde etter det er det vel ikke noen som vet annet at min Niese sa til pappaen sin at når hun kom til seg selv så var jentene borte, hun derimot hadde besvimt...

Av en eller annen grunn hadde svogeren min bestemt seg for å hente henne selv om dette ikke var bestemt og på veien møtte han de to jenten springende og skjønnte at noe var galt...

Heldigvis fant han henne i grøften der de hadde skubbet henne, jenta hadde ikke grått om var tydelig omtåket...

HAn ringte til den ene av jentenes far da han kom hjem, og han kunne fortelle at datteren hadde virket meget merkelig da hun kom hjem men ville ikke si noe...

Svogeren min og jentas far ble enige om at niesen min skulle holdes hjemme på fredagen slik at de to jentene så at hun ikke var på skolen og kansje gi dem en lærepenge, de skulle også prate med lærerene...

Jeg derimot mener at det ikke er nok...

Hva mener dere, hvilken straff hadde dere gitt barna?

Hilsen en forbanna

Tante

[shandy]

Det var sikkert ikke meningen av de to andre jentene at niesen din skulle besvime. Hun har sikkert vært ekstremt uheldig i måten å falle på også, - det rettferdigjør selvsagt ikke mobbing og faenskap, men unger er unger.

Det skal så utrolig lite til noen ganger, før de finner en grunn til "gjøre" noe. Det er litt rart også egentlig, i og med dette var hennes bestevenninner, men tre er ofte en for mye. Særlig når det gjelder jenter.

Hva som burde gjøres? Tja, for mye oppstyr og innblanding fra voksne, er ikke alltid så lurt. Jeg ville ha tatt det opp med foreldrene til de andre jentene (og med lærerne, som han gjorde)

Hva mer skal man straffe 8 år gamle unger med. Tror det holder at foreldrene til disse jentene snakker med ungene sine, dvs. hvis de er normalt tenkende og ikke er av typen som "mine små gjør ikke noe galt" da er det jo igrunn dem som er problemet.

Dette vet du mer om enn oss.

Hvis dette er en engangshendelse og at ting ellers er greit, tror jeg det er best å ikke blåse det for mye opp, det kan gjøre ting verre for din niese, som kan komme til å få stemplet "sladrehank" osv.

Det gjelder å finne en balanse her, og ikke fare opp uten å ha tenkt seg om. For det er vel ungens beste fremover også, som du tenker på?

[neuni]

unger er dritslemme med kvarandre uten å forstå rekkevidden av det dei gjer. eg kan tenke meg at dei to veninnene ville være litt ekle og dytte henne, men at dei jo ikkje ville -skade- henne. niesa di slo nok hodet mot noko når ho datt. hadde det gått litt annerledes, ville niesa di berre komme heim med litt skitne bukseknær...

i utgangspunktet synes eg disse fedrene gjer det greit nok. dei tre jentene er jo gode veninner seier du, og det kan jo være eit poeng å ikkje ødelegge det ved å gjere for mykje uttav det heile.

om dei to veninnene forstår at dei skadde niesa di slik at dei kan begynne å forstå rekkevidden av sine handlinger, så er det det viktigste, tenker eg. og hvis det fedrene gjer er nok til det, så duger det, gjer det ikkje?

jaja...eg er ikkje forelder, så unger......men tante, det er eg også vanskelig med disse ungene, dei er så umiddelbare og uten forståelse for kva dei gjer mot kvarandre...og som voksen å prøve å finne ut kor djupt ting stikker i den enkelte ungen - kor såra den blir av ting som skjer mentalt - er ikkje enkelt å vite. kva kjem ungen til å huske som vondt og fælt når h*n er voksen? kva blir glømt som betydningsløst? umulig å vite det alltid. og, ein god grunn for å aldri få barn. ;D

får håpe alt ordner seg for dei 3 småjentene!

[shandy]

unger er dritslemme med kvarandre uten å forstå rekkevidden av det dei gjer. eg kan tenke meg at dei to veninnene ville være litt ekle og dytte henne, men at dei jo ikkje ville -skade- henne. niesa di slo nok hodet mot noko når ho datt. hadde det gått litt annerledes, ville niesa di berre komme heim med litt skitne bukseknær...

i utgangspunktet synes eg disse fedrene gjer det greit nok. dei tre jentene er jo gode veninner seier du, og det kan jo være eit poeng å ikkje ødelegge det ved å gjere for mykje uttav det heile.

om dei to veninnene forstår at dei skadde niesa di slik at dei kan begynne å forstå rekkevidden av sine handlinger, så er det det viktigste, tenker eg. og hvis det fedrene gjer er nok til det, så duger det, gjer det ikkje?

jaja...eg er ikkje forelder, så unger......men tante, det er eg også vanskelig med disse ungene, dei er så umiddelbare og uten forståelse for kva dei gjer mot kvarandre...og som voksen å prøve å finne ut kor djupt ting stikker i den enkelte ungen - kor såra den blir av ting som skjer mentalt - er ikkje enkelt å vite. kva kjem ungen til å huske som vondt og fælt når h*n er voksen? kva blir glømt som betydningsløst? umulig å vite det alltid. og, ein god grunn for å aldri få barn. ;D

får håpe alt ordner seg for dei 3 småjentene!

Litt utenom (beklager Mistera)

Hvorfor skriver du på nynorsk for det meste nå, - du gjorde da ikke det før. Ja, ikke det at det gjør meg noe altså, jeg bare lurte på det, og gjør du det fordi det faller mest naturlig?

[huufsa]

Hei!

Jeg har en gutt på 11 1/2 år, og han har er 100% sikker på at ting får følger... - tilogmed ting som skjer p.g.a. tankeløshet.

Et eksemper er: han hadde sloss på skolebussen, og vært ufin mot en lærer som prøvde å skille de.

På kvelden forlangte jeg at han ringte på døra hos denne læreren, og ba om unskyldning for oppførslen sin.

De gangene han har kommet på kant med andre barn, har jeg ringt til foreldrene og avtalt å komme en tur så vi får snakket om det, og ryddet opp i problemene. Dette gjelder selvfølgelig ikke vanlig 'knuffing og erting' .. men ting som har 'utviklet seg' litt.. og blitt et problem for ett av barna.

Jeg går for å være en streng mor, men jeg tror faktisk jeg har tjent masse på dette, og det har ungene også!

[neuni]

Litt utenom (beklager Mistera)

Hvorfor skriver du på nynorsk for det meste nå, - du gjorde da ikke det før. Ja, ikke det at det gjør meg noe altså, jeg bare lurte på det, og gjør du det fordi det faller mest naturlig?

øh..eg trur da at eg har skrivi likedan heile tida? det har iallfall ikkje vært meininga å skrive bokmål

eg hadde nynorsk hovedmål da eg gikk på skolen, for eg vokste opp på vestlandet. eg har imidlertid ikkje vestlandsdialekt, men snarere ein..tja..landeveismiks mange gjetter på at eg kjem fra telemark, så eg regner med at det låter litt sånn. ein del nynorske/vestlandske ord, men med østlandsk tonefall. og så har eg lagt meg til (u)vanen med å skrive omtrent som eg snakker - iallfall når eg skriver på nett.

[Angela1365380318]

Jepp, dårlig samvittighet er den verste straffen eg fikk som barn, hva hjelper det med husarrest om man liker å være inne alene feks?

Jentene burde sefølgelig også sagt undskyld til niesen din.

[shandy]

øh..eg trur da at eg har skrivi likedan heile tida? det har iallfall ikkje vært meininga å skrive bokmål

eg hadde nynorsk hovedmål da eg gikk på skolen, for eg vokste opp på vestlandet. eg har imidlertid ikkje vestlandsdialekt, men snarere ein..tja..landeveismiks mange gjetter på at eg kjem fra telemark, så eg regner med at det låter litt sånn. ein del nynorske/vestlandske ord, men med østlandsk tonefall. og så har eg lagt meg til (u)vanen med å skrive omtrent som eg snakker - iallfall når eg skriver på nett.

Ok :-)

Da fikk jeg svar på det også, takker.

[Gjest appendix]

Vil fortelle noe som kanskje får deg til å tenke. Av og til kan det være lurt. For alle tilfelles skyld. Ingen kommer noengang til å få hele den 'sanne' historien her. Begge parter vil pynte på den til sin fordel. Offeret også selvfølgelig.

Dette er førti år siden. Vi var tre venninner som gikk på barneskolen. Som venninner flest var vi noen ganger alle tre, andre ganger to mot en. Det var aldri gøy når en var den ene. Men slik er det ofte blant jenter.

En av de andre jentene var av og til fæl til å erte. På en litt utspekulert måte som såret. Ofte gikk det ut over meg. jeg var typen til ikke å si ifra. Aldri i mitt liv har je vært bevisst slem eller ondskapsfull mot noen. Den tredje jenta tok affære mot denne ertingen av meg ved at hun sa ifra at denne 'ertekroken' fikk greie seg alene. Hun tok mitt parti. Egentlig var jo det rett.

Dagen etter kom moren til hun som ertet meg og gav meg inn foran ørene på et par fremmede damer i full offentlighet utenfor samvirkelaget. Hva hadde denne jenta fortalt om hvorfor vi to andre ikke ville være sammen med henne tro? Jeg var for perpleks til å spørre. Og for feig eller redd til å ta det opp i ettertid.

Vi tre fortsatte på samme måten. Er syforeningsvenninner i dag faktisk alle tre. Men jeg har aldri glemt den følelsen av å få skylden for noe som var en annens skyld. det ødela mine følelser og respekt for min venninne for all ettertid, og også følelsen av at voksne mennesker var rettferdige.

Tenk over det! kan den jenta som ble puffet ha 'fortjent' det ved at det har vært hun som har vært 'slem' tidligere?

Av og til er det nemlig ikke den handlingen som er synlig som er den mest forkastelige...

Dette er selvfølgelig ikke noe forsvar mot den puffingen som jo fikk et fatalt utfall. Sannsynligvis var det heller ikke meningen, siden jentene virket så nervøse. Jeg vet at om jeg den gangen hadde puffet til min venninne så hun slo seg, så ville jeg også vært dritnervøs. Selv om hun selv hadde 'bedt om det' ved å være stygg mot meg i utgangspunktet.

Det må vel være viktigere å finne ut (prøve iallefall) hva som skjedde enn å fokusere så voldsomt på hvem som skal straffes. Da er det fort å straffe feil person.

[Mistera]

Det var sikkert ikke meningen av de to andre jentene at niesen din skulle besvime. Hun har sikkert vært ekstremt uheldig i måten å falle på også, - det rettferdigjør selvsagt ikke mobbing og faenskap, men unger er unger.

Det skal så utrolig lite til noen ganger, før de finner en grunn til "gjøre" noe. Det er litt rart også egentlig, i og med dette var hennes bestevenninner, men tre er ofte en for mye. Særlig når det gjelder jenter.

Hva som burde gjøres? Tja, for mye oppstyr og innblanding fra voksne, er ikke alltid så lurt. Jeg ville ha tatt det opp med foreldrene til de andre jentene (og med lærerne, som han gjorde)

Hva mer skal man straffe 8 år gamle unger med. Tror det holder at foreldrene til disse jentene snakker med ungene sine, dvs. hvis de er normalt tenkende og ikke er av typen som "mine små gjør ikke noe galt" da er det jo igrunn dem som er problemet.

Dette vet du mer om enn oss.

Hvis dette er en engangshendelse og at ting ellers er greit, tror jeg det er best å ikke blåse det for mye opp, det kan gjøre ting verre for din niese, som kan komme til å få stemplet "sladrehank" osv.

Det gjelder å finne en balanse her, og ikke fare opp uten å ha tenkt seg om. For det er vel ungens beste fremover også, som du tenker på?

Det ble litt værre enn bare et skrubbsår for å si det slik.

Jeg tror ikke at barna gjorde det med overlegg, og jeg skjønner at de ble redde og stakk...

Men hva hadde skjedd om ikke svogeren min hadde bestemt seg for å hente henne...

Det er ikke første gang for åsi det slik...

Spesielt med hun ene...

Foreldrene hennes har vært litt vell for grei om de kan sies...

Pga at hun er døv får hun det som oftes slik hun vil, uten noe om og men.

Derfor tolererer hun ikke like mye som andre barn, og tror hun kan gjøre slik hun vil...

Det virker ihvertfall slik, men foreldrene hennes og min søster og svoger har en god dialog...

Min søster har flere ganger bestemt seg for at min niese ikke får holde seg sammen med de to døtrene deres pga alt for mange ulykker for å si det slik... De vet ikke hva de gjør de barna...

Hun har både kommet hjem med bitt i halsen så hun måtte få stivkrampesprøyte, hun har blitt sparket, slått, fått lekene sine ødelaggt osv...

MEN hun godttar det fordi hun ene kan ikke for det...

Hun har en eller annen sykdom som gjør henne "ond" vet ikke hvilken men det kan gå bra når foreldrene får i henne medisin..

Hun andre er døv, og vet åssen hun skal spille ut for å få det slik hun vil pga søsteren... Moren har selv sagt at hun spiller...

Min niese forstår at de gjør dette pga det som står ovenfor, men hun skjønner ikke hvorfor det alltid må gå utover henne...

Barn kan være ondskapsfulle det vet jeg av erfaring, men jeg vet også av erfaring hva desse barna er istand til....

Så lenge foreldrene ikke greier å lære dem å ta ansvar.

[dewey]

Mine unger er ikke så store, så dette blir hypotetisk.

Men jeg er motstander av straff, tror ikke det hjelper. Tror nok jeg hadde tatt en skikkelig prat med ungen min for å finne ut HVA som skjedde og HVORFOR det skjedde, en rolig prat uten drittsinne el. likn. som får unger til å gå i vranglås og begynne å lyve.

Jeg ville ha bestrebet meg på at ungen min skulle merke at jeg tok ham på alvor og respekterte ham selv om han har vært med på en sånn mobbegreie.

Hadde ikke satt i verk tiltak av noe slag, bare en lang prat og håpet at det sivet inn litt respekt for andre mennesker etc.

[shandy]

Det ble litt værre enn bare et skrubbsår for å si det slik.

Jeg tror ikke at barna gjorde det med overlegg, og jeg skjønner at de ble redde og stakk...

Men hva hadde skjedd om ikke svogeren min hadde bestemt seg for å hente henne...

Det er ikke første gang for åsi det slik...

Spesielt med hun ene...

Foreldrene hennes har vært litt vell for grei om de kan sies...

Pga at hun er døv får hun det som oftes slik hun vil, uten noe om og men.

Derfor tolererer hun ikke like mye som andre barn, og tror hun kan gjøre slik hun vil...

Det virker ihvertfall slik, men foreldrene hennes og min søster og svoger har en god dialog...

Min søster har flere ganger bestemt seg for at min niese ikke får holde seg sammen med de to døtrene deres pga alt for mange ulykker for å si det slik... De vet ikke hva de gjør de barna...

Hun har både kommet hjem med bitt i halsen så hun måtte få stivkrampesprøyte, hun har blitt sparket, slått, fått lekene sine ødelaggt osv...

MEN hun godttar det fordi hun ene kan ikke for det...

Hun har en eller annen sykdom som gjør henne "ond" vet ikke hvilken men det kan gå bra når foreldrene får i henne medisin..

Hun andre er døv, og vet åssen hun skal spille ut for å få det slik hun vil pga søsteren... Moren har selv sagt at hun spiller...

Min niese forstår at de gjør dette pga det som står ovenfor, men hun skjønner ikke hvorfor det alltid må gå utover henne...

Barn kan være ondskapsfulle det vet jeg av erfaring, men jeg vet også av erfaring hva desse barna er istand til....

Så lenge foreldrene ikke greier å lære dem å ta ansvar.

"Det ble litt værre enn bare et skrubbsår for å si det slik."

Ja jeg skjønte det, og forsvarer ikke barnas handling, sier bare at det mest sannsynlig har vært et uhell.

"Jeg tror ikke at barna gjorde det med overlegg, og jeg skjønner at de ble redde og stakk... Men hva hadde skjedd om ikke svogeren min hadde bestemt seg for å hente henne..."

Det har jeg full forståelse for at du tenker på, men nå var det nå heldigvis slik at han gjorde det - og dermed en ting mindre å tenke på.

"Det er ikke første gang for åsi det slik... Spesielt med hun ene... Foreldrene hennes har vært litt vell for grei om de kan sies... Pga at hun er døv får hun det som oftes slik hun vil, uten noe om og men. Derfor tolererer hun ikke like mye som andre barn, og tror hun kan gjøre slik hun vil... Det virker ihvertfall slik, men foreldrene hennes og min søster og svoger har en god dialog..."

Dette sto det ingenting om i hovedinnlegget ditt og er jo av en viss betydning. Det er ikke riktig at din niese eller andre barn for den del, skal måtte tåle mer fysisk forsvar/brutal behandling fra denne jenta uansett, - men det kan være at det er hennes måte å kompansere at hun ikke greier å uttrykke seg språklig som er noe av grunnen.

Derfor er det viktig å ha en grei dialog med foreldrene når slike ting gjentar seg, og forsøke å få dem til å forklare jenta - at slik oppførsel ikke er riktig, og da mener jeg ikke bare å ta det opp EN gang, men følge opp skikkelig.

"Min søster har flere ganger bestemt seg for at min niese ikke får holde seg sammen med de to døtrene deres pga alt for mange ulykker for å si det slik... De vet ikke hva de gjør de barna... Hun har både kommet hjem med bitt i halsen så hun måtte få stivkrampesprøyte, hun har blitt sparket, slått, fått lekene sine ødelaggt osv..."

Skjønner tankegangen til din søster, og her må jeg si jeg hadde vært i tvil selv. Jeg mener, ville jeg latt mitt barn være sammen med disse to? Tror nesten ikke det, hvis ting ikke ble bedre og det nokså fort. Jeg vet jo ikke hvor lenge dette har pågått.

"MEN hun godttar det fordi hun ene kan ikke for det... Hun har en eller annen sykdom som gjør henne "ond" vet ikke hvilken men det kan gå bra når foreldrene får i henne medisin.. Hun andre er døv, og vet åssen hun skal spille ut for å få det slik hun vil pga søsteren... Moren har selv sagt at hun spiller..."

Vel ingen unge er vel ond i utgangspunktet, men jeg antar at hun andre lider av ADHD(MBD) og da kan det gå riktig galt hvis medisineringen ikke følges opp. Jeg vet jo ikke om det er dette hun har heller, men tanken slo meg i og med min sønn gikk i klasse (på barneskolen) med en som led av dette. Han hadde rapptusser som gjorde han klin gal og ingenting stoppet han.

Han fikk medisiner og ble bedre, men det tok lang tid før det ble gjort noe der også - mye fordi han var ektremt bortskjemt og hadde dillete foreldre som ikke akkurat hadde stort mer å fare med enn god økonomi. IQ - messig var det heller labert. (Det skulle jeg kanskje ikke ha skrevet, men det får så være)

"Min niese forstår at de gjør dette pga det som står ovenfor, men hun skjønner ikke hvorfor det alltid må gå utover henne..."

Kanskje hun er et "lett" offer, og kanskje det er fordi din niese er den som er mest sammen med disse to. Jeg vet jo ikke hvor mange andre som leker med dem - eller får lov, hvis det er så ille som du sier.

"Barn kan være ondskapsfulle det vet jeg av erfaring, men jeg vet også av erfaring hva desse barna er istand til.... Så lenge foreldrene ikke greier å lære dem å ta ansvar."

Med slike problemer som du her legger frem, er det ekstra viktig at det følges opp, og at det blir gjort noe med. Det må ikke bli slik heller at disse to blir utstøtt, og at ingen vil ha noe med dem å gjøre. Det må da gå ann å finne en løsning som kan fungere for alles beste.

Og hvis det er så at den ene må ha medisinering, nytter det ikke for foreldrene å gi bare når barnet selv vil, men passe på at ungen får i seg rett og regelmessig dose. Så får de heller ta på seg jobben det måtte medføre, for å få til dette. De kan ikke ha en unge gående rundt, som plutselig får raserianfall og kan skade andre uten forvarsel. Dette er foreldrenes ansvar.

[Gjest helvetessild]

Et hendelig uhell. De ble skremt og flyktet. Det skjer med voksne også. Jfr skytebasen i Namsos.

Ville snakket med dem om at en ikke må forlate noen som kan være skadet.