hva gjør jeg?

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg er en jente på 20 år som bor på hybel med beste venninen min. Jeg har i de siste 2 månedene lagt merke til at hun har et anstrengt forhold til mat. (klarer å spise utrolig mye) Hun er en utrolig flott jente som er populær blandt gutta.

I går gjorde jeg noe som jeg egentlig ikke burde ha gjort.Leste i dagboka hennes. Der stod det ukesplaner hun hadde lagt for hva hun skulle spise og det var ikke mye.

Eks. :

Frukost: fitness

lunch: pære

middag: salat

kvelds: fitness

Jeg ble utrolig sjokert og bladde videre.

På neste side for gårsdagen stod det i begynnelsen :"I dag spydde jeg sikkert 5 liter..."

Hva skal jeg gjøre???

Jeg bor tross alt sammen med henne, men kan jo ikke si at jeg leste i dagboken??

p.s prøvde å poste dette innlegget på forumet om spiseforstyrrelser men det gikk ikke...

[Gjest Blæmma]

Leste du dagboka fordi du var bekymret?

De fleste som lever med spiseforstyrrelser prøver å sjule det i det lengste, og kan overspise for at det skal virke som hun spiser for så å spy det opp igjen...

Du bor sammen med henne, da har du også en fordel om du vil hjelpe henne...

Dere spiser sikkert sammen, og da spiser hun sikkert mye!

Det du kan gjøre er å "sperre" doen en stund etter måltidene, late som du måååå lenge...

Om du konfronterer henne kommer hun bare til å nekte, og sier du at du har lest dagboken hennes blir dere bare uvenner...

Komentarer som "du har blitt så utrolig tynn i det siste, hvor gjør du av alt" kan virke, eller at du setter deg ned og forteller at du er bekymret for henne fordi du har merket at hun syr opp det hun har spist... Det skal litt til å sjule for sin bestevenninne som man bor sammen med at man må på do etter hvergang hun har spist...

Om ikke dette funker, så må du jo bare innrømme at du VET!

[neuni]

for det første: forum for spiseforstyrrelser er stengt, man kan lese gamle innlegg, det er alt.

så til saken.

uhm....du har satt deg sjølv i ei fin knipe...fordi du ikkje har vært særlig smart. du KUNNE blitt ein fin støtte for veninna di som tydeligvis lider av bulimi eller tvangsspising, men fordi du var dum nok til å lese i dagboka hennes, så spørs det. hvis du forteller henne det, vil ho ikkje stole på deg. hvis du ikkje forteller det, vil du ha konstant dårlig samvittighet - og åssen skal du forklare at du veit det du veit? med andre ord: du har vært ein dust. man leser ikkje andres dagbøker, sjølv om man er aldri så bekymra for dei.

veninna di trenger terapi for å bli frisk. det er ein lang historie å bli frisk av sf (spiseforstyrrelse). spørsmålet er om ho vil innsjå at ho er sjuk - dei fleste med sf gjer ikkje det, fordi vrangforestillingene har tatt over - vrangforestillingene som forteller den sjuke at han/ho må bli tynn for å __________ (fyll ut med kvasomhelst).

eg har igrunnen ikkje så mykje kunnskap om sf (anna enn min private, men bestemte, oppfatning av at det er å regne som ein psykose) - det er nok mykje meir nyttig å finne ved å søke på nettet, og lese i sf-forumet her.

kva du skal gjere når du har bært deg så klønete ad, kan eg egentlig ikkje sei noko klokt om, anna enn at "jaja, så lærte du kanskje å holde nesa di unna andres private saker"...?

[Gjest ikke undertegnet]

for det første: forum for spiseforstyrrelser er stengt, man kan lese gamle innlegg, det er alt.

så til saken.

uhm....du har satt deg sjølv i ei fin knipe...fordi du ikkje har vært særlig smart. du KUNNE blitt ein fin støtte for veninna di som tydeligvis lider av bulimi eller tvangsspising, men fordi du var dum nok til å lese i dagboka hennes, så spørs det. hvis du forteller henne det, vil ho ikkje stole på deg. hvis du ikkje forteller det, vil du ha konstant dårlig samvittighet - og åssen skal du forklare at du veit det du veit? med andre ord: du har vært ein dust. man leser ikkje andres dagbøker, sjølv om man er aldri så bekymra for dei.

veninna di trenger terapi for å bli frisk. det er ein lang historie å bli frisk av sf (spiseforstyrrelse). spørsmålet er om ho vil innsjå at ho er sjuk - dei fleste med sf gjer ikkje det, fordi vrangforestillingene har tatt over - vrangforestillingene som forteller den sjuke at han/ho må bli tynn for å __________ (fyll ut med kvasomhelst).

eg har igrunnen ikkje så mykje kunnskap om sf (anna enn min private, men bestemte, oppfatning av at det er å regne som ein psykose) - det er nok mykje meir nyttig å finne ved å søke på nettet, og lese i sf-forumet her.

kva du skal gjere når du har bært deg så klønete ad, kan eg egentlig ikkje sei noko klokt om, anna enn at "jaja, så lærte du kanskje å holde nesa di unna andres private saker"...?

jeg leste for å få vite! det er ikke direkte dagboken hennes heller.Hun skriver ikke om tanker og sånt, uten om trenings planer og dietter.

Syns du var litt vell hard her..

Jeg har bodd med henne siden vi var 15 og klarer liksom ikke helt å ikke tenke på hva jeg kunne gjort anderledes med mat og sånt..

Har kommentert det før, men hun blir kanon sur på meg (det med maten)

Jeg skrev ikke innlegg her for å få tyn igjen for å ha lest , men for å få litt råd! Samme hvor egoistisk det høres ut!

[Gjest ikke undertegnet]

jeg leste for å få vite! det er ikke direkte dagboken hennes heller.Hun skriver ikke om tanker og sånt, uten om trenings planer og dietter.

Syns du var litt vell hard her..

Jeg har bodd med henne siden vi var 15 og klarer liksom ikke helt å ikke tenke på hva jeg kunne gjort anderledes med mat og sånt..

Har kommentert det før, men hun blir kanon sur på meg (det med maten)

Jeg skrev ikke innlegg her for å få tyn igjen for å ha lest , men for å få litt råd! Samme hvor egoistisk det høres ut!

leste for å vite hva hun egentlig trente så mye for..

og jeg treger ikke på det!

kommer til å gjøre ALT for å hjelpe henne!

men det var råd jeg ville ha...

[Gjest zuu]

Kan du gjøre noe da?

Nei, tror ikke det. Ikke en gang behandlere kan hjelpe mot bulimi, de bare ler og sier "haha hadde jeg spist så mye, hadde jeg kastet opp selv!"

Hun må nok bare holde på til hun ikke gidder mer.

Mvh

[neuni]

jeg leste for å få vite! det er ikke direkte dagboken hennes heller.Hun skriver ikke om tanker og sånt, uten om trenings planer og dietter.

Syns du var litt vell hard her..

Jeg har bodd med henne siden vi var 15 og klarer liksom ikke helt å ikke tenke på hva jeg kunne gjort anderledes med mat og sånt..

Har kommentert det før, men hun blir kanon sur på meg (det med maten)

Jeg skrev ikke innlegg her for å få tyn igjen for å ha lest , men for å få litt råd! Samme hvor egoistisk det høres ut!

ah - skjønner bedre om det ikkje var ei dagbok - men så lenge du kalte det for det, så hadde eg ikkje anna å forholde meg til. eg veit eg var krass, eg var det med vitende og vilje.

det lille eg veit om sf prøvde eg likevel å formidle, eg har inntrykk av at det er blant dei vanskeligste mentale lidelsene å forholde seg til, fordi årsakssammenhengene er så vanskelige å finne. det er lett å fokusere på maten - at den sjuke må få eit fornuftig forhold til det igjen - men årsakene ligger vel sjelden i mat/figur/idealer men snarere i den enkeltes problemer på andre fronter. f.eks ved anoreksi har eg inntrykk av at sjukdommen ofte kjem som eit uttrykk for behov for kontroll, dersom den sjuke føler at han/ho ikkje har kontroll over sitt eige liv.

men når problemene blir så store at det blir synlig for andre, vil den sjuke gjerne ha blitt SÅ oppslukt av å tenke på matinntak og figur/vekt at det er vanskelig å få henne til å sjølv leite etter linken mellom sf'en og dei problemene som har vært med på å utløse sjukdommen.

og ho vil måtte kjempe mot tendensen til å tenke "sf-tanker" i årevis framover - også etter at ho er blitt "frisk".

øh..blablabla...eg seier jo egentlig ikkje noko som er til nytte for deg no, mht kva du skal gjere....*tenke hardt*

ho blir sur hvis du nevner det, ja? .....ja...det er jo ikkje så rart - ho føler vel at ho har funne ein måte å ha kontroll på, og man liker sjelden at andre prøver å "rive ned" logikken man har funne, sjølv om den er heilt feil.

kanskje eit viktig skyts er å fortelle henne at det ho driver på med, er ein utrolig effektiv måte å ødelegge forbrenninga på, og vil være med på å gjere det umulig for henne å holde seg normalvektig om få år? mange som har hatt sf sliter med overvekt etterpå, fordi kroppens egne systemer er blitt fucka opp. spør henne om ho har lyst til å være overvektig når ho er 25....for det er det ho kjem til å bli når ho tukler med kroppen på den måten.

ein annan ting kan være å prate om fortid, for å gi henne ein mulighet til å snakke om evt problemer ho har/har hatt - som kan være årsaker til dette. som nær veninne har du jo veldig gode muligheter til å hjelpe henne til å oppdage sammenhenger i livet sitt.

hm...eg kjem ikkje på meir nyttig. sorry at eg glefsa sånn, men eg hadde meint det om det faktisk var ei vanlig dagbok det var snakk om!

[Gjest ikke undertegnet]

ah - skjønner bedre om det ikkje var ei dagbok - men så lenge du kalte det for det, så hadde eg ikkje anna å forholde meg til. eg veit eg var krass, eg var det med vitende og vilje.

det lille eg veit om sf prøvde eg likevel å formidle, eg har inntrykk av at det er blant dei vanskeligste mentale lidelsene å forholde seg til, fordi årsakssammenhengene er så vanskelige å finne. det er lett å fokusere på maten - at den sjuke må få eit fornuftig forhold til det igjen - men årsakene ligger vel sjelden i mat/figur/idealer men snarere i den enkeltes problemer på andre fronter. f.eks ved anoreksi har eg inntrykk av at sjukdommen ofte kjem som eit uttrykk for behov for kontroll, dersom den sjuke føler at han/ho ikkje har kontroll over sitt eige liv.

men når problemene blir så store at det blir synlig for andre, vil den sjuke gjerne ha blitt SÅ oppslukt av å tenke på matinntak og figur/vekt at det er vanskelig å få henne til å sjølv leite etter linken mellom sf'en og dei problemene som har vært med på å utløse sjukdommen.

og ho vil måtte kjempe mot tendensen til å tenke "sf-tanker" i årevis framover - også etter at ho er blitt "frisk".

øh..blablabla...eg seier jo egentlig ikkje noko som er til nytte for deg no, mht kva du skal gjere....*tenke hardt*

ho blir sur hvis du nevner det, ja? .....ja...det er jo ikkje så rart - ho føler vel at ho har funne ein måte å ha kontroll på, og man liker sjelden at andre prøver å "rive ned" logikken man har funne, sjølv om den er heilt feil.

kanskje eit viktig skyts er å fortelle henne at det ho driver på med, er ein utrolig effektiv måte å ødelegge forbrenninga på, og vil være med på å gjere det umulig for henne å holde seg normalvektig om få år? mange som har hatt sf sliter med overvekt etterpå, fordi kroppens egne systemer er blitt fucka opp. spør henne om ho har lyst til å være overvektig når ho er 25....for det er det ho kjem til å bli når ho tukler med kroppen på den måten.

ein annan ting kan være å prate om fortid, for å gi henne ein mulighet til å snakke om evt problemer ho har/har hatt - som kan være årsaker til dette. som nær veninne har du jo veldig gode muligheter til å hjelpe henne til å oppdage sammenhenger i livet sitt.

hm...eg kjem ikkje på meir nyttig. sorry at eg glefsa sånn, men eg hadde meint det om det faktisk var ei vanlig dagbok det var snakk om!

takk for mangen fine svar der=)

tenkte jeg skulle snakke om mor og far om det, men når jeg ikke en gang tør å si det til dem så kan jeg tenke meg hvordan det vil være for venninen min..

[neuni]

takk for mangen fine svar der=)

tenkte jeg skulle snakke om mor og far om det, men når jeg ikke en gang tør å si det til dem så kan jeg tenke meg hvordan det vil være for venninen min..

no er jo foreldre like forskjellige som andre folk (!? hehe), men du som kjenner dine, kan sikkert forestille deg åssen dei vil reagere om du snakker med dei. hvis du trur dei vil gå i taket og sette himmel og jord i bevegelse, så er det kanskje ikkje tingen å snakke med dei. men dersom du trur dei vil kunne ta det rolig (om ikkje med ein gang, så etter ei lita stund), så er det ein god idé. dersom dei har gode råd eller ideer, så er det jo verdt det.

egentlig burde veninna di få terapi, men da må ho jo ville det sjølv. eg kan love deg at det er ein god følelse og lettelse når ein plaga venn kjem i behandling hos fagfolk! slike ting er ofte for store og tunge til at man kan "ta unna for det" som venn. så ikkje nøl med å snakke med nokon andre dersom du føler det er for tungt å bære aleine!

håper det heile ordner seg på best mulig måte!

[Gjest anopsyk]

for det første: forum for spiseforstyrrelser er stengt, man kan lese gamle innlegg, det er alt.

så til saken.

uhm....du har satt deg sjølv i ei fin knipe...fordi du ikkje har vært særlig smart. du KUNNE blitt ein fin støtte for veninna di som tydeligvis lider av bulimi eller tvangsspising, men fordi du var dum nok til å lese i dagboka hennes, så spørs det. hvis du forteller henne det, vil ho ikkje stole på deg. hvis du ikkje forteller det, vil du ha konstant dårlig samvittighet - og åssen skal du forklare at du veit det du veit? med andre ord: du har vært ein dust. man leser ikkje andres dagbøker, sjølv om man er aldri så bekymra for dei.

veninna di trenger terapi for å bli frisk. det er ein lang historie å bli frisk av sf (spiseforstyrrelse). spørsmålet er om ho vil innsjå at ho er sjuk - dei fleste med sf gjer ikkje det, fordi vrangforestillingene har tatt over - vrangforestillingene som forteller den sjuke at han/ho må bli tynn for å __________ (fyll ut med kvasomhelst).

eg har igrunnen ikkje så mykje kunnskap om sf (anna enn min private, men bestemte, oppfatning av at det er å regne som ein psykose) - det er nok mykje meir nyttig å finne ved å søke på nettet, og lese i sf-forumet her.

kva du skal gjere når du har bært deg så klønete ad, kan eg egentlig ikkje sei noko klokt om, anna enn at "jaja, så lærte du kanskje å holde nesa di unna andres private saker"...?

Neuni skrev:

eg har igrunnen ikkje så mykje kunnskap om sf (anna enn min private, men bestemte, oppfatning av at det er å regne som ein psykose)

Hei, akkurat det sier min psykiater også. Så da er du ikke alene om å tro det

Vet ikke helt hva jeg mener om det selv, men det er en annen sak

[neuni]

Neuni skrev:

eg har igrunnen ikkje så mykje kunnskap om sf (anna enn min private, men bestemte, oppfatning av at det er å regne som ein psykose)

Hei, akkurat det sier min psykiater også. Så da er du ikke alene om å tro det

Vet ikke helt hva jeg mener om det selv, men det er en annen sak

godt å høre at eg har fagfolk i ryggen på den, da!