Til hundehaterne

[frosken]

Ser at det er mange med mye uvilje mot hunder her... I den forbindelse har jeg lyst til å si noe om hvilken utrolig hjelp mange blinde og andre funksjonshemmede har av hunder, se f.eks. her: http://www.servicehund.no/html/index2.html

Det er gjort undersøkelser i USA som viser at enslige med hund har lenger levetid og bedre helse generelt sett enn ikke-hundeeiere.

Det er også gjort undersøkelser som har vist at det til og med er ufarlig mht hygiene å ta hunder inn på postoperative avdelinger - men i følge kirurgen som fortalte oss det anså han det som håpløst å få en sykepleier til å innse det...*s*

Vi har en hund som trykker på trygghetsalarm når mannen min får epilepsianfall - og hunden har betydd utrolig mye for min manns hverdag! Til og med jeg som tidligere var ganske uinteressert i hunder har blitt litt hekta - og det eneste jeg har å utsette på dyret er at han har fått det for seg at lenestolen min ligner på senga hans:-( I hvertfall etter at jeg har gått og lagt meg...

Det er litt skremmende å se at enkelte synes det er greit å skyte hunder som er løse - hvordan kan man vite at det ikke er en hjelpehund som har stukket av? Selv om disse hundene er svært godt trente, så er de ikke feilfrie (akkurat som andre vesener...)!

[Sør]

Hei Frosken,

Det er vel ingen her som "hater hunder" (?), og langt mindre som har "noe imot" den type hunder du der snakker om.

Poenget med det jeg personlig skrev var at hundeeierene må ta ansvar for dyrene sine, og det inkluderer selvsagt å beskytte barn mot å bli bitt, selv om det er barnene som gjør "noe dumt".

Det er det samme når jeg kjører - jeg er ansvarlig for ikke å kjøre ned en 3 åring som leker på motorveien, selv om han åpenbart ikke skulle vært der.

Håper alt er vel med deg.

*klem*

[musikeren]

Jeg vokste opp med bikkjer, og for meg er ei bikkje så nærme du kan komme et fullverdig familiemedlem. Og at bikkjer betyr enormt som hjelpehunder, og ellers som selskap for mange som er aleine, er helt sikkert. Jeg trur også at barn har godt av å vokse opp med bikkje i familien. Jeg har ikke bikkje nå lenger, rett og slett fordi jeg ikke har tid nok. Driver med enkelte ting som gjør at jeg ikke kan være avhengig av å måtte hjem igjen hele tida, innen ei viss tid. Men jeg savner det, det er helt sikkert:-) En koselig liten bullmastiff hadde vært fint selskap:-)

[SierDuDet]

Det er da vel ingen som hater hunder?

På fredag satt jeg på med en kompis i det han skvatt til, og vrengte bilen ut i motsatt fil, for å unngå å kjøre på en liten hund som tuslet over veien.

Som jeg sa til han etterpå, og det mente jeg: Han burde heller kjørt den ned! Hvorfor? Fordi det var glatt og den refleksen hans som var å vrenge bilen over i motsatt fil, kunne gitt oss store problemer dersom det faktisk hadde kommet møtende trafikk rundt neste sving.

Er jeg en hundehater av den grunn?

[Gjest appendix]

Jeg ELSKER hunder. Stort sett alle raser.

Dessverre må jeg si at jeg ikke umiddelbart har samme varme følelser for alle hundeeiere.

Det er hundeeiernes egen skyld at vi får imot bikkja deres! Husk det.

Akkurat som at det ikke er det uoppdragne barnets skyld når ingen voksne tåler det. Det er foreldrenes skyld.

[Kat-1]

Hei!

Jeg har to hunder, hadde ikke klart meg uten. De er kjempe flinke begge to. De liker å sortere søpla mi, potte om plantene mine, lager store blomster bed på plena, rer opp senga mi og rydder i papirene mine...

De er også hunder etter vitenskap. De har lest opp et lexikon, et atlas og en bibel...

De er rett og slett unike, og jeg elsker dem. =)

Venlig hilsen

[mrxx]

Jeg er ingen hundehater, men jeg kunne ikke tenkt meg å ha hund selv. De kan rote, bjeffe så naboen blir fly forbannet, de pisser overalt og driter så du må fly etter med en pose for å pynte opp igjen. Det er hår overalt og en hund lukter IKKE godt.

Ikke nok med dette, de må følges ut både morgen og kveld og det er som å ha ett barn i huset som aldri blir voksent, de må stadig oppdra dem og si ikke gjør ditt og ikke gjør datt.

Alt dreier seg om hunden, hundeiere har nesten ikke tid til andre interesser, fordi den skal mates følges ut, kan ikke være alene over lang tid, osv, osv.

De må passes på i årevis og det ender opp med at man kjøper bil til hunden (stasjonsvogn).

I tillegg tror alle hundeeiere at akkurat min hund er sååå rolig og snill, det finnes ikke sniller hund og alle er såå veldressert.

Vet ikke hvor mange jeg har snakket med som sier dette om hunden sin og det første som skjer når jeg kommer på besøk er at den hopper rett på meg. Sa jeg veldressert?

Det verste jeg vet er hunder som skal hoppe på meg og sier klart i fra til eieren når det skjer.

Nei, akkurat dette gidder jeg ikke å dra på meg, men jeg forstå veldig godt at man blir glad i dem. Jeg vet selv at jeg hadde blitt veldig glad i hunden hvis jeg hadde en, men jeg kunne ikke tenkt meg alt dette arbeidet.

De får skaffe seg hund de som vil og jeg ser helt klart nyttet av dem, både som hjelpere og som selskap, men jeg klarer meg helt fint uten:-)

[Gjest lassi]

Jeg vokste opp med bikkjer, og for meg er ei bikkje så nærme du kan komme et fullverdig familiemedlem. Og at bikkjer betyr enormt som hjelpehunder, og ellers som selskap for mange som er aleine, er helt sikkert. Jeg trur også at barn har godt av å vokse opp med bikkje i familien. Jeg har ikke bikkje nå lenger, rett og slett fordi jeg ikke har tid nok. Driver med enkelte ting som gjør at jeg ikke kan være avhengig av å måtte hjem igjen hele tida, innen ei viss tid. Men jeg savner det, det er helt sikkert:-) En koselig liten bullmastiff hadde vært fint selskap:-)

*elsker hunder* Men det er fryktelig tungt og miste dem,synd de lever så altfor kort tid!