Udugelige politikere...

[conan]

...her er et par eksempler:

Strømkrisen: Det er greit at prisen stiger pga av tilbuds og etterspørselsforholdene, og det er greit at man har privatisert produksjonen og salget av strøm. Da blir prisutslagene en naturlig konsekvens av politiske valg man har tatt.

Men, når man først har tatt disse valgene, så må en ta konsekvensene av dem, og der svikter det totalt på følgende områder:

Utbygging av ny produksjonskapasitet for å møte den stigende etterspørselen etter kraft. Politikerne som sitter på konsesjonene har sagt tvert nei til alle utbyggingssøknader som har kommet siden elmarkedet ble liberalisert, både for vannkraft og annet. Politikerne er derfor ansvarlig for prissjokket gjennom å ikke besørge en av de viktigste forutsetningene for at man som samfunn skal tjene på "fri konkurranse" modellen, nemlig etableringsfrihet. Man har sagt A, men vil ikke si B og resultatet blir lett det verste fra to verdener....

I samme gate har de også sittet og sett på at kapasiteten i nettet et blitt sprengt. Infrastrukturen er fortsatt delvis politisk styrt, og utbyggingen på dette området har heller ikke fulgt med i økningen av forbruket. Dette gjør at vi nå for det fjerde året på rad står ovenfor mulgiheten for rasjonering av strøm ( tidligere år har det vært fordi selve nettet har risikert å kollapse, i år har man i tillegg mulighet for at man ikke har strøm nok). Likefullt har det ikke skjedd noe, og importkapasiteten er heller ikke betydelig økt de siste årene, mye fordi det innenlandske strømnettet ikke tåler belastningen.

Dette er et ansvar Stensnæs & co på ingen måte kan skyve over på værgudene..

Fengselskapasitet: Den viktigste forutsetningen for demokratiet og samfunnet vårt, er rettstaten, og at alle institusjoner som må til å for å bevare den, er fungerende og dimensjonert for oppgavene en står ovenfor. Her gjelder i høyeste grad prinsippet om at ingen lenke er sterkere enn sitt svakeste ledd, og kanskje det svakeste leddet nå, er kapasiteten i avstraffingsleddet eller fengselsvesenet. Mangelen på celler, både for varetektsfanger og dømte er en skandale, og undergraver den viktigste forutsetningen for et fungerende samfunn. Vår sittende justisminister slet med denne saken i Bondevik 1, og det var ikke måte på hvor alvorlig dette ble tatt. Nå er det gått noen år, og ingenting er skjedd. Problemet er bare større enn noen gang og Dørum gjør ikke jobben sin.

Det graverende er at dette et superviktige ting for Norge som samfunn, for hver og en av oss i vår hverdag og hvordan livene våre er, og det er forhold det utviklingen virker over lang tid (helt til strikken ryker..) og fordrer den langsiktighet som bør være Stortingets og regjeringes fremste ansvar å ivareta.

Men, så svikter rikspolitikerne sine viktigste oppgaver og velger heller å bruke tiden sin på rusbrus og verdikommisjoner, når de har visst om statusen for disse to eksemplene i åresvis uten å gjøre noe...

Dét er en skam!

[conan]

Ein straum av sympati .

Frå vår korrespondent: Are Kalvø

BAGDAD (Alle): Nyheitene om dei norske straumprisane har sendt

sjokkbølgjer gjennom heile det irakiske samfunnet dei siste vekene.

Alle er prega av det dei har sett og høyrt. Bilda frå Norge har fått

vaksne menn til å gråte og kvinner og barn til å fortvile. Ingen kan

stille seg likegyldige til fjernsynsreportasjane om nordmenn som må

reise til Syden fordi dei ikkje klarer å betale straumrekninga.

Overalt i landet kan ein merke at noko har skjedd, at noko er annleis.

Det er som om det har komme eit alvor inn i alle folks liv.

Når ungane klagar på eit eller anna, seier foreldra: - Tenk på ungane

i Norge. Så blir det ikkje meir klaging den dagen.

FNs våpeninspektørar fortel at dei stadig oftare blir møtt av

skuldertrekk. - Berre leit i veg, skal ei irakisk vakt ha sagt til ein

av FNs representantar seinast i går. - Berre leit, dersom du synest

dette er så veldig viktig å halde på med i ei tid då det er kaldt på

Austlandet i Norge.

Mange stikk til FN-inspektørane små oppmuntringshelsingar, varmeputer,

månestøvlar, fyrstikkesker og liknande som dei ber inspektørane ta med

seg ut av landet og gi til dei nordmennene dei møter i FN.

Fleire stader har folk gått saman for å hjelpe nordmennene. Ulltepper

som har komme med lastebilar frå Norge blir no sendt i retur.

- Vi kan ikkje berre sitte og sjå på at familiar i Norge må fyre med

ved, seier ein talsmann for ei av aksjonsgruppene.

I eit støttebrev til statsminister Kjell Magne Bondevik underteikna av

fleire hundre tusen irakarar heiter det:

«Våre tankar er hos deg og ditt folk desse tunge dagane og vekene.

Våre hjerte bankar for deg og ditt folk. Ikkje bry deg om desse som

kritiserer deg og plagar deg med spørsmål og krig og FN i stunder som

desse.

Du har då nok som det er. Vi tok til oss dine ord om mobbing i nyttårstalen

som blei overført på storskjerm her. Så ikkje bry deg om mobbarane. Du har

nok å tenke på.

Så kan andre tenke på dette med krig og FN. Vi les norske aviser her

nede,vi ser norsk TV, vi veit kva som er viktigast for dykk akkurat no.

Hald ut! Og hels Einar Steensnæs og fortel han at han sikkert gjer sitt

beste.»

Enorme bilde av Einar Steensnæs og Kjell Magne Bondevik som med

myndige miner skrur av lysbrytarar, har begynt å dukke opp på veggar rundt

om

kring i Bagdad. Folk ser med respekt opp på bilda når dei går forbi.

Ei meiningsmåling offentliggjort på irakisk fjernsyn i går viste at 99,9

prosent meinte den norske regjeringa gjer ein god jobb. Andre store

bilde og veggmåleri viser hjelpelause nordmenn med bedande auge på

upersonlige strender i Sør-Europa. Nordmennene ser ut over Middelhavet

og tenker på vassmangelen der heime.

Støtten frå Irak varmar. Men er det nok?