Jeg forbanner den dagen jeg ble far

[Zirine]

>>Det er direkte frekt av dere å trekke slike konklusjoner på grunnlag av det han har sagt. Hva dine venner gjør og sier Ulv, det er en sak - det er ikke nødvendigvis retningsgivende for andre fedre.

Det var ikke det jeg mente eller skrev. De er i samme situasjon, og noen jeg kjenner har det verre økonomisk. Man kan sammenligne personer i samme situasjon og man kan lære av dem. Foreningen to foreldre er et godt forslag. Noen trenger et spark bak, mens andre trenger hjelp.

>>Forsøk nå heller å få han til å finne løsninger istedenfor å kaste dere over fyren og beskylde han for ting dere ikke engang vet er tilfelle.

Vi er her for å si vår mening, og han leser det vi skriver og kan supplere hvis han vil, jeg ønsker ikke å være uimotsagt. Tar feil gjør jeg også, f eks gang i 1963, da tok jeg feil gitt :-)

"Det var ikke det jeg mente eller skrev. De er i samme situasjon, og noen jeg kjenner har det verre økonomisk. Man kan sammenligne personer i samme situasjon og man kan lære av dem. Foreningen to foreldre er et godt forslag. Noen trenger et spark bak, mens andre trenger hjelp."

Det sier du - samtidig så insinuerer du at han er av samme type som dine venner - prioriterer video og biler fremfor ungene. Det ligger mellom linjene og ulmer - og fyfaen så sårende det må være hvis så ikke er tilfelle. Du sparker ut i blinde - kanskje treffer du, kanskje ikke. Det virker så utrolig ondskapsfullt - og jeg har aldri en følelse av at du virkelig ønsker å gi fyren noen råd.

Klart han kan lære av andre, men ikke av ondskapsfulle insinueringer som heller bidrar til større frustrasjon og følelse av håpløshet.

"Vi er her for å si vår mening, og han leser det vi skriver og kan supplere hvis han vil, jeg ønsker ikke å være uimotsagt. Tar feil gjør jeg også, f eks gang i 1963, da tok jeg feil gitt :-) "

Jeg vil ikke hindre deg i å si din mening. Du har ofte kloke tilbakemeldinger å komme med, men i denne saken synes jeg dine "råd" heller har vært sårende konklusjoner - basert på ... ingenting.

[Ulv I Faarikaal]

Jeg reagerte veldig på overskriften hans. Den sier mye om hans syn på sønnen som er helt uskyldig oppe i det hele. Det gjør meg ganske enkelt forbannet!

Et par stykker har skreket til meg: "Hva skal jeg gjøre, ? Dette er umulig !" Forbanner unger, kjerring, svigersen og myndigheter så gnistene spruter, griner litt og et par dager etter ser det ikke så galt ut likevel. Når man har undersøkt alle muligheter og fått litt hjelp til å tenke og planlegge, ordner sakene seg.

At man ikke har plass til en gjesteseng f eks, er ikke riktig. Jeg hadde 35 kvm, og har hatt gjest til overnatting på feltseng noen ganger. Går greit en natt eller to.

[naiv]

Jada, jeg ser fram til det.

Jeg må selge leiligheten jeg bor i, gå på leiemarkedet og betale nesten 4000 i bidrag til en familie som har det tredobbelte av inntekten min.

Pappa blir liksom en stor helt når han ikke har råd til å ha tv engang. Langt mindre enn en datamaskin.(Er innom jobben nå).

Men det beste av alt: Vi prøver å ha det ok med saft og grandis, selv om vi ikke kan reise på ferie sammen.

Men, når jeg vinner i Lotto, da....!

Jeg kan trøste deg med at unger setter fremdeles pris på menneskelig engasjement og kontakt. Særlig fra foreldrene. Jeg har personlig sett triste barn med flott utstyrt hjem, men med lite kontakt med foreldrene.

Fattig er den som kun tilbyr flotte leker. Kanskje du er den som kan introdusere ham for bøker (lån på bibliotek). Fremdeles liker ungene best ekte menneskelig kontakt, ikke substitutter

Prøv å se litt positivt på det, og overfør dette til sønnen din. Du vil få mangfold igjen.

Lykke til!

.

[Zirine]

Jeg reagerte veldig på overskriften hans. Den sier mye om hans syn på sønnen som er helt uskyldig oppe i det hele. Det gjør meg ganske enkelt forbannet!

Jeg har også forbannet den dagen jeg ble mor. Jeg har forbannet den dagen jeg giftet meg. Jeg har forbannet den dagen jeg gjorde ditt... jeg har forbannet den dagen jeg gjorde datt.

Gi nå for faen folk rom for å blåse ut. Alle vet at et utbrudd nødvendigvis ikke er sannheten - det er et uttrykk for hva vi føler der og da - et uttrykk for håpløshet og frustrasjon.

Hvor mange folk har du ønsket langt inni svarteste helvete opp gjennom tidene - ikke høyt med ord, men inni deg eller via tekst? Nei, selvfølgelig ikke din kjære og eksemplariske ektemann, og herregud nei - selvfølgelig ikke barna dine, hva? Du er alltid rolig og kontrollert - du har aldri vært presset opp i et hjørne verken følelsesmessig eller økonomisk, du har aldri følt at livet ditt holdt på å falle i ruiner ... Du er fylt med kjærlighet og optimisme til enhver tid - aldri sorg, handlingslammelse, frustrasjon og tap.

Ære være deg naiv, men det går da ann å FORSØKE å forstå andre mennesker.

[Ulv I Faarikaal]

"Det var ikke det jeg mente eller skrev. De er i samme situasjon, og noen jeg kjenner har det verre økonomisk. Man kan sammenligne personer i samme situasjon og man kan lære av dem. Foreningen to foreldre er et godt forslag. Noen trenger et spark bak, mens andre trenger hjelp."

Det sier du - samtidig så insinuerer du at han er av samme type som dine venner - prioriterer video og biler fremfor ungene. Det ligger mellom linjene og ulmer - og fyfaen så sårende det må være hvis så ikke er tilfelle. Du sparker ut i blinde - kanskje treffer du, kanskje ikke. Det virker så utrolig ondskapsfullt - og jeg har aldri en følelse av at du virkelig ønsker å gi fyren noen råd.

Klart han kan lære av andre, men ikke av ondskapsfulle insinueringer som heller bidrar til større frustrasjon og følelse av håpløshet.

"Vi er her for å si vår mening, og han leser det vi skriver og kan supplere hvis han vil, jeg ønsker ikke å være uimotsagt. Tar feil gjør jeg også, f eks gang i 1963, da tok jeg feil gitt :-) "

Jeg vil ikke hindre deg i å si din mening. Du har ofte kloke tilbakemeldinger å komme med, men i denne saken synes jeg dine "råd" heller har vært sårende konklusjoner - basert på ... ingenting.

Du tar feil, men det er greit. Det var ikke det jeg mente eller skrev. Vær snill og hold deg til sak, ikke person.

Ondskap er ikke min greie.

Jeg er ingen moder Theresa, og får ikke tårer i øynene når jeg leser om fortvilte skjebner, men har heller en mer praktisk vinkling.

Syns jeg leste at man skal være løsningorientert, det er ikke du nå.

Ikke les mellom linjer, _spør_ heller, så slipper vi misforståelser. Du trekker selv konklusjoner om meg og min mening på null grunnlag.

Ofte sier jeg: "Slutt å grin, forklar problemet !"

[Zirine]

Du tar feil, men det er greit. Det var ikke det jeg mente eller skrev. Vær snill og hold deg til sak, ikke person.

Ondskap er ikke min greie.

Jeg er ingen moder Theresa, og får ikke tårer i øynene når jeg leser om fortvilte skjebner, men har heller en mer praktisk vinkling.

Syns jeg leste at man skal være løsningorientert, det er ikke du nå.

Ikke les mellom linjer, _spør_ heller, så slipper vi misforståelser. Du trekker selv konklusjoner om meg og min mening på null grunnlag.

Ofte sier jeg: "Slutt å grin, forklar problemet !"

Når jeg sier at dine insinueringer kan virke ondskapsfulle og sårende så holder jeg meg til sak. Du kommer med eksempler på hva dine venner har gjort, hva dine venner har brukt penger på istedenfor til barna og du konkluderer med at selvfølgelig har han plass til en ekstra seng - herregud, skulle bare mangle.

I og med at du er en person som sitter å skriver dette, så må jeg nødvendigvis blande person og sak, ikke sant? Men jeg kommentere det du har skrevet i innleggene dine.

Mener du at dine innlegg om dine venners økonomiske situasjon, dine venners bil og dine venners bruk av penger på videospill til barna har vært nyttige for tønne å vite om - javell - deg om det. Jeg synes du du har insinuert på høyt plan her .... og jeg synes det er frekt.

Du sier jeg tar feil. Mulig det - men det var slik jeg oppfattet innlegget - ergo, jeg tar ikke feil i hvordan JEG oppfattet det. Men jeg godtar selvfølgelig at du sier at det ikke var det du mente å skrive ....

... og føler dermed ikke for å diskutere dette videre ...

[Ulv I Faarikaal]

Når jeg sier at dine insinueringer kan virke ondskapsfulle og sårende så holder jeg meg til sak. Du kommer med eksempler på hva dine venner har gjort, hva dine venner har brukt penger på istedenfor til barna og du konkluderer med at selvfølgelig har han plass til en ekstra seng - herregud, skulle bare mangle.

I og med at du er en person som sitter å skriver dette, så må jeg nødvendigvis blande person og sak, ikke sant? Men jeg kommentere det du har skrevet i innleggene dine.

Mener du at dine innlegg om dine venners økonomiske situasjon, dine venners bil og dine venners bruk av penger på videospill til barna har vært nyttige for tønne å vite om - javell - deg om det. Jeg synes du du har insinuert på høyt plan her .... og jeg synes det er frekt.

Du sier jeg tar feil. Mulig det - men det var slik jeg oppfattet innlegget - ergo, jeg tar ikke feil i hvordan JEG oppfattet det. Men jeg godtar selvfølgelig at du sier at det ikke var det du mente å skrive ....

... og føler dermed ikke for å diskutere dette videre ...

Når du ikke spør meg, får du ikke svar, og gjetter du feil retter jeg ikke på deg. Ellers blir det for komplisert.

Jeg forstår at vi ikke kommer noen vei.

Trøst deg med at jeg hjelper mine så godt jeg kan, selv om du ikke tror det. Jeg hjelper best ved å være rolig og få orden på hva det gjelder. Å være med å grine hjelper ikke.

[terningkast6]

Vet du hva, nå har jeg lest nedover tråden, og sett på alle de vikarierende argumentene du har for å ikke ha samvær med ditt eget barn. Jeg synes ikke de holder mål i det hele tatt, og det som irriterer deg nå er at denne likegyldigheten du har til eget avkom nå faktisk koster deg i krone og øre!

Hvis du virkelig hadde ønsket samvær med ditt barn så hadde du funnet på løsninger. En madrass på gulvet og en ekstra dyne og pute er alt som skal til. Det er viljen det kommer an på.

[Ulv I Faarikaal]

Når jeg sier at dine insinueringer kan virke ondskapsfulle og sårende så holder jeg meg til sak. Du kommer med eksempler på hva dine venner har gjort, hva dine venner har brukt penger på istedenfor til barna og du konkluderer med at selvfølgelig har han plass til en ekstra seng - herregud, skulle bare mangle.

I og med at du er en person som sitter å skriver dette, så må jeg nødvendigvis blande person og sak, ikke sant? Men jeg kommentere det du har skrevet i innleggene dine.

Mener du at dine innlegg om dine venners økonomiske situasjon, dine venners bil og dine venners bruk av penger på videospill til barna har vært nyttige for tønne å vite om - javell - deg om det. Jeg synes du du har insinuert på høyt plan her .... og jeg synes det er frekt.

Du sier jeg tar feil. Mulig det - men det var slik jeg oppfattet innlegget - ergo, jeg tar ikke feil i hvordan JEG oppfattet det. Men jeg godtar selvfølgelig at du sier at det ikke var det du mente å skrive ....

... og føler dermed ikke for å diskutere dette videre ...

Dessuten var det til naiv.

[Gjest tønne]

Vet du hva, nå har jeg lest nedover tråden, og sett på alle de vikarierende argumentene du har for å ikke ha samvær med ditt eget barn. Jeg synes ikke de holder mål i det hele tatt, og det som irriterer deg nå er at denne likegyldigheten du har til eget avkom nå faktisk koster deg i krone og øre!

Hvis du virkelig hadde ønsket samvær med ditt barn så hadde du funnet på løsninger. En madrass på gulvet og en ekstra dyne og pute er alt som skal til. Det er viljen det kommer an på.

Hvis du har lest godt nok, så finner du at jeg har samvær.

Men barnet overnatter ikke, siden det er litt dårlig plass.

Eller er ikke samværet godt nok, siden barnet ikke overnatter?

[naiv]

Jeg har også forbannet den dagen jeg ble mor. Jeg har forbannet den dagen jeg giftet meg. Jeg har forbannet den dagen jeg gjorde ditt... jeg har forbannet den dagen jeg gjorde datt.

Gi nå for faen folk rom for å blåse ut. Alle vet at et utbrudd nødvendigvis ikke er sannheten - det er et uttrykk for hva vi føler der og da - et uttrykk for håpløshet og frustrasjon.

Hvor mange folk har du ønsket langt inni svarteste helvete opp gjennom tidene - ikke høyt med ord, men inni deg eller via tekst? Nei, selvfølgelig ikke din kjære og eksemplariske ektemann, og herregud nei - selvfølgelig ikke barna dine, hva? Du er alltid rolig og kontrollert - du har aldri vært presset opp i et hjørne verken følelsesmessig eller økonomisk, du har aldri følt at livet ditt holdt på å falle i ruiner ... Du er fylt med kjærlighet og optimisme til enhver tid - aldri sorg, handlingslammelse, frustrasjon og tap.

Ære være deg naiv, men det går da ann å FORSØKE å forstå andre mennesker.

Jeg har et voldsomt temperament - jeg har forbannet det meste - i kraftige ordelag også. Jeg er ingen engel eller forbilde. Men aldri, jeg mener aldri, så har jeg forbannet den dagen jeg ble mor.

Vi har ikke bestandig hatt mye penger å rutte med, men ungene har kommet først. De har ikke spurt om å bli født. Dessuten som jeg skrev til "tønne"; unger trenger først og fremst at foreldrene engasjerer seg i dem, at de føler at foreldrene er glad i dem og bryr seg om dem. De blir ikke nødvendigvis bedre og gladere av masse tv-spill og pc.

Jeg har så gamle unger nå at jeg får tilbakespill. Jeg var en streng mor,og tok ofte upopulære avgjørelser, men jeg orket å ta den belastningen det var.

Det er både jeg og ungene glad for nå.

[Dorthe]

Jada, jeg ser fram til det.

Jeg må selge leiligheten jeg bor i, gå på leiemarkedet og betale nesten 4000 i bidrag til en familie som har det tredobbelte av inntekten min.

Pappa blir liksom en stor helt når han ikke har råd til å ha tv engang. Langt mindre enn en datamaskin.(Er innom jobben nå).

Men det beste av alt: Vi prøver å ha det ok med saft og grandis, selv om vi ikke kan reise på ferie sammen.

Men, når jeg vinner i Lotto, da....!

Dette er tull. Hvis du vil kan du ha ungen til overnatting selv om du har liten plass.

Hva med en madrass på kjøkkenet? Den eldste min sover på sofaen i stua akkurat nå for han har perm og jeg har ikke plass.

[Dorthe]

Har samvær. Er pappa.

Betaler mer enn gjerne 2200, men ikke 3800.

Beløpet står på omregningsskjemaet jeg fikk. Jeg har ringt sentralen og joda, det stemmer det, sier de.

Så da stemmer det vel.

Dette er bare en foreløpig utregning. Det er ikke sikkert det blir bidraget. Sa trygdekontoret til meg. Sjekk summene og se at de stemmer med din inntekt nå.

[Zirine]

Jeg har et voldsomt temperament - jeg har forbannet det meste - i kraftige ordelag også. Jeg er ingen engel eller forbilde. Men aldri, jeg mener aldri, så har jeg forbannet den dagen jeg ble mor.

Vi har ikke bestandig hatt mye penger å rutte med, men ungene har kommet først. De har ikke spurt om å bli født. Dessuten som jeg skrev til "tønne"; unger trenger først og fremst at foreldrene engasjerer seg i dem, at de føler at foreldrene er glad i dem og bryr seg om dem. De blir ikke nødvendigvis bedre og gladere av masse tv-spill og pc.

Jeg har så gamle unger nå at jeg får tilbakespill. Jeg var en streng mor,og tok ofte upopulære avgjørelser, men jeg orket å ta den belastningen det var.

Det er både jeg og ungene glad for nå.

Jeg er enig i alt du sier og hvordan du tenker. Poenget mitt er bare at det hender vi tenker ting vi slettes ikke mener. Noen ganger er vi irrasjonelle vesen, og de fleste av oss har noen ganger i livet skammet oss over vår egoisme, vår trangsynthet, vår mangel på respekt ... for livet og for andre mennesker.

Men det er menneskelig å trå feil - det er menneskelig å ikke vite hva man skal gjøre og alt føles håpløst ...

Personlig kan jeg ikke huske at jeg har forbannet den dagen jeg ble mor - men jeg har sikkert gjort det men jeg HAR forbannet andre ting - og mistet det. Familiemedlemmer. Jeg sa til min bror, da jeg var 12 år, at jeg hatet han og at jeg aldri ville se han igjen. Det gjorde jeg heller ikke. Han døde på Tromsø sykehus 1 uke etterpå uten at jeg fikk bedt om unnskyldning eller sagt farvel.

Klart slike ting setter spor - og selvfølgelig påvirker det mitt forhold til andre mennesker. Jeg er temperamentsfull også i dag, men sier sjeldent eller aldri ting til andre mennsker som jeg ikke mener eller kan stå for.

Poenget mitt her er imidlertid at det MÅ da være mulig å se gjennom fingrene med et utsagn som så tydelig er preget av oppgitthet og frustrasjon. Du kan velge å tro at han gir faen i ungene sine pga den overskriften - eller du kan anta at dette er en spissformulering - for å illustrere hvordan han føler det.

Han er nok ikke den eneste som har forbannet det å ha blitt foreldre. Jeg kan tenke meg at mennesker som av en eller annen grunn ikke kan tilby sine barn verken omsorg, tilhørighet, økonomisk trygghet - av ulike grunner - kan føle det samme. Familier i krig, familier i fattigdom, familier som er sosialt utstøtt etc. Hadde de ikke hatt barn så hadde de heller ikke trengt å sett på at de led - at de ikke kunne gi dem det de så åpenbart trengte. Jeg snakker IKKE om tønne her - bare at jeg kan forstå dette i enkelte situasjoner. Depresjon gjør heller ikke ting bedre ...

At barn ikke blir lykkelig av materielle ting, men trenger nærhet, omsorg osv er innlysende. At det å være foreldre innebærer å ta upopulære avgjørelser er jeg heller ikke uenig i.

Jeg etterlyser bare at vi kan gi hverandre litt rom - rom til å få lufte frustrasjonen, sinne og sorgen - uten å bli halshugd.

Ok?

Jeg tror vel egentlig vi er enig - vi fyrte oss begge bare litt opp

[Lillemus]

Hvis du har lest godt nok, så finner du at jeg har samvær.

Men barnet overnatter ikke, siden det er litt dårlig plass.

Eller er ikke samværet godt nok, siden barnet ikke overnatter?

Hva er for liten plass? Mine to tantiser er hos sin far torsdag-mandag annenhver uke og han har kun en to-roms, dvs. at alle tre deler soverom de nettene så vidt jeg vet.

[Gjest tønne]

Dette er bare en foreløpig utregning. Det er ikke sikkert det blir bidraget. Sa trygdekontoret til meg. Sjekk summene og se at de stemmer med din inntekt nå.

Joa, alle summer stemmer.

Men, omregningen er jo frivillig, og jeg vil ikke kreve en omregning. Om barnets mor krever det er en annen sak - siden hun da får 1400 kroner mer.

Det hadde vært greit det - om jeg hadde hatt råd til 1400 kroner mer.

[naiv]

Jeg er enig i alt du sier og hvordan du tenker. Poenget mitt er bare at det hender vi tenker ting vi slettes ikke mener. Noen ganger er vi irrasjonelle vesen, og de fleste av oss har noen ganger i livet skammet oss over vår egoisme, vår trangsynthet, vår mangel på respekt ... for livet og for andre mennesker.

Men det er menneskelig å trå feil - det er menneskelig å ikke vite hva man skal gjøre og alt føles håpløst ...

Personlig kan jeg ikke huske at jeg har forbannet den dagen jeg ble mor - men jeg har sikkert gjort det men jeg HAR forbannet andre ting - og mistet det. Familiemedlemmer. Jeg sa til min bror, da jeg var 12 år, at jeg hatet han og at jeg aldri ville se han igjen. Det gjorde jeg heller ikke. Han døde på Tromsø sykehus 1 uke etterpå uten at jeg fikk bedt om unnskyldning eller sagt farvel.

Klart slike ting setter spor - og selvfølgelig påvirker det mitt forhold til andre mennesker. Jeg er temperamentsfull også i dag, men sier sjeldent eller aldri ting til andre mennsker som jeg ikke mener eller kan stå for.

Poenget mitt her er imidlertid at det MÅ da være mulig å se gjennom fingrene med et utsagn som så tydelig er preget av oppgitthet og frustrasjon. Du kan velge å tro at han gir faen i ungene sine pga den overskriften - eller du kan anta at dette er en spissformulering - for å illustrere hvordan han føler det.

Han er nok ikke den eneste som har forbannet det å ha blitt foreldre. Jeg kan tenke meg at mennesker som av en eller annen grunn ikke kan tilby sine barn verken omsorg, tilhørighet, økonomisk trygghet - av ulike grunner - kan føle det samme. Familier i krig, familier i fattigdom, familier som er sosialt utstøtt etc. Hadde de ikke hatt barn så hadde de heller ikke trengt å sett på at de led - at de ikke kunne gi dem det de så åpenbart trengte. Jeg snakker IKKE om tønne her - bare at jeg kan forstå dette i enkelte situasjoner. Depresjon gjør heller ikke ting bedre ...

At barn ikke blir lykkelig av materielle ting, men trenger nærhet, omsorg osv er innlysende. At det å være foreldre innebærer å ta upopulære avgjørelser er jeg heller ikke uenig i.

Jeg etterlyser bare at vi kan gi hverandre litt rom - rom til å få lufte frustrasjonen, sinne og sorgen - uten å bli halshugd.

Ok?

Jeg tror vel egentlig vi er enig - vi fyrte oss begge bare litt opp

Ok, ok :-) Men meningen med mitt første kvasse innlegg, var å gi ham en tankevekker og et spark bak. Slik jeg liker det selv :-)

[Dorthe]

Joa, alle summer stemmer.

Men, omregningen er jo frivillig, og jeg vil ikke kreve en omregning. Om barnets mor krever det er en annen sak - siden hun da får 1400 kroner mer.

Det hadde vært greit det - om jeg hadde hatt råd til 1400 kroner mer.

Det som er synd med disse bidragsreglene er at vi ikke forstår dem. Dermed klarer vi ikke å se hva som slår "feil" ut.

Jeg hadde 100 000 mer i år 2001 enn jeg kommer til å ha i sept og skjønner ikke hvordan jeg skal få gitt beskjed om det. Har ringt men ikke fått svar på trygdekontoret fordi de ikke visste.

[Gjest mammamor]

Det er svindyrt å ha barn. Du betaler ikke mer for ungen din enn andre folk som har ungen boende hos seg, men det virker som om du tror at du gjør det? Bidraget ditt dekker ikke barnehagen engang.

[Amiga]

Jeg har en sovesofa, jeg og barnets mor avviser at vi skal dele seng.

Jeg ser du har fått både ris og råd her, håper det ordner seg på et vis.